Først litt refleksjon om
dette med måltider. Jeg har «i alle år» tilstrebet at det er ro og passivitet i
forkant av måltidene. Hos meg får ingen «gale» hunder mat. Mens jeg bare hadde
Carmen prøvde jeg å somle så mye på kjøkkenet at hun gjerne sovna før jeg satte
ned matskåla. Jeg fant fort ut at med to hunder var ikke dette regimet så lett
å få til. Så, nå nøyer jeg meg med ro og avslapping og venter ikke på at begge
skal sovne.
Da Rakel flytta inn her,
var hun helt hysterisk ifm foring. Hun klatra oppover kjøkkenbenken og prøvde å
få tak i matskåla jeg holdt i hånda. Etter en periode med trening på autositt
med matskål og godbit, har hun nå blitt superkul. Når jeg kommer med matskåla,
setter hun seg bom ned og rører seg ikke. Det er bare å sette skåla foran
henne, og hun spiser pent.
For første gang i livet
er jeg i streik. Rakel fikk være med på streikemøte utenfor arbeidsplassen på
Ski. Hun tok det helt med ro at det var en haug med fremmede mennesker med
refleksvester, og satte pris på kosen og oppmerksomheten hun fikk.
På kvelden begynte Rakel
og jeg på valpekurs. Rakel syntes det var litt vanskelig med mange spennende
valper tett på, selv om hun aldri har fått herje med hunder vi treffer
gatelangs, hadde hun nok noen forventninger knytta til venninna Isa som også
var der.
Batteriet var ganske så flatt
da vi kom hjem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar