01.06 Svømmekoden er knekt

Idag er jeg SÅ fornøyd med planlegging, gjennomføring og resultat av treningen!

Jeg er som kjent litt mer enn middels opptatt av dette med lugn og ro. Tenker at det er en fordel å lære hunden så mye som mulig av grunnferdigheter uten stress. Dette gjelder også svømming og altså svømmeteknikk.

Siden Peder uansett våkner skrekkelig tidlig, helg og hverdag, fant jeg ut at jeg rett og slett skulle stå opp kjempetidlig idag for å dra på svømmetrening med ham.

Jeg prøvde meg allerede igår - på den planlagte sandstranda. Da var jeg der ca 09.30, men det var åpenbart for sent. Andre badegjester allerede. Dermed hadde jeg ham i bånd og fikk ham til å vasse - og så svømme ved siden av meg. Allerede igår var han lugnere enn på myrvannene vi har oppsøkt de siste ukene.

Min tanke var altså at den vanskelige bredden som ofte er på myrvann, og som gjør det vanskelig å komme seg uti/komme opp av har vært stressfremkallende for Peder og noe han har tatt med seg ut i vannet når han har svømt. Og at han derfor har kava unødvendig mye, - altså brukt forbena og plaska for å holde seg flytende, mer enn å bruke bakbena og faktisk bevege seg framover.

Vel, idag var jeg på stranda 07.30! Og da var det bare et telt der - så ingen folk, de hadde vel ikke stått opp enda.

Dermed kobla jeg Peder løs og vassa uti vannet. Han brukte litt tid, men etterhvert lot han seg friste av godbiter og leker. Og etterhvert la han altså på svøm - og svømte veldig lugnt og fint. Ingen kaving, virkelig noe helt annet enn jeg har sett de siste ukene.

Det ble dårlig med bilder av dette, dessverre, hadde mer enn nok med å gjennomføre treningen.

Ettermiddagsturen ble ganske kort. Det var fryktelig varmt, og vi oppsøkte skygge i en skog, som vanlig fikk han trene fot, stopp og innkalling og ro på teppet. Men, holdt ikke på så lenge pga varmen.

Et par refleksjoner.... Det ene gjelder dette med smerteterskel. Jeg har jo lite å sammenligne med, men lurer innimellom på om Peder har litt “manneinfluensa”. Synes han tar veldig på vei over småting. Han har flere ganger skreket til ifm at han har tråkka på en kvist eller lignende - sånn at jeg har lurt på om han har skada seg. Men, like etter er han helt normal igjen. Da vi var på besøk hos søskenbarnet mitt igår hadde han også en slik episode hvor han kom springende og sprang inn i bena mine. Han hylte og hylte og jeg var sikkert på han hadde brukket et ben. Men, neida - ingen ting å finne.

Idag derimot fant jeg at han hadde en løs hudbit under den ene tredeputen. Løsningen tror jeg er at han bråstoppa på en sten igår og rett og slett fikk et (svært overfladisk) sgrubbsår under foten).

Min andre refleksjon handler nok en gang om dette med lugn og ro. Peder har blitt vant til i veldig mange settinger at ikke noe moro skjer før han roer ned. Dermed er det han som legger seg ned med hodet på labbene når det er tydelig at jeg har tenkt meg ut - begynner å kle på meg i gangen på andre siden av kompostgrinda. Mens, Carmen, derimot, hun har ikke fått med seg dette i oppveksten på samme måte.

Etter noen timer hjemme tok jeg altså med begge hundene til et myrvann. Nå var det tid for syretesten på om de to svømmetreningsøktene i løpet av helgen hadde hatt effekt.

Gjett om det hadde! Det var nydelig å se Peder gli udramatisk ut i vannet og svømme rundt med rolige tak. Og komme opp på bredden igjen. Flere ganger gjentok han dette - helt uten stress og kav.

Nå kan han svømme ordentlig, rett og slett.

Det ble i midlertid kaos hvis jeg slapp begge løse ved vannkanten. Peder ville nemlig gjerne henge i halsen på Carmen når hun prøvde å komme seg opp. Til og fra vannet fikk Peder stort sett være løs og Carmen i bånd. Men, noen strekninger fikk han gå fot i bånd og Carmen i bånd på venstre side.

Hjemme igjen og med kveldsmat i magen var lille Peder ferdig for dagen. Kjempetrøtt og oppsøkte en stol på terrassen. Da jeg satte meg i nabostolen ville han sove i fanget. Begynner å bli tungt å ha ham i fanget - nå veier han 15 kg.