I dag var det rett avgårde på organisert og betalt trening etter jobben. Og det var Petra som skulle i ilden. Siden det var veldig varmt (nærmere 25 grader kl 18
på kvelden!), begynte vi med enkeltmarkeringer i vann.
Petra er virkelig noe for seg selv. I lange perioder i kveld var hun kjempeflink. Satt pent og rolig (og selvsagt tyst) løs ved siden av meg. Ikke antydning til å
ville knalle. Heller ingen uro rundt fot av den typen Carmen kan ha. Men, plutselig stakk hun avgårde og var på utkikk etter noe. Hun hadde også et par dårlige avleveringer - og de kom i etterkant av at hun hadde strevd
for å finne apporten der ute. Da la hun seg regelrett ned og gnagde på apporten. Men, i de aller fleste tilfelle hadde hun flotte avleveringer rett i hånd.
Dessuten tok jeg henne (klok av skade) i kobbel rett etter at hun hadde vært i vann. Når hun er våt i pelsen kan hun nemlig få for seg noen ordentlige røkk hvor
hun får lyst til å spinne rundt i sirkel, legge seg ned og sparke fra, så gresstustene fyker. Forholdsvis kort tid etterpå, derimot, kan hun godt sette seg helt rolig ved fot igjen, og være opptatt av å slikke pelsen.
Vi var for øvrig seks ekvipasjer på treningen i kveld. Etter den innledende runden med enkeltmarkeringer på vann, ble vi delt i tre grupper og det ble kasta ut
markeringer i tre områder. Så sendte vi ut hver vår gang til “vårt område”, før vi rullerte til neste område. Petra klarte seg greit på den første oppgaven. På oppgave nummer to gikk hun ikke langt nok ut. Og
hun var nok tidvis opptatt med å spise bæsj. Og da hun til slutt fant dummyen ble avleveringen dårlig. Den siste, som var den i vannkanten lette hun leeenge etter, hun la nemlig først på svøm utover. Og var lenge ute
i vannet.
Vi gikk etterpå på linje og bytta på å hente markeringer. Petra var flink til å gå på linja, satte seg pent ned hver gang jeg stoppa. Og gjennom hele dagen
i dag juksa hun ikke én eneste gang ifm utsendingen. Hun venta helt til den verbale kommandoen.
Vel, oppsummert kan en trygt si at det var opp og ned i dag. Men, likevel, bare for 4-5 uker siden hadde det vært helt utenkelig å kunne gå med henne løs ved fot
gjennom så mange apporteringer og andre hunder på linje som det hun faktisk fikk til i dag. Så, på tross av stadige avstikkere, går det likevel veldig mye bedre enn det har gjort med Petra....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar