Jeg har med valp etter
valp fulgt et regime med å først lære hunden innkalling på fløyte og så ta litt
innkallingsfløyte-fri i en periode hvor jeg har lært inn stoppfløyta – for ikke
å forvirre valpen med to forskjellige fløytesignaler. Med Rakel konstaterte jeg
kjapt at å kalle henne inn uten fløyte fungerte mye dårligere. Dermed testa jeg
ut å fortsette med innkallingsfløyte samtidig som jeg økte på med innlæring av
stoppfløyte. Og det fungerer aldeles utmerket. Det virker som hun forstår forskjellen
med det samme.
Ja, vi har altså begynt
med stoppfløyte. Jeg starter på veldig nært hold og etter hvert utvider jeg avstanden
til hunden, men skynder meg inntil henne og belønner med godbit. Bare med
godbit. Jeg holder ikke på med noen tennisball når jeg lærer inn stoppkontakt.
Det er to grunner til å unngå ball. For det første vil jeg ikke blande sammen
jaktfunksjon og flokkfunksjon. I innlæringen vil jeg bare aktivere
flokkfunksjonen og ikke ha inn noe jakt. For det andre vil jeg ikke blande inn noen
apportering med de potensielle «konfliktene» eller feilatferdene en kan få.
På kvelden ble det felles
tur med begge hundene. Joys kommentar til disse bildene er at hun noen ganger
kan en bli litt lei av en slitsom «lillesøster».
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar