27.09 "Ettersøk" på hotellets plen

Illustrasjonsfoto fra 2010 tatt av Kari
"Andejakt" i går, ”ettersøk” på skada spurvefugl på hotellets plen i dag. Det er begivenhetsrikt for Carmen å være med på hotell.

Carmen skulle jo egentlig bare på morgenens luftetur, men plutselig fikk vi begge se en liten fugl som nærmest krøp bortover plenen - tydelig ikke frisk. Jeg var ikke kjapp nok og Carmen føk bort og plukka opp fuglen. Hun var jo fri i utgangspunktet og gjorde sånn sett ikke noe galt der hun kom med den sprellende fuglen.

Carmen måtte sitt og bli mens jeg avliva fuglen. Etterpå ble den treningsvilt. Jeg la den ut et par ganger og sendte Carmen på den. Opptak og avlevering gikk helt supert, det lille viltet til tross.

På ettermiddagen hadde jeg treningsavtale med kompisene på Ås; - de introduserte meg for et vann jeg ikke hadde vært ved før.

Vi fikk til en fin trening hvor vi alle tre fikk trent på det vi hadde behov for. For Carmens del fikk hun starte med å hente et par markeringer på vann. Poenget var at hun skulle bli bløt, for så å sitte pent fot, med noen ender liggende rundt, og forholde seg rolig uten å riste seg. Jeg skulle også trene på at hun ikke fikk ”smake på” anda etter å ha avlevert.
Etter markeringene prøvde vi et feltsøk i sivet - fortsatt med dummyer. Dette var faktisk veldig vanskelig for alle tre hundene. De ville helst løpe fram og tilbake i vannkanten uten å forsere sivet og lete på riktig sted.

På slutten gikk vi over fra dummyer til ender.

Carmen fikk hente en dobbeltmarkering på vann, og så var det lagt ut en dirigering på land på forhånd. Hun ble først sendt på dirigeringen, - noe som var vanskelig, fordi hun da måtte passere stien ned til vannet der hun hadde sett at markeringen landa. På andre forsøket gikk det bra. Og så henta hun begge på vann.

Jeg fikk trent skikkelig lugn i avleveringen i dag. Hun måtte sitte foran meg og holde på anda, avlevere og fortsatt sitte pent og vente på ”riste” fra meg. Så var det på plass og ikke riste seg noe mer. Må si jeg synes hun var kjempeflink. Virka som hun kjapt skjønte sammenhengen med ikke å riste seg. Jeg fikk korrigert henne et par ganger, men stort sett satt hun som en støtte og venta.

Dessuten holdt jeg viltet rett foran nesa hennes og hun klarte etter hvert å beherske seg å la være å strekke seg etter det.

Nå er planen å ta med seg sinnsstemningen og følelsen av lugn og ro fra kveldens trening videre.