Carmen har jo av og til vist litt usikkerhet på fremmede mennesker, så i det siste har jeg prøvd å passe på at hun har fått truffet mange fremmede. Dette har jeg blant annet holdt på med på jobben de siste dagene, Det har jo vært så pent vær i det siste, så folk har sittet ute i lunsjen på jobben. Da har jeg benytta anledningen og tatt med Carmen bort til utebordene. Og jeg konstaterer med glede at det har bedra seg mer og mer. Synes nå hun har en veldig sympatisk måte å hilse på kollegane mine på - ikke redd, men heller ikke overdrevent interessert.MEN - å treffe folk som plutselig dukker opp på en øde skogsvei - se det, var noe helt annet! Det skjedde nemlig i dag i skogen - vi møtte en mor med sønn som var ute på sopptur. Dette syntes Carmen var dritskummelt, så hun både bjeffa og reiste bust. Hun roa seg jo etter hvert, men fortsatte å være litt skvetten. Mennesker i skogen er altså noe helt annet enn mennesker på et fortau…!
Skogtur i et helt nytt område i dag. Carmen løp løs med lina si. Hun har en annen måte å ta for seg terrenget på enn det Betty hadde. Hun har like stor fart og elsker å hoppe over stammer og bekker. MEN, hun holder mye mer kontroll på hvor jeg er hen. Det betyr at hun i liten grad forsvinner ut i terrenget. Hun løper gjerne fram og tilbake på stien, aldri langt uten å stoppe og ta kontakt. Og så vidt jeg gir henne et lite tegn, så kommer hun styrtende tilbake til meg.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar