30.09 Vakker høstdag

Været er fantastisk flott om dagen - klart og kaldt. I natt var det faktisk en kuldegrad!

Tok en tur på sosial trening på klubben i kveld. Alf hadde treninga og fokuset var ro. Vi satte oss i en ring på stoler/stolsekker. I midten hadde vi et bord med kaffe og twist. Så var det bare å forsyne seg for den som fikk hunden til å ligge eller sitte i ro mens den tobente gikk frem til bordet.

Nok en gang imponerte Carmen meg stort. Den lille hunden min lå/satt der som en prinsesse mens jeg kunne tusle rundt i mange minutter, til dels langt unna henne. Hun holdt øye med meg, men med unntak av et par ganger, så ble hun stødig på plassen sin. Og hun var helt rolig og tyst. Fantastisk! Skjønner nesten ikke hvordan hun har lært det! Det må bare være noe som funker mellom henne og meg, sånn at når hun skjønner jeg ønsker hun skal holde seg rolig ved stolen min, ja, så gjør hun altså det. Ellers skal jeg innrømme at dette nok var enklere å få til med såpass mange folk og hunder rundt. Hun er jo litt forsiktig når det gjelder fremmede, og ble nok litt “trykka”, sånn at hun rett og slett ikke ønska å gå vekk fra teppet sitt.

Hun fikk selvsagt masse belønning; - jeg var stadig innom og gav henne godbiter. Også fikk jeg litt kaffe og twist, da, siden hunden oppførte seg så eksemplarisk.

29.09 Siste rest ute

Vi tok en tur på Jeløya dyreklinikk i kveld for å få fjerna den siste halve melketanna som satt igjen. Dessverre fikk jeg ikke vært med inn og sett på selv om jeg hadde lyst til det. Men, det hadde visst gått greit. Så nå er Carmen definitivt ferdig med melketenner og tannskifte. Et sår ble det jo etter resten de måtte trekke ut, men det pleier jo å gro fort i munnen.
Jeg tok henne en tur på vekta der borte og den viste 17,5 kg, nå som hun altså er et par uker unna 6 måneder. Betty veide det samme på tilsvarende aldre, mens Selma veide 24 kg (og var for tykk!) da hun var et halvt år.

Etter “operasjonen” var selvsagt Carmen litt groggy og fornøyd med å få sove i bilburet sitt. Men, etter en kjøretur til Sarpsborg virka hun helt seg selv igjen og så pigg og full av energi at jeg tok sjansen på å ta henne med ut for å observere jakttreningen.

Kveldens trening var lagt opp som en simulert andejakt, med både tyst på post, lange ventepauser, skudd med hagle og henting av “vil” (dummys). Carmen og jeg forholdt oss roligst mulig på sidelinja og bare trente sitte rolig og være stille.

28.09 Valpekurs - siste; kveld 11

Carmen fikk være med i bil på kurs i Oslo sentrum i dag. Jeg sørga for å være tidlig ute, parkerte i parkeringshus, og dermed var vi i gang med kjempefin miljøtrening for Carmen. Ut i det digre parkeringshuset med masse bilder og støy. Videre opp på Oslo sentralbanestasjon, med masse folk med baggasje, tog, høye stemmer i høyttalerne, butikker osv. Jeg stilte meg midt blant folk og trente kontakt med Carmen. Det så ut som hun bare stengte resten av verden ute og fokuserte på meg. Kjempebra! En liten prinsesse, altså.

MEN - etter lunsj kom terrorprinsessen fram. Da jeg kom tilbake til bilen hadde hun maltraktert den fine madrassen hun har i buret sitt, bitt hull i skitrekket og dratt ut masse av fyllet. Sukk! Nå har hun altså vært daglig i det bilburet siden jeg hentet henne, og aldri rørt den madrassen. Hm. Lurer på om hun har kommet i en bøllefase, rett og slett.

Litt vemodig med siste kveld på valpekurset; - både fordi det har vært hyggelige kursdeltagere og fordi det har vært hyggelige/dyktige instruktører. Tusen takk Alf Roger og Vibecke - for veldig fine uker med masse læring! Dette tar vi med oss videre gjennom vinteren.
I dag var temaene innkalling, gå pent i bånd og en liten stund med “nei-trening”.

Jeg ble mest imponert (igjen) over hvor flink den lille hunden min er til å gå pent i bånd. Denne kvelden gjorde jeg to forsøk. For det første prøvde jeg å skifte fra retrieverbånd til halsbånd med halvstrup og kobbel. Umiddelbart etter skiftet var hun i ferd med å strene av gårde, hadde altså ikke oppfatta at DET båndet også betydde gå pent i bånd. Men etter å ha snakka litt rolig til henne, skjønte hun poenget, og fortsatte å gå pent.

Forsøk nummer 2 var fri ved fot. Jeg gikk med henne i kobbel, og innimellom slapp jeg bare kobbelet og lot det slepe i bakken. Det så ikke ut som det gjorde noen særlig forskjell, hun fortsatte å holde seg ganske tett til mitt venstre kne, også i vendinger. Men, det er klart, jeg skal hovedsakelig trene fot med kobbel, til hun kan det bedre. Men, gøy å prøve det ut litt. Hun virka jo voksen for oppgaven.

Fortsatt har jeg ikke kalt denne øvelsen for noe.

27.09 Smaken på rå egg

Jeg tok en tur på dugnad i dag - fjerning av piggtråd hos oppdretteren til Selma - der vi altså skal ha jaktkurs om 1,5 uke. Det er jo et par måneder siden Carmen var der sist, og hun var atskillig tryggere nå. Før de tobente starta jobben med piggtråden fikk Carmen løpe litt rundt og blant annet se på hønene som gikk inngjerda - noe hun var veldig fascinert over å se på. Hun fikk for øvrig smaken på rå egg, siden hun presterte å apportere et av de to eggene som ble plukket og lagt i en bolle. Så gikk egget i stykker og det smakte jo så godt så hun likeså godt “apporterte” det andre også…!

Til slutt fikk Carmen hilse på en grei voksen labradorhann. Hun syntes denne “onkelen” var riktig så gjev og prøvde en taktikk med blanding av sjarmoffensiv og litt mer direkte tilnærminger. Veldig morsomt å se på.

26.09 Bare nye tenner

Ja, dermed var den siste melketanna ute og hunden min er ferdig med sin første barndom. Alle nye jeksler og også fortenner og hjørnetenner har kommet fram, så hun har ingen tannmangel, i alle fall. Så gjenstår det å se om tannstillingen blir perfekt. Ellers sitter det dessverre igjen en bit av den siste hjørnetanna hun mista. Så nå er jeg etterpåklok og tenker at jeg burde ha reist og fått trukket den for noen dager siden; - den løsna jo ikke sammen med de andre. For, nå blir det sånn at jeg må dra og få trukket/fjerna resten som sitter igjen. Æsj!

Vel, kriteriene til oppdretter for å begynne apporteringstrening er ivaretatt; - ferdig med tannskiftet (eller en halv tann igjen…) og ca 6 måneder gammel. Carmen er nå 5,5 måned. Og i dag meldte jeg henne på jaktkurs! Det får jo selvsagt bli på hennes premisser med litt “babytrening” uten å overdrive….

Uansett - jeg tenker nå at jeg kanskje skal begynne med litt avleveringstrening inne etter hvert. Det prøvde jeg jo med Betty fra hun var liten, uten at det ble den helt store suksessen. Med Carmen har jeg altså kjørt en helt annen taktikk - ikke noe apporterings/avleveringstrening i det hele tatt før etter tannskiftet.

25.09 Appetittvekkende?

Sjekk alle de nye tennene!

