Jeg hadde begynt å venne meg til tanken. Tanken på at sånn egentlig har unghunden min epilepsi, men hun har ikke anfall. Ikke flere anfall, etter de to i september/oktober. Dessuten har hun blitt kastrert - et anbefalt tiltak for å redusere sjansene for anfall. Så nå kommer hun sikkert til å være krampefri framover….
Da Petra var i ferd med å avslutte frokosten sin i dag, ble hun plutselig stiv i kroppen og falt overende på kjøkkengulvet. I motsetning til sist rant det ikke masse med spytt, men hun hadde derimot mer voldsomme kramper. Kroppen var i begynnelsen nærmest sammenkrølla som en ball. Så begynte sparkingen med alle bena. Hun kom også med noen lyder.
Jeg sørga for å holde Carmen unna og fikk satt opp grinda, sånn at det bare var Petra og meg inne på kjøkkenet.
Etter ca 1 minutt stabla hun seg på bena. Og da hadde hun ståpels langs hele ryggen og knurra. Spesielt når Carmen kom bort til grinda, reagerte Petra. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å stikke fingrene mine borti, men prata lugnt med Petra og etter hvert tok hun blikk-kontakt og roa seg ned.
Fikk henne ut i hagen, men hun måtte ikke på do. Og vel inne igjen spiste hun resten av maten sin. Også denne gangen vandra hun hvileløst omkring etterpå. For så vidt ikke helt unormalt for henne, men sånn på morgenen pleier hun normalt å roe seg og legge seg og sove etter frokost.
Har vondt i hjertet her jeg sitter, og tårene renner. Hvorfor akkurat Petra!? Hun er jo så fantastisk fin! Nå har hun vært med på kontoret noen dager i fm at operasjonssåret skal gro. Da ligger hun og sover under skrivebordet mitt og er helt tyst. Får hun anledning til å komme fram vil hun bare ha kos. Står helt rolig og lar seg klø, eller triller over ende på ryggen og ligger helt rolig og nyter å bli klødd på magen. På klinikken ville de jo nesten ikke gi henne fra seg, - hun hadde sjarmert alle sammen.
Petra elsker alt av folk og dyr, og møter verden så positivt og uredd som det tenkes kan. Stødig som en klippe. En fantastisk personlighet! Også skal hun altså ha følge gjennom livet av dette hersens krampetrollet.
Så langt har anfallene kommet rett etter foring, og altså i et kontrollert miljø. Ikke ute på trening eller noe sånt, heldigvis.
Men, jeg lurer veldig på hva slags andre ”episoder” hun evt opplever… Skjer det noe mer i hodet og kroppen hennes enn krampeanfallene jeg har observert? På menneske med epilepsi er det jo kjent en hel rekke symptomer utover de rene anfallene. F eks såkalte ”bortfallsepisoder” hvor pasienten bare blir litt fjern og ukonsentrert. Vet ikke helt i hvilken grad noen har forska på sånne ting på hund.
Med en hund som er under trening og skal brukes i konkurranse er det jo alltid et ekstra element ifm sånne helse-spørsmål - hvordan påvirker dette mulighetene i trening og konkurranse…?
Hvis jeg skal oppsummere dette med bare et par ord, vil jeg si Sorg og Bekymring.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar