19.01 Smartere enn Petra?

Det har vært mye ”greier” med helsa til Petra siden begynnelsen av desember. Først med lungebetennelse pga lungeorm og påfølgende antibiotika-behandling. Så sterilisering og litt komplikasjoner med sårhelingen. Videre et epilepsi-anfall på nyåret og nå sist en øyeskade.

Alt dette har gjort at hun har fått vært med mye på jobben min og vært litt lite alene hjemme.

I dag var vel første dagen på tre uker at hun var alene hjemme. Og det gikk nesten bra, men ikke helt.

Etter diverse ”smeller” opp gjennom har jeg jo etter hvert fått ”konstruert” noe som ligner på en glattcelle til Petra. Hun har et helt rom, så hun har rikelig med gulvplass. I rommet har hun en hardplast hundeseng og et metall hundebur. Så har hun fleecetepper og en liten dyne med trekk og en keramikkskål med vann.

Rommet ellers er inngjerda med kompostgrinder mot alle møbler i rommet - dvs bokhyller og skrivebord. På bokhyllene er kompostgrindene skrudd fast helt opp til 1.60 i høyden. Og døråpningen til stua er stengt med en metall barnegrind.

Helt Petra-sikker, skulle en altså tro… Men, jammen hadde hun klart å få tak i ryggen på et album i den 10 cm åpningen som var under den nederste kompostgrinda på en av hyllene. Albumene stikker nemlig litt lenger ut i bokhyllene enn de andre bøkene. Litt herping av en rygg på et album, altså.

Vel, det gjelder bare å overgå hunden i intelligens og kreativitet. Så, dermed har jeg satt opp enda et ”lag” med kompostgrinder innenfor de som allerede er skrudd fast i bokhyllene.

Nå, noen dager i ettertid, kan jeg konstatere at det har vært flere dager uten noen ødeleggelser. Dessuten ser det ut til at hun er avslappa og sover mye når jeg følger med på webkamera.

Fortsatt er hun ikke der Carmen er. Å se på Carmen på webkamera er omtrent som ”Hurtigruta minutt for minutt” eller se maling tørke. Det skjer ingen ting og hun ligger pal på samme stedet hele dagen. Virker heller ikke som hun begynner å vente på at jeg skal komme hjem mot slutten av dagen.

Petra begynner nok å vente litt mot slutten. Men, siden hun er veldig i sovemodus etter å ha spist på morgenen, prøver den tobente å være litt flinkere til å komme seg av gårde på jobb tidlig på morgenen, sånn at det går an å dra tidligere hjem. Følge Petras døgnrytme, altså.