Dette var en av de meget sjeldne helgene uten noe organisert program. Ja, dvs jeg KUNNE vel alltids ha blitt med på noe, men da måtte jeg stått opp så fryktelig
tidlig. Ble altså ikke med på “småbarnstilpassa” opplegg hvor det må trenes før barna våkner, med andre ord oppmøte kl 09.
Nei, du verden så deilig å kunne sove til en får lyst til å stå opp, for en gangs skyld!
Så, det ble en rolig morgen, før sekken ble pakka og vi nøt den fine sommerdagen. Det er helt sprøtt - det har liksom gått direkte fra vinter til sommer. For
en uke siden skrapa vi is, det snødde til og med, og det var selvsagt både stilongs og vanter som gjaldt. Og nå er det plutselig over 20 grader og vær til å gå i shorts og T-skjorte!
Vel, jeg la i vei med tung oppakning, magebelte og hunder i strikk og sele i dag. Det er et flott ot øde vann som ligger 25 minutter med bil og 50 minutters gange
hjemmefra. En drøy bit å gå, altså, men belønningen er at en nærmest garantert får være helt alene der.
Vel framme på parkeringsplassen kunne jeg konstatere at den var så full som jeg vel aldri har sett den før. Og jeg traff på folk i løypa både da jeg gikk oppover
og nedover. Og mange holdt til langs det første vannet en går forbi. Men, det er ingen som gidder å ta av fra stien og gå de siste 20 minuttene i bratt oppoverbakke til det øde myrtjernet uten bademuligheter. Noe som
passer meg utmerket!
Det viste seg for øvrig at treningsopplegget mitt ikke fungerte helt i dag. Jeg overvurderte Petras evner, sånn at det ble mye surr og dum fløyteblåsing. Stikkordet
var to områder på andre siden av vannet. Og det var akkurat ett for mye for Petra. Ble dumt når jeg ikke hadde noen å trene med som kunne hjelpe til på andre siden.
Vel, da lærte jeg forhåpentligvis det til en annen gang - å gardere litt bedre.
De fikk i hvert fall svømt litt begge to, og vi fikk alle tre godt med mosjon. Dessuten fikk den tobente nyte skogens ro og kaffekoppen og skikkelig slappe av i sola.
I det helt tatt en deilig dag!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar