29.01 Den ukentlige innetreningen

Det er flott å kunne treffe herlige retriever-folk innendørs ukentlig i denne skrekkelige årstida.

Jeg gjorde som sist og tok med begge frøknene ut av bilen. Satte opp stolsekken og la et teppe ved siden av. Så fikk den ene hunden sitte der, mens jeg tok med den andre rundt og trente fot og litt apportering.

Veldig fornøyd med at særlig Petra takla å sitte løs og observere Carmen og meg på avstand, også i apporteringssituasjonen.

På fellesøvelsene fikk Carmen lagt en godbit på poten mens hun lå i dekk og en godbit ble lagt foran Petra som satt. I 2 minutter - en lang rekke med 20 hunder.

Og mine frøkner klarte å motstå fristelsen til å ta godbitene. Flott!

Ellers ble det litt apporteringstrening med Petra, både fremmadsendinger hvor jeg hadde lagt ut to med 60 graders vinkel og sidedirigeringer.

Alt gikk vel ikke like greit, men hadde inntrykk av at kjøkkengulv-treningen fra tidligere i uka har hatt noe for seg.

28.01 A-prøvetrening vinterstid

Som forrige onsdag var vi også i dag fire stk på trening som ”jakta” på ”vilt” ved en stor stadion. Opp og ned trapper. Forstyrrende fugler som ble halt etter snører.

I det hele tatt fremstod vi sikkert som helt gale for forbipasserende.

Vi hadde mange ”tighte” apporteringer i dag, altså at apportene lå veldig nært hverandre og hunden skulle styres til én bestemt. Carmen var kjempeflink til ikke å ta feil. Stoppa flott på fløyte selv om hun var like ved feil dummy og lot seg dirigere i riktig retning.

27.01 Ingen fellestrening

Bild kommer

Som tidligere nevnt er det tøffe tider på jobb, og dagene er fulle av bekymringer. Da er ikke overskuddet nødvendigvis det største, og i dag orka jeg rett og slett ikke å dra på fellestrening. VET Petra hadde hatt godt av det, men stod altså over.

Isteden ble det tur på jordet.

Og etterpå tok jeg fram klikkeren og trente opptak på kjøkkengulvet med Petra. Det gikk vel ikke så verst, kanskje. Jeg er jo på ingen måte en klikker-ekspert, men prøvde altså å få til å belønne i det hun grep midt på dummyen.

Problemet er jo hvis hun skifter grep… Har jeg klikka på selve opptaket må jeg jo belønne når hun kommer hjem, selv om det er med dummyen på skjeve. Hm. Kan hende jeg trenger en coach på dette….

25.01 Petra på trening

Tantebarnet fikk være med hundene og rase rundt på jordet i dag før ferden gikk til dagens trening. Og så fikk hun være med til treningsplassen og vente inne i huset til de vi trente hos og se på TV mens hun venta på meg.

Vi var fem ekvipasjer og begynte med en kjempefin økt med jaktlydighet. Sitt og bli på linje, fot, og passivitetsøkter hvor vi bare stod stille.

Vi bytta på å sette egen hund i bilen og så gå foran linja og stelle i stand f. skap - hæppa og kasta dummy i været. Dro dummy etter oss i snor. Hadde også en lignende runde med skudd.

Petra hadde et par knallinger, men så fikk jeg henne under kontroll. Og for alle hundene gjaldt det nok at de takla stresset bedre og bedre.

Synes Petra var kjempeflink etter litt oppstarttrøbbel. Hun gikk virkelig vakkert fot, og var selvsagt helt tyst. Og etter hvert altså også stadig.

Men, så skulle vi ned på jordet og trene apportering - med utsatte stolper og sidedirigering. Hm. Mye tøys med opptak og avlevering. Veldig synd å måtte streve med sånne basic ting - for da kommer vi jo aldri videre. Kjente meg rett og slett skikkelig motløs i dag…

Grubla litt etter treninga. Det er tøffe tider med omorganisering og store endringer på jobben. Ny sjef, nye kollegaer, nye arbeidsoppgaver. Og kontorplassen på Ås er visst ikke trygg, den heller… Da blir det litt mye når heller ikke hundetreningen blir vellykka. En kan rett og lett føle seg ganske sliten og lei.

MEN, da er det et lyspunkt i tilværelsen å ha besøk av 10-åringen som kom med diverse gullkorn i løpet av helgen. Til Petras forsvar etter trening i dag minnet hun om at ”alle kan ha en dårlig dag”.

Ja, det gjelder jo både to og firbente.

24.01 Felles tur

Det var for mange som var opptatt med annet i dag, så den faste lørdagstreningen utgikk. Dermed kunne jeg ta med begge hundene på felles tur med et par tobente og fem hunder. Syv hunder til sammen, altså, flest labradorer.

Deilig med skogtur. Ikke så deilig at det har snødd så mye. Men, jeg vet av tidligere erfaring at vinteren går over.

 

På ettermiddagen fikk jeg besøk av den 10-årlige niesa mi - alltid like hyggelig å ha tantebarna på besøk. Kveldens ferd gikk til Oslo Spektrum og Disney on Ice. En flott oppvisning, men også veldig kommerst, med vanvittige priser for brus, poppkorn og suvenirer.




 

22.01 Innetrening

Bilder kommer

Må begynne dagens innlegg med et lite innblikk fra jobben. Det hender en får litt ekstra hyggelige oppdrag - som å passe en kollegas 10 uker gamle cavalier-valp. Hælledussen så liten og søt!

På ettermiddagen ble det en tur ut og base litt i snøen for hundene før kveldens innetrening.

Det er ikke det at det skjer så voldsomt mye på disse innetreningene, men det er topp passivitetstrening. Bare det å ha med to hunder ut på ”stamplass” i parkeringshus-garasjen gjør at jeg får trent dem på å være aktive annenhver gang.

Den ene får sitte på teppet ved stolsekken mens den andre går fot rundt om kring med meg.

Så har vi alltid et par fellesøvelser med sitt og dekk på linja. Og da får Carmen og Petra sitte ved siden av hverandre.

Et ekstra vanskelighetsmoment i dag var at en del av hundene fikk lagt godis på labbene sine når de lå på rekke. For Petra var det mer enn interessant nok å speide og snuse etter nabohundens godisbiter,

Til slutt i kveld ble det også noen apporteringer på Petra.

21.01 Vintertrening med mye kreativitet

Vi er en herlig EK-gjeng som trener året rundt, også på vinteren. Og det gjelder jo å være kreativ for å få til noe i snø-helvetet.

Kveldens treningsansvarlige er absolutt av det kreative slaget, og vi hadde en super trening i trapper, åpne plasser og utenfor butikkområder på en stadion. Det som er fint der er at det virkelig er flombelysning over og på siden av stadion, Og dessuten masse godt lys utenfor (de stengte) butikkene.

Vi begynte med å gå fot på linje med forstyrrelser. Opp en trapp og stod på et platå. Derfra fikk en av hundene en markering ned trappa, som den skulle hente etter at en av de andre var blitt sendt på dirigering ned en gangvei.

Så gikk vi ”walk-up” oppe på flata. Og her var det ilagt mye action. ”Fugler” og ”kaniner” som ble kasta uten av vi skulle hente. Og også apporter i snører, sånn at en kunne illudere skadeskutte vilt.

Joda, de firbente lot seg absolutt rive med, - ingen tvil om at det var bra trening for dem!

Markeringer ned trappa, fr sending andre veien. Oppå flata - fugl i snøre. Fremmedsending ned til snø. Walk up med fulger ovenfra - heist opp igjen

20.01 Miljøtrening i brukshundklubb

Fra i fjor har jeg vært medlem i en brukshundklubb i nærheten. Rett og slett for å få med meg muligheten for ukentlige miljøtreninger (de kaller det vel for så vidt for lydighetstreninger) i vintermånedene.

Og nå har det altså blitt vinter, enten en vil eller ikke… Fredag 9 januar var siste sykkelturen, og nå ser det ut som det blir lenge til neste. Men, ikke verst, likevel, at jeg har fått tatt noen turer med sykkelen i januar (og ganske mange i desember).

Med snøføre, ble det altså gåtur langs jernbanen som en liten oppvarming før kveldens trening.

Brukshundklubben hadde fått seg nytt treningsområde siden sist jeg var med, så det var litt spennende å finne fram til den videregående skolen, og akkurat hvilken parkeringsplass de skulle være på.

Det var vel 6-7 ekvipasjer som hadde møtt opp og altså en som hadde ansvar for treninga. Vi begynte med sitt og bli og noen som gikk slalåm mellom de sittende hundene. Jeg synes Petra var rett og slett imponerende flink. Hadde henne løs omtrent hele tida, og hun hadde ikke den minste antydning til å ville stikke noe sted.

Hun tok det også med stor ro, med alle de rare rasene - enten det var en Papillon eller en Grand Danois ved siden av henne beholdt hun roen. Ikke voldsomt interessert og heller ikke det minste redd, samtidig vennligsinnet og kul. Helt ideell reaksjon ovenfor andre hunder, altså.

Vi hadde noen innkallinger. Da bytta jeg på å ”kalle inn” bare med håndsignal og stå med ryggen til å rope på henne.

Jammen hadde vi en liten pause med kaffe og wienerbrød også - og instruktøren hadde i tillegg medbrakte stoler. Det siste fikk jo ikke jeg bruk for, som alltid har med meg stolsekken. Men, du verden, så trivelig - rene jakttreninga!

Det som alltid er moro i sånne nye settinger med hundefolk er at de jeg treffer er så interessert i hundene mine. Å, - er det sånne jaktlabradorer. Så fine de er!

En artig ”øvelse” vi gjorde på slutten var at instruktøren tok ut en full size schãfer-dokke. Så fikk vi gå bort med én og én hund i slakt bånd og se reaksjonen. Dette fikk jeg prøve med Carmen i tillegg til med Petra. Ikke overraskende at Petra var den av mine som tok dette med størst lugn. Men, også Carmen klarte øvelsen bra.

I fm at jeg tok ut Carmen av bilen, oppdaga jeg at når folk refererte til hundene mine snakka de om ”den brune”. Jeg trodde først de mente, Carmen, men så skjønte jeg at det var Petra de refererte til. Artig! Hun er jo gul, tenker jeg. Men, så er hun jo så mørk-gyllen at folk tenker at hun er brun!

Dette var en fin treningskveld, og definitivt noe vi skal fortsette med utover vinteren.

19.01 Smartere enn Petra?

Det har vært mye ”greier” med helsa til Petra siden begynnelsen av desember. Først med lungebetennelse pga lungeorm og påfølgende antibiotika-behandling. Så sterilisering og litt komplikasjoner med sårhelingen. Videre et epilepsi-anfall på nyåret og nå sist en øyeskade.

Alt dette har gjort at hun har fått vært med mye på jobben min og vært litt lite alene hjemme.

I dag var vel første dagen på tre uker at hun var alene hjemme. Og det gikk nesten bra, men ikke helt.

Etter diverse ”smeller” opp gjennom har jeg jo etter hvert fått ”konstruert” noe som ligner på en glattcelle til Petra. Hun har et helt rom, så hun har rikelig med gulvplass. I rommet har hun en hardplast hundeseng og et metall hundebur. Så har hun fleecetepper og en liten dyne med trekk og en keramikkskål med vann.

Rommet ellers er inngjerda med kompostgrinder mot alle møbler i rommet - dvs bokhyller og skrivebord. På bokhyllene er kompostgrindene skrudd fast helt opp til 1.60 i høyden. Og døråpningen til stua er stengt med en metall barnegrind.

Helt Petra-sikker, skulle en altså tro… Men, jammen hadde hun klart å få tak i ryggen på et album i den 10 cm åpningen som var under den nederste kompostgrinda på en av hyllene. Albumene stikker nemlig litt lenger ut i bokhyllene enn de andre bøkene. Litt herping av en rygg på et album, altså.

Vel, det gjelder bare å overgå hunden i intelligens og kreativitet. Så, dermed har jeg satt opp enda et ”lag” med kompostgrinder innenfor de som allerede er skrudd fast i bokhyllene.

Nå, noen dager i ettertid, kan jeg konstatere at det har vært flere dager uten noen ødeleggelser. Dessuten ser det ut til at hun er avslappa og sover mye når jeg følger med på webkamera.

Fortsatt er hun ikke der Carmen er. Å se på Carmen på webkamera er omtrent som ”Hurtigruta minutt for minutt” eller se maling tørke. Det skjer ingen ting og hun ligger pal på samme stedet hele dagen. Virker heller ikke som hun begynner å vente på at jeg skal komme hjem mot slutten av dagen.

Petra begynner nok å vente litt mot slutten. Men, siden hun er veldig i sovemodus etter å ha spist på morgenen, prøver den tobente å være litt flinkere til å komme seg av gårde på jobb tidlig på morgenen, sånn at det går an å dra tidligere hjem. Følge Petras døgnrytme, altså.

18.01 Petras dag

Nå har vi rett og slett kommet godt i gang med en treningsgjeng hvor jeg har med Petra. Har ønska meg det veldig lenge, men som med Carmens treningsgjeng erfart at en bør være ”noen stykker” for å få til kontinuitet i treningen.

Hittil har vi vært for få til å få til den kontinuiteten jeg har ønska meg, men med ”deltagere” på over 10 tror jeg det skal bli bra framover.

Videre har vi gjort det sånn at vi har samla BK- og AK-nivå i den felles treningsgjeng. Når vi har møttes har vi delt opp treningen i én innledende jaktlydighetsdel, hvor alle er med. Og én påfølgende jakttreningsdel hvor vi har delt oss i to grupper.

I dag var vi 7 stk og jeg tok initiativ til å lede jaktlydighetsdelen. Er en mer enn 3-4 stk på trening er det jo effektivt om noen på forhånd har planlagt noe. Og også veldig greit at den ”noen” kan gå på omgang, så ikke de samme skal planlegge hver gang.

Vi stilte opp på linje og gikk litt fot. Så hadde jeg startpistol, og én og én av de syv tok med seg hunden og startpistolen et stykke fra linja og skjøt inn i terrenget. På forhånd hadde personen med pistolen ”instruert” linja om hva de skulle gjøre. F eks gå 10 meter fot i retning av der det var skutt.

En treningsøkt med brudd på forventinger, altså og veldig bra for min hund, i hvert fall.

Hva de fire Ak-ekvipasjene holdt på med i sin del av terrenget vet jeg ikke, men vi i BK-gjengen trente passere tidligere områder. Altså at hundene først fikk noen markeringer i ett område. Og etterpå stilte vi oss på ”tvers” og sendte til steder vi hadde lagt ut.

Petra hadde vel et par ”utflukter”. Ved én anledning stakk hun av og løp bort der fleere av oss hadde skutt med startpistol. Hun var nok veldig sikker på at det måtte ligge noe der. Dessverre klarte hun også å finne en død fugl i snøen (selvdød kråke eller noe sånt). Det var jo bare noen fjær som stakk opp, men det ble altså litt ”kommers” av dette.

Bortsett fra utfluktene fungerte det greit å ha henne løs. Og også å gi masse skryt i fm avlevering.

17.01 Carmens dag

Tidlig opp og en økt på jordet med Petra. Vi var ikke helt enige, Petra og jeg. Jeg synes at nå som hun nærmer seg 2 år får hun jammen se og bli litt mer voksen og slutte med tøys og tull i apporteringen. Petra synes at snø er en god grunn til å ta litt av….

Ferden gikk videre til fellestrening med Carmen. Is og hålke på vei opp til jordet, men når vi var framme var det fine treningsforhold. Vi trente lange rette linjer og markeringer i vegetasjon.

På slutten simulerte vi A-prøve. Det ble kasta en markering for hunden og da den var på vei ut ble det skutt med launcher over hodet på den.

Her hadde faktisk Carmen en glitrende ”oppvisning”. Hun løp kjapt ut til den kasta markeringen. Da launcherskuddet kom stoppa hun opp og observerte hvor den gikk for så å fortsette konsentrert med oppgaven å finne den kasta dummyen. Ja, faktisk klarte hun seg best av alle i den runden. Gøy når hun viser hvor god hun kan være!

15.01 Hvorfor liker noen vinteren?

At jeg hater vinteren er jo ingen hemmelighet. Men, faktisk er det sånn at også de som påstår at de liker vinter misliker en hel haug med ting med ting, faktisk

Jeg vet f eks ikke om et eneste menneske som liker hålke på gangstier eller is i kjørebanen. Har heller ikke hørt om noen som setter pris på å skrape is av bilen. Og stadig hører en selv vinterentusiaster klage over at det er så mørkt. Ingen liker sludd eller bløtsnø heller. Og mangel klager også over for mange kuldegrader.

Jeg synes egentlig det er helt fantastisk at vinteren har så mange Følgere som den har, tatt i betraktning alt dette som folk misliker!!

I dag bøtta det ned med skikkelig bløt snø, og etter hvert gikk det over i regn. Du, verden, så sjarmerende…

Jeg orka ikke tanken på 2 timer i bil på vanskelige veier, så den ukentlige parkeringshus-treningen ble skippa. Isteden ble det en kort tur til jordet med de firbente.

Dagens bilde viser det eneste fornuftige nå for tiden - brodder!

14.01 Trening på skolegråd

Ja, vi er ivrige, det skal vi ha. Vinter eller ikke vinter - vi må jo trene. Så, i kveld møttes vi fem ekvipasjer på en skole med en del opplyst områder, blant annet til tilgrensende skog og akebakke.

La ut en del områder og bytta på å sende på disse områdene og en post med markering. Så lagde vi til slutt drive for hverandre på tvers av akebakken.

Og etter trening ble det tur med flokken i skogen. Fire tobente og seks firbente. Petra ble veldig varta opp av hannvalpen som var med på turen. Tross alt var hun jo den eneste blonde baben, blant en gjeng svartfrøkner. Så vidt jeg kunne se satte hun ikke hannhunden på plass i det hele tatt. Hadde det vært Carmen hadde han nok fått kraftig beskjed om å holde seg på avstand. Så, jeg hjalp til litt, så Petra fikk mer fred.

Hjemme igjen var det to slitne frøkner som var glade for kveldmat og biabeddene sine. For øvrig går det raskt framover med øyet til Petra.

13.01 Petra hos dyrlegen

Ja, dagen starta altså med et veterinær-besøk. Og heldigvis fant ikke den ordentlige dyrlegen noe annet eller mer enn det kontordyrlegen alt hadde funnet. En blåveis og en liten rift i slimhinnen. Med smertestillende dråper kunne veterinæren få undersøkt bak blinkhinna - og der var det ikke noe fremmedlegeme å se. Ved bruk av fargedråper kunne det bekreftes at det ikke var noe sår på cornea.

Så, jeg fikk beskjed om å fortsette med behandlingen jeg alt hadde begynt med - skylling med saltvann og antibiotika øyedråper.

For øvrig var Petra som vanlig en drøm å ha med seg på klinikken. Hun er så kjempeglad for alle hun treffer så fort vi er innenfor dørene. Kunder, dyrepleiere eller veterinærer - vil gjerne bli kost med av alle. Og på undersøkelsesbordet kan hun godt finne på å ligge på ryggen og skikkelig nyte å bli klødd på magen. En skikkelig kontrast til Carmen på dyreklinikk, altså…..

Petra fikk altså være med på jobben. Og etterpå var det tid for en tur på jordet.

OK, jeg innrømmer det. Jeg var i dårlig humør da jeg la ut på kveldens tur. Det er et forferdelig is-helvete i nærområdet her nå. Det er faktisk risikosport bare å komme seg ut på P-plassen. Og brodder er en selvfølge for å komme seg gjennom turen med helsa i behold. Jeg får jo bare bekrefta hvor DRITT vinter er, når det er sånt føreforhold!

Så gikk jeg av gårde da, litt stiv og redd for å skli, mens jeg tenkte onde tanker om vinteren. Men, så kom jeg ut på jordet, og da måtte jeg bare skru av hodelykta. For DU VERDEN for en stjernehimmel. Vindstille, noen varmegrader og helt klart - det er jo ikke akkurat vanlig i januar. Så, da steg humøret noen hakk!

12.01 Uheldige Petra

 

I dag tok jeg turen til senteret for å kjøpe energi-for til Petra. Hun fikk jo det noen måneder i fjor, med suksess. Endelig la hun på seg uten at jeg måtte gi henne noen store mengder.

Men, så syntes jeg hun begynte å bli litt vel rund, så jeg slutta med det og gikk tilbake til vanlig for. Men, selv om hun har vært ganske lite aktiv de siste uken pga steriliseringen, så har hun faktisk igjen blitt for tynn. Dermed er det tilbake til energi-foret for den lille turbohunden.

Idyllen på kveldens skogtur med seks hunder ble avbrutt av et smerteskrik fra en av hundene. Ved nærmere undersøkelse var det uheldige Petra som hadde skada øyet sitt. Kombinasjonen klokka nesten 21, særdeles samarbeidsvillig pasient, saltvann og øyesalve i medisinskapet og fremhenting av gamle ”kunster” gjorde at det ble ”hjemme-behandling” i kveld. Så får vi heller slippe til de profesjonelle i morgen.

Ganske ekkelt når hunden kommer tilbake og blør fra øyet, men jeg tror det bare er en overfladisk rift i slimhinna. .

11.01 Barn og hund

Artig å ha besøk av tantebarn og observere samspillet mellom hund og barn. Begge frøknene hoppa og spratt lykkelig rundt på jordet på formiddagsturen i dag, med nevøen spurtende rundt.

Hundene syntes selvsagt det var gøy å jakte som gale på snøballer som ble kasta i snøen, og Carmen syntes også det var gøy å sprette opp i ansiktshøyde med gutten. Men, så fant vi på noen mer nyttige øvelser, - den første var å søke godbiter i snøen, noe begge hundene deltok i med stor entusiasme.

På vei hjem fra jordet trente vi gå pent i bånd på veien. Kjempeimponerende å observere nevøen sammen med Carmen - et skikkelig flott team! Carmen gikk som rene lydighetshunden ved siden av han, med konstant blikk-kontakt, og venta på godbiter. Så kom Petra og jeg litt lenger bak. Så at folk vi passerte kikka etter oss.

Ved lunsjtider gikk ferden til NRK og omvisning i radio- og TV-huset. Artig for både store og små.

10.01 Den grønne vinteren som forsvant

Foto: Kari Hansen

 

Ooops! Borte var sykkelføret og på en dag var det plutselig hvit vinter.

Følte meg ganske sprek når jeg møtte opp til trening i snøføyka kl 09 med Petra. Vi var tre ekvipasjer og la ut noen områder. Så trente vi altså fremmdsendinger kombinert med markeringer.

Det ble mye hopp og sprett på hundene, - de var nok prega av nysnøen og fikk litt ekstra ”maur i blodet”. Petra hadde mange supre avleveringer, men jeg strevde litt for å få henne til å løpe rett ut i til områdene. Det gikk litt i sikk-sakk utover. Så, vi får trene mer på dette.

Så gikk turen videre til den planlagte elitetreningen. Men, det kraftige snøfallet satte litt stopp for planene våre, så vi gikk en lang tur isteden, - med fem mennesker og 11 hunder. Nærmere 8 km gjennom skogen, oppover og nedover. Trim for både tobente og firbente.

09.01 Fortsatt sykkelføre

Jeg tenker stadig vekk at ”dette var vel siste sykkelturen denne vinteren”. Det tenkte jeg i dag også. Fortsatt er det altså grønn vinter her på Ås. Og i dag var sykkel-løypa litt mindre isete enn sist gang. Så det ble en grei trim-tur for de firebente.

08.01 Nye brodder

Etter flere vintre med glatt føre og dårlige brodder hadde jeg bestemt meg for at denne vinteren skulle jeg skaffe meg noe ordentlig å gå med.

Jeg har jo mine ice-bugs, og den typen jeg har er egna når det er tørt og noen minusgrader. Er det for kaldt eller vått i kombinasjon med isen, er de ikke egna å bruke, rett og slett. Så, det er greit med brodder som kan brukes uavhengig av vær og føreforhold. Dermed gikk jeg til innkjøp av en type som rett og slett er ekstrasåler til å tre på utsiden av skoa og med borrelås-remmer til å stramme med.

På kvelden var det oppstart på Jula-trening. Jeg tok ut begge hundene og de fikk være med på stor fellessitt - med hele 21 hunder på linja. Og med innlagt voldsomme fristelser med tennisballer som ble kasta og trilla forbi. Begge ble sittende, utrolig nok.

Etterpå bytta jeg på å ha den ene hunden sittende løs ved sekken på et teppe og gå fot med den andre. Begge to var flinke til å sitte og vente på tur.



 

07.01 Krampetrollet

Jeg hadde begynt å venne meg til tanken. Tanken på at sånn egentlig har unghunden min epilepsi, men hun har ikke anfall. Ikke flere anfall, etter de to i september/oktober. Dessuten har hun blitt kastrert - et anbefalt tiltak for å redusere sjansene for anfall. Så nå kommer hun sikkert til å være krampefri framover….

Da Petra var i ferd med å avslutte frokosten sin i dag, ble hun plutselig stiv i kroppen og falt overende på kjøkkengulvet. I motsetning til sist rant det ikke masse med spytt, men hun hadde derimot mer voldsomme kramper. Kroppen var i begynnelsen nærmest sammenkrølla som en ball. Så begynte sparkingen med alle bena. Hun kom også med noen lyder.

Jeg sørga for å holde Carmen unna og fikk satt opp grinda, sånn at det bare var Petra og meg inne på kjøkkenet.

Etter ca 1 minutt stabla hun seg på bena. Og da hadde hun ståpels langs hele ryggen og knurra. Spesielt når Carmen kom bort til grinda, reagerte Petra. Jeg hadde ikke akkurat lyst til å stikke fingrene mine borti, men prata lugnt med Petra og etter hvert tok hun blikk-kontakt og roa seg ned.

Fikk henne ut i hagen, men hun måtte ikke på do. Og vel inne igjen spiste hun resten av maten sin. Også denne gangen vandra hun hvileløst omkring etterpå. For så vidt ikke helt unormalt for henne, men sånn på morgenen pleier hun normalt å roe seg og legge seg og sove etter frokost.

Har vondt i hjertet her jeg sitter, og tårene renner. Hvorfor akkurat Petra!? Hun er jo så fantastisk fin! Nå har hun vært med på kontoret noen dager i fm at operasjonssåret skal gro. Da ligger hun og sover under skrivebordet mitt og er helt tyst. Får hun anledning til å komme fram vil hun bare ha kos. Står helt rolig og lar seg klø, eller triller over ende på ryggen og ligger helt rolig og nyter å bli klødd på magen. På klinikken ville de jo nesten ikke gi henne fra seg, - hun hadde sjarmert alle sammen.

Petra elsker alt av folk og dyr, og møter verden så positivt og uredd som det tenkes kan. Stødig som en klippe. En fantastisk personlighet! Også skal hun altså ha følge gjennom livet av dette hersens krampetrollet.

Så langt har anfallene kommet rett etter foring, og altså i et kontrollert miljø. Ikke ute på trening eller noe sånt, heldigvis.

Men, jeg lurer veldig på hva slags andre ”episoder” hun evt opplever… Skjer det noe mer i hodet og kroppen hennes enn krampeanfallene jeg har observert? På menneske med epilepsi er det jo kjent en hel rekke symptomer utover de rene anfallene. F eks såkalte ”bortfallsepisoder” hvor pasienten bare blir litt fjern og ukonsentrert. Vet ikke helt i hvilken grad noen har forska på sånne ting på hund.

Med en hund som er under trening og skal brukes i konkurranse er det jo alltid et ekstra element ifm sånne helse-spørsmål - hvordan påvirker dette mulighetene i trening og konkurranse…?

Hvis jeg skal oppsummere dette med bare et par ord, vil jeg si Sorg og Bekymring.


 

06.01 Sykkeltur på glattisen

Ikke akkurat den hyggeligste sykkelturen jeg har vært på. Regn, vind og speilblank is. MEN, ære være piggdekk! Faktisk gikk det veldig fint å sykle på strekninger jeg ikke ville vært i nærheten av å klare å gå på bena uten skikkelige brodder.

Spenningsmomentet var om noe uforutsett skulle oppstå, sånn at jeg ble nødt t å stoppe opp og sette bena i bakken. Heldigvis slapp jeg det, for det hadde nok gått dårlig. (Jeg har jo ikke brodder på føttene når jeg sykler, liksom...).



Kan ellers legge til at Petra spant bra bortover, mens Carmen som var kobla til springer på sykkelen (og sykkelføreren sykla saaaaakte avgårde) holdt seg fint på bena

05.01 Slutt på jula

Det er hyggelig å pynte til jul, men jammen er det fint å pakke bort julepynten også, og se fram mot våren.

Værmeldingen tilsa at det var fint turvær i dag, men ikke i morgen, så i dag ble det gåtur med frøknene langs jernbanen. Det var litt is her og der på dammene, men frost i bakken og tørt og fint å gå ellers. Og med hodelykt gikk det fint å balansere innimellom de frosne vannpyttene.

Med frost en del dager var det heller ikke noe åpent vann for badenymfen Petra å bade i.

04.01 Mange på fellestrening

 

Jammen blir vi mange ekvipasjer når vi slår sammen BK- og AK-ekvipasjer. Vi var åtte ekvipasjer i dag.

Begynte med å etterligne Jakt ved å stå på linje i fem minutter uten at det skjedde noe som helst. I andre runde starta vi med at det ble skutt og kasta ut et par dummyer. Så fikk vi står i fem minutter.

Dette var heftig for Petra og jeg turte ikke annet enn å jukse litt - ha kobbel surra rundt halsen hennes og med et løst tak i ”løkka”, sånn at jeg kunne få stoppa henne hvis hun stakk.

Videre hadde vi en liten økt med innkalling én og én gjennom linja, fra begge kanter, så på langs av linja, foran og bak og til slutt mot linja. Dette klarte de fleste hundene helt greit, bare litt ”samtale” mellom to av hannhundene.

Så delte vi oss i to grupper og var BK og AK hver for seg. Vi lagde fire områder og rullerte på oppgaven, kombinert med én markering.

Petra klarte seg bra hva gjaldt opptaket. Men, jeg må ikke slappe av så fort jeg har apporten i hånd, for det er nettopp da at det kan skje at hun går ut av hånd, som en sier i jakttreningen. Altså stikker av gårde til et eller annet interessant sted i terrenget. Gjelder altså å bevare roen og få henne til sitt og bli.

03.01 På tur med fem hunder

 

 

Petra tok stingene i går. Såret har stort sett leget fint, bortsett fra et par cm bakerst. Der har ikke sårkantene ligget helt fint inntil hverandre, sånn at det ”står opp” en kant med sår hud. Derfor skal hun fortsette å ha på seg body, så hun ikke kommer til og får slikket på det.

Jeg var på overnattingsbesøk fra i går, og i dag dro vi av gårde på tur med fem hunder. Jeg tok altså sjansen på å la Petra være med og løpe løs. Hun fikk gå uten body, men med en kompress limt på buken. Det gikk helt greit og etterpå kunne jeg konstatere at kompressen var ganske skitten, så det var greit å ha beskytta såret. MEN, det gjorde vondt for henne å dra av teipen, stakkar!