15.05 Nesten ettårs-dag og blå sløyde på utstilling

Idag kunne vi ha skrevet 1 år siden forrige epilepsianfall, Petra og jeg, hadde det ikke vært for den ulykksalige episoden med narkose og tannrens... Jeg har jo riktignok bestemt meg for å se bort fra den episoden, likevel er det liksom ikke samme shvungen over en ettårsdag med et avbrudd. Men, det er altså faktisk et helt år siden hun hadde et ordinært anfall, og vi kan trygt konstatere at medisinen virker!

Det er altså pinse og det tradisjonelle Pinsearrangementet i Retrieverklubben - én dag med utstilling og én dag med Working Test.

I dag var det utstilling, og noen av oss jaktfolka stilte opp i Bruksklassen i labrador-ringen. Lenge så det ut som det ble bare jaktlabber i denne klassen - det var i hvert fall det som stod i programmet vi kjøpte ifm parkeringen. Men, så kom det en etteranmeldt utstillingslabrador, og dermed var det jo gitt hvem som kom til å vinne klassen.

Hannhundene var først ute, og der var det kun Victor i bruksklassen. Han fikk Very Good, og dessuten en vandrepokal fordi han vant fjordårets Beste Dual Labrador.

Siden jeg hadde to tisper i bruksklassen trenge jeg en ekstra handler. Britt var så snill å stille opp til å handle Petra for meg - noe hun selvsagt gjorde mye bedre enn jeg klarer selv. Carmen måtte klare seg med meg som handler.

Ikke uventa fikk Carmen “Good”. Petra fikk “Very good” - noe jeg synes hun fortjener.

Og her er kritikkene - etter beste evne sitert fra håndskrevet engelsk:

Petra: “3 years, very friendly, alert, correct size. Head colud be broader, correct set eyes, kind expression. Good reach of neck, level top line, correct set tail. Rib cage deep enough. Straight angled front, correct angled rear. Wish more boned for this breed. Moves with lots of go. Excellent double coat. Well presented.” Feilene er altså at hodet ikke er bredt nok (antagelig mest nesepartiet) og at hun er for steil i fronten. Det med ønske om “more boned” skjønner jeg ikke helt hva betyr.

Carmen: “7 years, friendly female, correct size, good pigment. Stop should be more defined. Good reach of neck, level topline. Correct set tail, wish it more otterlike. Rib cage deep enough, tucked up too much. Straight angled front/rear. Kind female that moves with lots of go trought the ring. Well presented.” Carmens feil er for dårlig stopp, for tynn hale, for smal midje/ikke rett underlinje, og for dårlige vinkler foran og bak. Det siste tror jeg skyldes at hun ikke viser seg bra nok. Hun har bedre vinkler enn det ser ut i en utstillingsring.

Siden det kun var utstillingslabradoren som fikk Excellent, skulle også de (dvs den - altså bare Petra) med Very Good være med i konkurranseklassen. Selvsagt vant altså utstillingslabradoren klassen, men Petra ble nummer 2. De andre tre jaktlabradorene fikk som Carmen “Good.”

Etter å ha sittet litt ring-side og sett på noen av de andre, dro en gjeng av oss videre til Odals Verk, hvor vi skulle overnatte til dagen etter. Og der hadde vi en treningsavtale med grunneier.

Carmen fikk vente på rommet mens Petra fikk bli med på trening. Vi var til sammen seks ekvipasjer som trente - hovedsaklig på AK-nivå, et par på EK-nivå. Delte oss i to lag og lagde oppgaver for hverandre.

Petra hadde noen få “avstikkere” fra fot, men klarte seg stort sett bra. Vi gikk altså inn tre stk på linje, og hundene fikk forskjellige oppgaver. Blant annet skulle de sendes ut på en dirigering på andre siden av et område de tidligere hadde fått markering på.

De fikk også prøvd seg på en markering hvor de måtte forsere en bekk.

På kvelden var det grillfest hos grunneier, og vi koste oss etter en lang hundedag.