08.05 En dag ved et annet vann

En ny rolig morgenstund før en ny ekspedisjon. Denne gangen til et annet vann, fortsatt ca 25 minutter i bil, men denne gangen bare 15 minutter å gå. Ulempen er at en først må gå 5 minutter langs en trafikkert vei, og dessuten er ikke vannet fullt så øde som der vi var i går. Det er flere turløyper forbi, og større sannsynlighet for å møte på folk.

I dag så vi to joggere, så akkurat overbefolket kan en jo ikke si at det var.

Da vi først kom opp til vannet satte vi oss ned i den ene enden for å observere dyrelivet. Dvs andelivet. Hundene satt bundet i hver sin gran og var helt tyste. Andeparet som holdt til i den enden av vannet var supernysgjerrige, og ikke akkurat redd hundene. De kom stadig fram på sine små ekspedisjoner og svømmerunder. Først hannen - akkurat som han sonderte terrenget. Så kvakket han til hunnen, akkurat som for å si at kysten var klar. Og demed kom hun også svømmende.

Det var litt av et skuespill. Ekstra action ble det når det dukka opp en annen hannand - da tok de til vingene alle sammen, og for meg så det ut som nykomlingen bla jagd bort med mye skrål og kvekking.

Noen andunger så vi ikke noe til, det er kanskje for tidlig for det foreløpig.

Etter litt lunsjpause, kaffedrikking og andetitting gikk vi videre til den andre enden av vannet. Der var det ingen ender, så det ble litt trening på de to frøknene.

Klok av skade fra gårsdagen la jeg det opp litt enklere på vann i dag. Kun ett område på den andre siden av vannet. Hundene fikk sitte bundet mens jeg gikk rundt og la ut. Begge fikk hente to hver seg på andre siden. Så gikk jeg rundt og la ut på nytt. Jeg la også ut et lite søksområde med små dummyer på land i nærheten av der hundene hadde sittet bundet.

Tid for å koble løs hundene og la de jobbe annenhver gang. Jeg sendte den ene og den andre fikk være passiv, rullerte hele tiden på oppgavene og hadde også noen markeringer jeg bytta på.

Synes Petra klarte seg riktig bra, faktisk. Særlig ved én anledning når jeg kasta en markering ut på myra til venstre, men ba Petra gå rett fram over vannet til området. Jeg kunne se at det foregikk noen vurderinger i hodet hennes, hun kasta et blikk bortover til siden, men med et nytt “over” fra meg bestemte hun seg for å gå rett fram.

I motsetning til i går var jeg riktig så fornøyd med opplegget og resultatet av treningen. Etter en lang pause - i sola for meg og i skyggen for hundene, rusla vi nedover igjen i 18-tida på kvelden. Nok en herlig dag, og en helt fantastisk vår/sommerhelg!