12.05 Flere hobbyer

 

Føler meg privilegert som har kunnet kose meg hele helgen med å dra på besøk, sitte på terrassen og nyte solen og dessuten drive med fire fine hobbyer: Hageblomster, Hunder, Fotografering og Stolpejakt.

Etter noen turer til gartnerier, ble statusen til slutt 67 planter - 18 Blomkarse, 11 Fuksia, 8 Nellik, 6 Flittig Lise, 5 Hengebegonia, 4 Silver Falls, 4 Hortensia, 3 Anemoner, 2 Klematis, 2 Ynder, 1 Blodbeger, 1 Georgine, 1 Bougainvillea og 1 Petunia. Så var det om å gjøre å sysselsette lille valpen med noen annet, sånn at jeg fikk planta alt sammen. Det er SÅ deilig å gå rundt i hagen, eller sitte på terrassen og se på alle de vakre fargene.

Også i dag kombinerte jeg stolpejakt med tur med hundene – Høytorp med Rakel og tursti langs Mysenelva med Joy. Jeg er stadig imponert over lille Rakel. Én ting er at hun er veldig tilgjengelig og interessert i å hilse på de som vil hilse på henne, men hun har også en veldig fin måte å ta kontakt på. Ikke noe stress eller kaos, bare stille og pent, enten det er barn eller voksne. Hun fikk en stor dose miljøtrening på Høytorp i dag. Der var det både hundeutstilling, amcartreff, fest, mange som drev med Frisbeegolf og Stolpejakt.

Rakel er absolutt en håndfull – meget energisk og destruktiv. Med andre ord, som forventa av en labradorvalp. Hun er en «graver» og det ser jeg på kennelsiden at flere søsken er også. Dette gir seg selvsagt utslag i skogen, Rakel har vært vanvittig kjapp med å herme Joys graving etter løpekuller. Dessverre er det et daglig tema i hagen også. Det er virkelig om å gjøre å ha et meget interessant alternativ tilgjengelig for å unngå at hun graver. Inne er det tredetaljer som er mest interessante. Nå er jeg etter hvert en ganske erfaren labradorvalpeier, så jeg blir ikke fortvilet av destruksjonslysten. Jeg VET at det går over. Jeg vet også at det går veldig mye fortere over hvis valpen IKKE lykkes i å ødelegge. At den altså ikke skaffer seg sånne ødeleggelsesbilder i hodet. Så, det er om å gjøre å passe på¨.

Valpegalskapen er en fase. Mye viktigere er det jeg allerede ser av mentaliteten og personligheten hennes. Og den er virkelig over all forventning. Mulig at vaktinstinktet rent læringsteoretisk ikke utvikles før senere i hundens liv. Men, jeg har hatt nok valper til å se sammenhengen mellom hvordan de reagerer/varsler på ting som små valper og hvordan de vakter som unghunder. Og, som nevnt tidligere Rakel har ingenting av den type atferd. Tror seriøst jeg aldri har likt personligheten til en hund så godt. Hun har tatt meg med storm, jeg digger denne lille hunden.