Det er noe eget det å være hundeeier. Sånn som i dag f. eks. - jeg så fram til en hyggelig fredagskveld med god mat. Derfor ble Carmen tatt med på en skikkelig skogtur og fikk løpe litt rundt, trene litt på fot, og ble godt aktivisert før turen gikk til dagligvarebutikken for å handle inn ingredienser.

Jeg kunne formelig lukte herremåltidet da jeg var på vei ut av butikken, og åpna bildøra - og en STANK slo mot meg. Jeg rakk å tenke at jeg ikke helt visste om dette lukta dritt eller spy… Så skjønte jeg at det var begge deler. Carmen spiste jo “noe” på skogturen, og det var tydeligvis bæsj. Så kasta hun opp i bilen etterpå. Også spiste hun det igjen. Lekkert!?

24.09 Valpekurs kveld 10

Tilbake på Ekholt skole i dag. Dette ble kvelden da vi alle holdt på samtidig med å gå pent i bånd. Takket være at jeg har vært bevisst på dette fra Carmen var helt liten, gikk det ufattelig bra - synes jeg. Det jeg gjorde da jeg fikk hjem Carmen var jo alt annet enn å ta henne i bånd. Hun har for det aller meste gått løs med lina si på slep, og altså sluppet å få masse erfaringer på å gå feil i bånd. Så har jeg etter hvert introdusert selen som et alternativ når jeg er avhengig av mer kontroll over henne. I tillegg har jeg i det siste tatt i bruk retrieverbånd i de korte stundene vi trener fot.

Og den bevisste tilnærmingen får jeg positivt igjen for nå. Jeg er veldig overraska over at det går såpass greit å gå med henne i bånd. Betty var aldri i nærheten av å gå så pent i bånd som Carmen gjør etter noen få gangers øvelse.

MEN, det skyldes helt sikkert ikke bare treningsmetodene at det går bra; - Carmen er en helt annen hund. Hun er mye mer tilsnakkelig enn Betty var, er oppmerksom på hvor jeg er, ønsker å holde seg i nærheten osv. Selv om vi også har hatt enkelte “diskusjoner” i det siste når det gjelder forbudet mot å bite i båndet, f. eks.

23.09 Lydighetsstevne på senteret

Nytt besøk på Antrozoologisenteret i kveld. Der var det uoffisielt lydighetsstevne og stappfullt av folk, biler og hunder. Folk fra både Drøbak, Follo og Moss hundeklubb. Mao mange kjente å treffe.

Kjempebra miljøtrening for Carmen. Bra for henne å treffe andre hunderaser enn retrievere. Og bra med mye som skjedde av ekvipasjer som gikk fram og tilbake, merkebånd som flagra rundt ringene, hunder som bjeffa osv. Vi tilbrakte ca 1,5 time der og Carmen ble kjempesliten av det.

22.09 Flinke Carmen!

Nest siste av avdelingens fellestreninger i jakt denne kvelden. Etter neste tirsdag er det det private initiativ som råder. Og de som vil trene sammen får organisere selv.

Vi var på noen jorder i Råde. Og jammen fikk vi besøk fra avdeling Oslo - alltid veldig hyggelig.

Denne kvelden var jeg mektig imponert over den lille hunden min. Jeg vet nesten ikke hvordan hun har lært det, men hun er altså nærmest plutselig blitt SÅ flink til å gå pent i bånd - kall det gjerne en slags forløper til fot. Dessuten er hun kjempeflink til sitt og bli. Og disse tingene gjorde hun altså litt på siden av linja, ute på jordet, mens det ble kasta, skutt og andre hunder løp.
Hva hun var fokusert på? Meg, vel! Vi trente kontakt, belønna med godbit.

Tok pauser innimellom, hvor hun bare fikk lov å gå rundt og slappe av i selen sin.

Grunnen til at det går så bra er selvsagt at hun ikke har noen som helst slags forventninger til at noe av det som skjer skal angå henne. Hun har aldri trent apportering. Hun tror livet er sånn at hun er et sted der det er mange andre hunder og folk og de kaster, skyter og løper. Mens, hun sitter stille og trener kontakt.

21.09 Valpekurs kveld 9 Spor

Kveldens valpekurs var viet til spor, så vi møttes ved lavvoen på Dillingøy. Delte oss inn i 5 grupper og ble med hver vår medhjelper ut i skogen; - altså 3 ekvipasjer i hver gruppe. Hver hund fikk gått 2 korte spor.

Det første sporet til Carmen prøvde jeg for første gang slepespor. Bandt en pølse i en hyssing og slepte den etter meg i sporet ut i skogen, altså uten godbiter. Det gikk i grunn sånn som jeg hadde forestilt meg - hun hadde altfor høyt tempo. Ingenting i veien med motivasjonen, for å si det sånn!

Spor 2 gjorde jeg sånn som jeg pleier. La godbiter underveis, pinne bare i slutten og belønning med pølse når hun fant pinnen. Tempoet gikk betraktelig ned, siden hun måtte være nøyere for å finne godbitene og stoppe litt opp for å spise dem. Har sett henne flinkere med pinnen i sporslutt tidligere, men settingen denne gangen var jo litt ny for henne.

Kvelden ble avslutta med bål og grilling av pølser - skikkelig koselig!

Nedtelling av tenner - fortanna datt ut i dag, så nå er det kun én melketann igjen - hjørnetanna oppe på venstre side. Den er både blå og rosa og veldig løs, og den nye tanna er på vei ut……

20.09 Tre hjørnetenner ut

Jakttrening med gjengen på jordet i dag - også. Vi fikk både regn og sol i løpet av de ca 3 timene vi holdt på.

Fikk se den søte lille valpen til Marita i dag - lille Duva importert fra England. Den sov som en liten engel i buret sitt, også satt den på armen og bare var søt rett og slett. Ca 4 kg - tenk at Carmen også har vært så liten!

Ellers trente Carmen og jeg litt fot og litt kontakt på jordet. Det med å gå fot i retrieverbånd går bedre og bedre. Jeg prøver jo også til å få henne til å forstå at når retrieverkobbelet kommer på, så er det faktisk forbudt å snuse i bakken. Utfordrer henne litt innimellom ved å først la henne gå løs med lina på slep. Så koble henne med retrieverbånd og gå pent på det samme stedet som hun nettopp har løpt løs.

Ellers fungerer det stadig utmerket å bruke sele når vi skal forflytte oss uten å trene gå pent. Veldig bra både for henne og meg å få klare skiller på når hun skal gå pent og når hun ikke trenger å gjøre det.

I løpet av dagen i dag datt 3 av de 4 melketannshjørnetennene ut! Veldig bra!. Nå gjenstår bare 2 stk melketenner; en fortann og en hjørnetann

19.09 Nedtelling av tenner

Nå går det fort unna på tenna, her - de siste to dagene har de to siste jekslene i overkjeven falt ut. Carmen ser nå veldig tannlaus ut, stakkar. Det er et skikkelig opphold mellom tennene midt i både over- og underkjeven der det en gang var 4 jeksler. De nye har så vidt begynt å titte fram nede, og oppe er det bare sår etter melketennene. Jeg kan høre når hun spiser at hun ikke akkurat får tygd maten om dagen.

Den siste fortanna er veldig løs, den detter ut når som helst. Alle hjørnetennene er også løse og blårosa. Dessuten er de nye hjørnetennene i ferd med å bryte gjennom. Akkurat hjørnetennene er jo de mest spennende - om de faller ut normalt. Med Betty måtte jeg få trukket den ene og trodde lenge jeg måtte dra å få trukket den siste også. Som jeg har skrevet før, Betty var ferdig med tannfellingen da hun var 20 uker. Carmen er nå snart 23.

Synes det hjalp betraktelig på ånden til Carmen å bli kvitt de fire jekslene.

Ellers synes jeg, som med Betty, det er helt utrolig hvordan disse valpene går på tyggeben med dødsforakt til tross for løse tenner, gummer uten tenner, og sår etter tenner. Virker ikke som det gjør så veldig vondt…!

18.09 Kanotur

Bildene er tatt av Kari Hansen ved en tidligere anledning

Carmen og jeg fikk bli med på kanotur på Tunevannet i dag. Carmen fikk også låne en neoprenvest, og flytevest har hun jo. Fikk ikke tatt bilde av henne, men legger ved et bilde av Emma og Ida med neopren - og flytevest. Dessuten et bilde fra da Kari passa Carmen - så kan en jo se hvor søte de er sammen. Hun er for øvrig større nå enn på bildet, snart er hun like stor som Ida.

Vel, det var padleturen. Jeg holdt Carmen i kanoen mens de andre to fikk svømme en halvtimes tid. Så gikk ferden tilbake til bredden, og jeg slapp Carmen uti, kanskje 100 meter fra land. Og hun svømte fint og raskt inn til bredden. Hun strevde litt med å komme seg gjennom noe siv og kvist, men gav ikke opp og kom gledesstrålende i land.

Også fikk hun løpe litt sammen med Ida og Emma - det går veldig fint. Ikke noen hardhendt herjing - Ida og Emma begynner å bli vant til den lille svarte sprettballen.

17.09 Valpekurs kveld 8

I dag hadde vi bytur på valpekurset - møttes på Moss jernbanestasjon. Etter at hele gjengen på 15 ekvipasjer hadde fått samla seg på perrongen gikk én og én ekvipasje den litt skumle overgangen over jernbanelinjene. Tror jeg syntes det var vel så nifst som Carmen syntes, jeg har jo litt høydeskrekk og er ikke så glad i sånne “gjennomsiktige” trapper.

Over på den andre siden gikk ferden videre først langs kanalen, på en brygge med litt bevegelse i og med båter som kjørte forbi. Og videre gjennom bytrafikk til Nesparken og den store elgstatuen der. Carmen stortrivdes med å være på tur med hele gjengen. Hun fantes ikke redd for noe av det vi møtte underveis, med unntak av trappa, sp, altså var litt skummel.

Vi samla oss på plenen i Nesparken og trente kontakt, samt sitt og bli. Det var jo flust med forstyrrelser, der midt i byen. Så var én og én ekvipasje framme ved elgstatuen, for å se om hundene reagerte på den. Der stod Vibecke klar med godbiter for å ufarliggjøre statuen. Da det var Carmens tur var det en haug med barn som kom løpende og ville både klatre på statuen og hilse på valpen. Hun syntes nok ungene var skumlere enn statuen, men virka egentlig ikke så veldig opptatt av noen av delen. Hun virka mest opptatt av alle luktene de forrige hundene hadde etterlatt seg i området.

Etter et par timer gikk ferden tilbake til jernbanestasjonen. Da vi kom hjem ble det nok en kveld med en svært rolig hund.

16.09 Antrozoologisenteret

Jeg har tenkt på det helt siden jeg flytta til Ås, og i kveld gjorde jeg alvor av det - jeg tok meg en tur på hundesenteret her - eller Antrozoologisenteret, som det heter.

Og jeg traff opptil flere kjente i løpet av de to timene jeg var observatør. På valpekurset klokka 18 traff jeg kollega Marit som er der med støvervalpen sin. På grunnkurset klokka 19 traff jeg en nabo som har blanding av labrador og pointer. Også traff jeg jo både Kjersti og Malin som dukka opp litt før kl 20 til lydighetstrening.

Jeg lurer altså på om jeg skal begynne å gå her i Ås på noen lydighetstreninger de dagene det ikke skjer noe fristende i Østfold. Selvsagt må jeg jo i et ikke-jakt miljø bare gjøre ting på min måte. Jeg skal verken bruke klikker eller jobbe for å gire opp hunden på noen som helst måte. Men, det er i hvert fall et hundemiljø tilgjengelig “rett utenfor stuedøra”, så det går jo an å sjekke ut hvordan det funker. Også er det jo litt lettere når en har blitt litt kjent med noen av dem som er med i miljøet her.

For Carmen var det en kveld med store inntrykk. Hun så opptil flere hunderaser hun aldri har sett før. Det rareste hun (og jeg?) så var en skotsk hjortehund. Den var jo på størrelse med en kalv! Carmen så oppriktig overaska ut, som om hun tenkte “….det var da som bare! Det er jo faktisk en hund?!” Det skumleste hun så var en Bearded Collie - den skjønte hun visst ingen ting av. Det var jo bare masse pels, også rørte den på seg. Men, fra å ha reist bust og bjeffa en del, var hun til slutt helt borti hunden og fikk også snuse på den.

Grei erfaring, altså - for henne å få sett noen nye raser, og lagt de til i gjenkjennelsesrepertoaret sitt.

Hjemme igjen sov hun godt i biabedden sin, sliten etter kveldens opplevelser.

15.09 Fellestrening på jordet

Carmen

Sporty

Nero

Ida

Iver

Sudden

Mio

Fellestrening jakt var på jordet hos Kari i dag.. En fin gjeng møtte opp i det fantastiske høstværet vi har nå om dagen. Det må jo bare nytes. Tilskuere hadde vi også - med kuene som går på beite der borte.

Oppstarten på treninga var jaktlydighet. Og da tok jeg faktisk sjansen på å ta med Carmen dit de andre var. Carmen og jeg trente kontakt og sitt og bli ganske nært de andre hundene. Og hun var SÅ flink. Satt helt stille og så på meg, mens det ble kasta dummyer av de rundt meg, og de andres hunder løp. Carmen holdt blikket mitt og satt der pent og venta. Og helt rolig var hun også, ikke noe stress.

Ellers gikk vi litt for oss selv, og veksla på å trene gå pent og at hun fikk gå løs, eller i selen sin. Trente også så vidt litt nærsøk. Pluss at hun også denne treninga fikk stå litt bundet opp og bare kjede seg.

En begivenhetsrik kveld, med andre ord.

14.09 Valpekurs kveld 7

To jeksler datt ut i dag, dermed er det 7 melketenner igjen…

Carmen og jeg trener nå daglig flere små økter på at hun skal gå pent i bånd. Det er bra jeg har vest med store lommer, for nå er det mye som skal være med ut på tur. Jeg har altså flere alternative ting å ha på henne - halsbånd med line på slep når hun går fri, - retrieverkobbel når hun skal gå pent/fot og sele med lærkobbel når hun må være kobla, men kan få gå og snuse.
I tillegg har det jo blitt så mørkt om kvelden nå at jeg vil ha på henne refleksvest, i hvert fall når hun går løs. Ja, det er litt mye “greier” å holde orden på….

Noe annet vi har begynt å trene på i det siste er oppstarten til dirigering med forstyrrelse. Det høres kanskje avansert ut, men er bare helt i startfasen foreløpig. Jeg legger ut en godbit i skåla bak henne. Hun er jo fra før vant med å bli sendt utover, bakover og til siden mot matskåla. Nå har jeg også introdusert en dummy som jeg legger foran henne, ved bena mine. Og den skal hun altså ikke ta; - hun skal snu seg og løpe ut til matskåla på mitt utsignal.

De første par gangene lurte hun, kikka på dummyen og kikka på meg, men så gikk tydeligvis lyset opp og hun spant rundt og bort til matskåla. Etter å ha gjort dette noen ganger introduserte jeg også sidelengs dirigering, med en dummy på den siden av henne hvor ikke matskåla var. Det gikk helt suverent. Jeg skal selvsagt ikke gjør mye av dette, men må jo sjekke ut “hvor hun er” innimellom.

Valpekurset i dag ble avvikla på Jeløya dyreklinikk, med helseforedrag av Ruth Anne som er veterinær der. I tillegg fikk vi omvisning på den moderne og store klinikken, med blant annet egen røntgenolog og en avansert avdeling med MR, CT og ultralyd i tillegg til vanlig røntgen. Dessuten har de rehabiliteringsavdeling i kjelleren, med svømmebasseng og vanntredemølle.
En litt kjedelig dag for Carmen, altså, hvor hun var mye i bilen. Men, vi gikk litt tur og trena litt i forkant av foredraget, og hun ble lufta underveis.

Til slutt i dag fikk vi høre litt om hvordan “spordagen” om en uke skal gå for seg.

13.09 Carmen fyller 5 måneder

Jennie

Sol

Ida

Lille hoppetusse er 5 måneder i dag, tenk det - utrolig hvor tiden flyr! Hun veier nå ca 16 kg. Har mista et par jeksler i det siste, så nå er status at hun har 9 melketenner igjen å miste - 4 jeksler, 4 hjørnetenner og en fortann (høyre oppe). Jekslene er misfarga og særlig de nede er løse. Men, hjørnetenner og fortanna sitter bom fast og er ikke blitt misfarga. Kan heller ikke se noen nye tenner som bryter ut. Hun har dårlig ånde pga tannfellingen, pluss at det selvsagt klør, gjør vondt og er ubehagelig. Så, jeg gleder meg til alle melketenner er ute….

Og status ellers - Carmen er fortsatt en elskelig og myk liten hund, som er så glad, så glad hele tiden. Og veldig opptatt av meg. Hun er veldig førermyk og fortsatt ikke nødvendig å snakke hardt til. Hun finner ikke på noe galt inne, det har hun jo aldri gjort, - veldig lett å ha med å gjøre. Ute holder hun seg i nærheten, og kommer stort sett alltid på innkalling.

Har vi noen utfordringer, da? Jeg merker at jeg stadig vekk må passe på å miljøtrene henne, for hun er litt vek og kan bli skremt av bagateller. En hund som bjeffer i det fjerne kan skremme henne, så lenge hun ikke ser hvem som bjeffer. Hun kan også være litt skeptisk til fremmede mennesker som kommer brått på, og kanskje særlig når det gjelder barn. Så der må jeg også bare “pøse på” med erfaring på folk, også regner jeg med at den usikkerheten vil bli mer og mer borte.

Treningsmessig har jeg vel den største utfordringen når det gjelder at hun har lyst til å hoppe, men jeg synes dette har blitt bedre etter at vi begynte på valpekurset og har begynt å trene kontakt litt mer strukturert.

Den siste utfordringen er at hun kan finne på å pipe og sutre litt når hun kjeder seg. Av en eller annen grunn var akkurat det faktisk noe Betty aldri gjorde. Betty som hadde så mye annet rart for seg - hun pep faktisk aldri. Hittil har jeg stort sett ignorert det, men tenker at jeg etter hvert får gå inn og stille krav om at piping er forbudt, uansett hvor kjedelig det måtte være. Nå er hun jo gammel nok til ikke å måtte på do så ofte, og vel også gammel nok til å forstå hva jeg reagerer på…?

-------

Hadde jakttrening med gjengen i dag - faktisk var det 7 ekvipasjer pluss meg. Carmen og jeg trente noen korte økter med gå pent/fot i retrieverkobbel litt på avstand fra de andre. Akkurat dette går bedre og bedre - det var noe som løsna da jeg begynte med sele på henne. Også er det selvsagt et poeng med korte, korte treningsøkter - tenke kvalitet og ikke kvantitet.

På treninga prøvde vi ut det nye leketøyet til Vibecke - en dummyskyter kjøpt hos Vegar N på Mesterskapshelgen. Det smalt godt og dummyen gikk kjempelangt! Og Carmen var helt superkul. Hun brydde seg ikke om verken smell, dummyen som fløy eller at de andre hundene løp, Var helt rolig.