Det er 15 år siden Carmen
kom i hus. Carmen varen ekstremt enkel valp. Hun prøvde aldri å ødelegge noe,
helt uten at jeg hadde hundesikra leiligheten. HVIS hun mot formodning, var i
ferd m å gjøre noe galt, var det nok å kremte lavt, så gjorde hun det aldri på
nytt. Hun satte aldri tenna i fingre eller klær.
Jeg merker at jeg er 15
år eldre. Så skal det også sies at inkludert Petra som jeg henta for 11 år
siden har jeg hatt fem valper/unghunder i drøye 8 av de 11 årene, noe som helt
klart har tatt en del energi. Dvs, jeg regner Petra som «overvåkningsavhengig»
hele livet hennes og dermed i kategorien valp/unghund.
Det mest slitsomme med
Rakel er at hun i våken tilstand ustanselig er på jakt etter noe å sette tenna
i, spesielt virker det som hun er tiltrukket av trematerialer. Jeg regner meg
som dronningen av kompostgrinder og har som vane å valpesikre leiligheten
grundig. Men, dette har altså ikke vært nok når det gjelder Rakel.
Spisestuebordben, lister og kjøkkeninnredning er spennende for henne å gnage
på. Dermed har det blitt sikring av kjøkkeninnredning med metallplater. For
tiden grubler jeg på hvordan jeg skal sikre bordbena. Jeg har prøvd å kle dem
med tomflasker, men det funka ikke helt, siden Rakel da ble veldig opptatt av
dem.
Selv om hun har diverse
leker og tyggeben tilgjengelig, kan hun godt vrake alle sammen og heller velge
å tygge på et kvisthull i et terrassebord, for eksempel. I sånne settinger kan
jeg kjenne på at jeg er sliten
På kvelden tok Rakel og
jeg en skogtur, inkludert en lang stund hvor vi bare satt og nøt skogens ro.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar