Selv om venstrefoten var
vesentlig bedre i dag, kjentes høyre kne ikke bra i det hele tatt. Dermed ble
det litt sakte fart på hundetreningen, Joy fikk faktisk klare seg uten tur og
Rakel og jeg tok en liten tur i skogen hvor Rakel fikk drive med litt
gjørmesport.
Jeg holder jo ikke BARE
på med hundetrening. Og i dag kan det passe å fortelle litt om bambus-prosjektet.
Her er bilder av hvordan den store bambusen min så ut før denne vinteren - og de visne restene.
Jeg har i mange år vært
stolt av mine fine bambus i hagen. En diger en på ca 4 meter som en del av
hekken mot en nabo og to hekker på ca 2,5 meter mot gangstien. Vel, i vinter
døde alle plantene. Eller, dvs, absolutt døde er de vel ikke, det er noen få
grønne blader å spore, så det er vel liv i røttene. Men, det var ikke til å
komme i fra at eneste løsningen var å klippe ned det visne. Ingen kjapp jobb,
akkurat. Og med en liten valp som må sysselsettes og overvåkes har det ikke
vært helt lett å få det til. Men, jeg har tatt en liten bit av jobben av gangen
og kjørt flere lass med vissen bambus til gjenvinningsstasjonen.
Noen dager har Rakel
måttet vente litt i bilen i skyggen på P-plassen etter tur, og andre dager har hun
fått noe å tygge på i hagen mens jeg har holdt på på den andre siden av en
kompostgrind.
Selv om noen få stilker
har fått stått igjen i hekkene ble det stusselig mye innsyn. Og jeg vet jo av
erfaring at det tar mange år før bambusen gror opp. Dessuten koster det
selvsagt penger å investere i nye planter og litt kjipt å tenke på at de kan dø
de også. Det vil også være en stor jobb å grave opp de gamle røttene.
Jeg landet derfor på å
bare la de gamle røttene være og vente og se om noe vokser opp for de to
hekkene, I tillegg har jeg investert i levegger av bambus på rull. Ble veldig
fornøyd med resultatet og håper at festeanordningen jeg har fått til ved å
bruke kompostgrindene fungerer, altså at de ikke blåser ned.
---
Rakel fyller 3 måneder i
dag og hun er alt jeg kan ønske meg av en valp på den alderen. Hun sover hele
natta, med unntak av noen netter nå hvor det rett og slett har vært for varmt
for oss alle sammen. Hun er myk og «føljsam», samtidig som det er krutt nok i
henne til ikke å gå i kjellern av litt korreks. Hun er trygg og tillitsfull
ovenfor fremmede mennesker, og veldig avslappa til alt av lyder og opplevelser
i miljø. Hun er veldig flink til å gå pent ved foten, blitt ganske god på sitt
og bli og reagerer fint på fløyta, både innkalling og stopp.
Hun har lært seg omvendt
lokking og håndtarget. Hun har så vidt begynt med å komme og levere leker til
meg og hun er veldig flink til å vente pent på at jeg setter ned matskåla. De
siste par ukene har det ikke vært noen ulykker inne, så hun kan vel sies å være
husren.
Hun er kosete og liker å
sitte pent foran meg å slikke meg forsiktig i ansiktet eller ligge avslappa på
ryggen i fanget. At hun er destruktiv og litt slitsom for Joy, er en naturlig
fase, som vi sikkert kan le av om noen måneder. Og så er hun jo veldig søt og
pen, da!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar