Dagen starta med et treff
med en venninne og valpen hennes ved sjøen. Rakel nøyde seg med å vasse og leke
i vannkanten, mens Flaten tok noen svømmetak. Vi avslutta med kaffe og
kokosboller på svabergene. FOR en deilig start på dagen!
Med valpen godt
aktivisert fikk Joy og jeg et par timers stolpejakt i Knardal i Frogn. Mye røtter og sten i stiene, men
ikke noe verre å gå enn mange andre steder jeg har gått tur. Ingen skader
underveis.
Rakel har haltet litt på et forben og jeg var
heldig og fikk kjapt time hos den flinke kiropraktoren vår. Etter turen med Joy
var Rakel til behandling og kiropraktoren fant skikkelige låsninger venstre
side nedre nakke og høyre side bakre lend og bekken. Egentlig er det jo
merkelig at det ikke skjer noe oftere med disse energiske og aktive
jaktlabvalpene. Nå har vi fått noen øvelser vi skal gjøre hjemme og ny time om
ti dager. For øvrig oppførte Rakel seg som en liten engel under behandlingen.
Rundt kl 21 på kvelden begynte min venstre fot å
kjennes merkelig. Og da klokka var blitt 22 var jeg ikke i stand til å ta
støtte på foten i det hele tatt. Jeg halta/hinka rundt og fikk raskt veldig
vondt i det overbelasta høyre kneet (som jeg har en svakhet i fra før). Jeg
diagnostiserte meg selv til akutt senebetennelse i foten. Behandling: Is,
NSAIDS og kompresjon. Og selvsagt ro. Dermed går helgens planlagte kenneltreff
dessverre i dass. Jeg hadde gledet meg veldig til å treffe Willowridge-folket
og endelig få gitt Joy litt trening og fokus. Istedenfor feriedag i morgen blir
det altså sykedag.
Det var med svært store problemer jeg i det hele
tatt klare å komme meg ut i hagen og få lufta hundene på kvelden. Og da jeg la
meg, var jeg sikker på at jeg ble nødt til å dra til lege og få satt
kortisonsprøyte neste dag, og at jeg måtte skaffe meg krykker. Jeg sov
fryktelig dårlig om natta, men da jeg stod opp var heldigvis foten vesentlig
bedre. Dessuten hadde fastlegen ikke ledig time før om en ukes tid, så
alternativet var å dra på legevakta og vente i timevis. Og jeg trodde ikke de
ville gjøre annet enn å skrive ut NSAID, som jeg har fra før. Som enhver
flerartsmedisiner (veterinær) med respekt for seg selv, oppsøker jeg jo ikke en
énartsmedisiner (human lege) med mindre jeg mener det er noe å hente.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar