15.05 Rakel har fått seg en venninne

 

Jeg stod opp tidlig i dag, sånn at jeg rakk en tur til et tjern med fin sandstrand med Rakel før hjemmekontoret. Dette tjernet har jeg tatt med mine tre siste valper til – Tora, Peder og Clara. Alle de tre nevnte hadde en voldsommere/tøffere personlighet enn Rakel, på godt og vondt. Det er ingen som helst tvil om at en litt mildere personlighet som Rakels passer meg mye bedre.  

Felles for de tre nevnte var at de med minimalt med tilrettelegging gav seg i kast med elementet vann og svømte ganske kjapt. Selv om de alle sammen hadde erfart å svømme andre steder, tok jeg dem likevel med til tjernet for å få mengdetrening på stressfri svømming, altså uten noen vanskelige kanter sånn det ofte er på myrtjern. 

Ingen mennesker til stede, så jeg vassa ut ikledd shorts og badesko – og med fiskepudding-godbiter. Rakel vassa til hun nesten mista taket i bunnen, men da var ikke godbitene fristende nok for å legge på svøm, så hun snudde inn til land. Helt greit, vi kommer tilbake til denne stranda ved en senere anledning.  

På ettermiddagen var det nok en gang blitt veldig varmt, så jeg tok med begge hundene til den lille (ganske gjørmete) dammen i nærheten. Joy storkoste seg med å svømme rundt og rundt, og Rakel holdt seg på bredden og vassa. Og hadde nok veldig lyst til å komme seg bort til Joy, men turte altså ikke. 

Rakel har fått seg en venninne. Vi eierne kunne fornøyd observere hvordan jaktgolden Alba og jaktlabrador Rakel lekte helt fantastisk sammen på sitt første møte i går.  Riktignok er Alba et par kg tyngre og 3-4 uker eldre, men leken fungerte kjempefint. Jeg ble faktisk litt rørt av å se på dem. Så hyggelig for Rakel med en som vil leke med henne, ikke bare gamle Joy. De virka ganske så jevnbyrdige og var veldig opptatt av hverandre. Det er helt fantastisk å ha venninner med valper like i nærheten. Bra å kunne hjelpe hverandre med pass og kjempegøy å kunne trene sammen når vi kommer så langt. 

Etter en stund med lek, dro vi til Ås jernbanestasjon hvor vi altså tok toget til Ski. Rakel har jo tidligere trent litt på bymiljø og også vært på togstasjonen og hørt på togene, men jeg var likevel nysgjerrig på hvordan hun ville reagere på å sitte på et tog, en stor stasjon som Ski og nytt bymiljø. 

Jeg er helt ubeskrivelig fornøyd med lille Rakel – som er SÅ trygg både miljømessig og sosialt. Helt upåvirka av de skrikende lydene fra toget, gikk pent ved siden av meg både på og av toget. Heisen med glassdørene på Ski gikk kjempefint. Dessuten observerte jeg at hun oppførte seg litt sånn jeg husker Peder gjorde når han så noe underlag han ikke hadde gått på før, for eksempel kumlokk. Rakel reagerte altså med nysgjerrighet og ikke redsel. Ville bort og undersøke, tråkke på. 

Massevis av folk var det selvsagt også på stasjonen. Blant annet kom en svaksynt dame bort til oss og lurte på om de to valpene var søsken. Det skjønner jeg godt at en kan ta feil av. De er veldig like i fargen og kan jo se ganske jevnstore ut. 

Etter togturen avslutta vi med litt mer lek i hagen og så kunne jeg dra videre med en fornøyd valp. Dermed ble det en kveldstur til Holmlia og stolpejakt med Joy.