fredag 24. mai 2024

22.05 Bad, tur og dobbel sykemelding

 



Dagen starta med et treff med en venninne og valpen hennes ved sjøen. Rakel nøyde seg med å vasse og leke i vannkanten, mens Flaten tok noen svømmetak. Vi avslutta med kaffe og kokosboller på svabergene. FOR en deilig start på dagen!

Med valpen godt aktivisert fikk Joy og jeg et par timers stolpejakt i Knardal i Frogn. Mye røtter og sten i stiene, men ikke noe verre å gå enn mange andre steder jeg har gått tur. Ingen skader underveis.  




Rakel har haltet litt på et forben og jeg var heldig og fikk kjapt time hos den flinke kiropraktoren vår. Etter turen med Joy var Rakel til behandling og kiropraktoren fant skikkelige låsninger venstre side nedre nakke og høyre side bakre lend og bekken. Egentlig er det jo merkelig at det ikke skjer noe oftere med disse energiske og aktive jaktlabvalpene. Nå har vi fått noen øvelser vi skal gjøre hjemme og ny time om ti dager. For øvrig oppførte Rakel seg som en liten engel under behandlingen.

Rundt kl 21 på kvelden begynte min venstre fot å kjennes merkelig. Og da klokka var blitt 22 var jeg ikke i stand til å ta støtte på foten i det hele tatt. Jeg halta/hinka rundt og fikk raskt veldig vondt i det overbelasta høyre kneet (som jeg har en svakhet i fra før). Jeg diagnostiserte meg selv til akutt senebetennelse i foten. Behandling: Is, NSAIDS og kompresjon. Og selvsagt ro. Dermed går helgens planlagte kenneltreff dessverre i dass. Jeg hadde gledet meg veldig til å treffe Willowridge-folket og endelig få gitt Joy litt trening og fokus. Istedenfor feriedag i morgen blir det altså sykedag.

Det var med svært store problemer jeg i det hele tatt klare å komme meg ut i hagen og få lufta hundene på kvelden. Og da jeg la meg, var jeg sikker på at jeg ble nødt til å dra til lege og få satt kortisonsprøyte neste dag, og at jeg måtte skaffe meg krykker. Jeg sov fryktelig dårlig om natta, men da jeg stod opp var heldigvis foten vesentlig bedre. Dessuten hadde fastlegen ikke ledig time før om en ukes tid, så alternativet var å dra på legevakta og vente i timevis. Og jeg trodde ikke de ville gjøre annet enn å skrive ut NSAID, som jeg har fra før. Som enhver flerartsmedisiner (veterinær) med respekt for seg selv, oppsøker jeg jo ikke en énartsmedisiner (human lege) med mindre jeg mener det er noe å hente.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar