31.05 Første gang på buss og første gang på frivillig svømmetur

 

Med en liten valp er det veldig mange «første gang». I dag skulle bilen på verksted og dermed ble det buss hjem og så buss inn til sentrum for å hente bilen på ettermiddagen.

Rakel sjarmerte som vanlig ukjente mennesker – denne gangen på bilverkstedet. Hun er rett og slett helt passe sosial. Trygg og tillitsfull uten at hun er mer opptatt av andre mennesker enn av meg.

Inni sentrum var hun helt kul. Bussholdeplass med digre og bråkete busser som passerte var helt greit. Det kunne se ut som Rakel heller syntes vi burde satse på el-sparkesykkel enn buss, for hun var veldig interessert i den hun fant på bussholdeplassen.

 

Vi kom oss jo ikke noe sted uten bil, så det ble å holde seg i heimen på dagen.

På ettermiddagen tok jeg en tur til tjernet. Og du verden, lille Rakel la ut på sitt livs første frivillige svømmetur, altså uten å plumpe. Hun la på svøm etter Joy utover i tjernet og svømte side ved side når Joy sikta inn mot land igjen. Jeg ble så overveldet at jeg helt glemte å filme eller fotografere.

 

30.05 Slitsomt med valp

 

Det er 15 år siden Carmen kom i hus. Carmen varen ekstremt enkel valp. Hun prøvde aldri å ødelegge noe, helt uten at jeg hadde hundesikra leiligheten. HVIS hun mot formodning, var i ferd m å gjøre noe galt, var det nok å kremte lavt, så gjorde hun det aldri på nytt. Hun satte aldri tenna i fingre eller klær.

Jeg merker at jeg er 15 år eldre. Så skal det også sies at inkludert Petra som jeg henta for 11 år siden har jeg hatt fem valper/unghunder i drøye 8 av de 11 årene, noe som helt klart har tatt en del energi. Dvs, jeg regner Petra som «overvåkningsavhengig» hele livet hennes og dermed i kategorien valp/unghund.

Det mest slitsomme med Rakel er at hun i våken tilstand ustanselig er på jakt etter noe å sette tenna i, spesielt virker det som hun er tiltrukket av trematerialer. Jeg regner meg som dronningen av kompostgrinder og har som vane å valpesikre leiligheten grundig. Men, dette har altså ikke vært nok når det gjelder Rakel. Spisestuebordben, lister og kjøkkeninnredning er spennende for henne å gnage på. Dermed har det blitt sikring av kjøkkeninnredning med metallplater. For tiden grubler jeg på hvordan jeg skal sikre bordbena. Jeg har prøvd å kle dem med tomflasker, men det funka ikke helt, siden Rakel da ble veldig opptatt av dem.

Selv om hun har diverse leker og tyggeben tilgjengelig, kan hun godt vrake alle sammen og heller velge å tygge på et kvisthull i et terrassebord, for eksempel. I sånne settinger kan jeg kjenne på at jeg er sliten

 

På kvelden tok Rakel og jeg en skogtur, inkludert en lang stund hvor vi bare satt og nøt skogens ro.

29.05 Tjern på egen hånd

 

Streiken fortsetter. Det hadde vært fint om det hadde gått an å møte opp i Oslo med Rakel, men med appeller lagt til ettermiddagene er det litt vanskelig å få til. Dermed ble det et besøk på Ski i dag, og hilse på streikevaktene. Litt sosialisering for Rakel, altså.

Neste stopp ble stolpejakt i Våler med Joy, mens Rakel fikk seg en lur. På forhånd hadde jeg tilpassa bilburet litt med å legge inn noen plater, Siden Rakel har prøvd å gnage på bunnen av buret. Tilbake til bilen oppdaga jeg at det var helt mislykka, siden hun hadde gnagd enda mer på platene. Ut med platene igjen, altså. Som jeg vel har nevnt før, jeg har aldri hatt en SÅ destruktiv labrador.

 

På ettermiddagen tok jeg en tur til tjernet med Rakel alene, uten Joy. Jeg var litt spent på om Rakels motivasjon til å komme seg uti tjernet også ville være til stede uten Joy som magnet i vannet. På vei nedover var bekken veldig spennende og det samme med tjernet da vi kom fram. På et tidspunkt plumpa hun uti og tok noen svømmetak. Jeg tror kanskje vi kan få en like bra tilvenning til å tørre å gå uti alene med Rakel og ser for meg at dette tjernet kan bli et sted vi drar flere ganger i uka. Mye mer vellykka enn badestrand, siden selve vannet med vannliljer og annet er mye mer spennende.

Rakel legger seg ganske ofte i langpanna når hun venter på mat… 

28.05 Kyststien fortsetter

 

I dag fortsatte jeg og kollegaen på kyststi-kartet, mens Rakel fikk vente i bilen. Den 1,5 år gamle hannhunden (Shetland Sheepdog) og Joy fungerte som vanlig fint sammen på tur.

Hannhunden var av og til bort på rumpa til Joy og snuste, men generelt var han veldig grei, ikke plagsom. Joy var helt avslappet, satte ham ikke på plass en eneste gang.

Tilbake til bilen satte jeg Joy inn i buret til Rakel Og da fikk jeg se en side av Joy jeg aldri har sett før. Når lille Lotus ville snuse på buret viste Joy alle tennene og gjorde kraftig utfall. Har aldri opplevd noe lignende. Beskyttet antagelig Rakel. Den lille plageånden bør bli rørt og takknemlig.

 

Rakel fikk være med på ettermiddagstur opp i skogen før det varslede tordenværet satte i gang. Hun fant en flishaug etter noe trehogst og hadde det veldig moro. Heldigvis var det ingen av hundene som var bekymra over tordenbrakene.