”Planen” var selvsagt å gå jaktprøva i Oslo i dag og få en førstepremie i den evinnelige ”døde-og -kalde-dyr-klassen”. Men, sånn skulle det ikke gå.
Det skal sies at noen av omstendighetene ikke var de beste for Carmen og meg. De åpne jordene på Bogstad er utfordrende terreng for Carmen - det blir så veldig vidt og ”ubeskytta”. I tillegg var det masse folk ute i området - to dommere OG dommerelev/aspirant per ekvipasje, pluss diverse tilskuere og medhjelpere.
Og med stamplass i form av en diger haug med kort gress, fikk jeg nærmest litt beslutningsvegring på hvor jeg skulle stille meg opp, når vi fikk lite detaljerte instruksjoner om akkurat dette.
Jeg forbanna meg sjøl etterpå for ikke å huske bedre på Åses gode tips før prøva på Kongssvinger - still deg der det passer deg og hunden best. Hvis dommeren ikke tillater plasseringen får vedkommende gi beskjed!
Også tror jeg rett og slett Carmen merka min usikkerhet og dermed begynte hun med den type svimete atferd rundt fot som jeg har sett ved tidligere prøver også. Hun var helt tyst, og hadde nok ingen intensjoner om å knalle. Men, hun rista seg ekstremt mange ganger etter å ha vært i vann - sikkert en slags stress-reaksjon, eller dempende atferd for å minske eget stress eller noe. Og hun var veldig interessert i vilt som lå på bakken her og der.
Men, for å begynne på begynnelsen. Vi gikk to og to hunder i par, og Carmen og jeg gikk i par med en chess.
Først stilte vi oss opp og Chessen fikk en markering ut i vannet. Etterpå skulle Carmen sendes på en fremmadsending ut på en halvøy ute i vannet. Der gjorde jeg en feil ift det med plassering, - jeg burde gått mye nærmere kanten av bakken. Og ikke stått flere meter fra, sånn jeg gjorde. Det ble jo vanskeligere å sende Carmen rett fram. Dessuten kom det litt brått på at skytteren skjøt, og dette fikk jo også Carmen med seg mindre av siden vi stod på såpass avstand.
Vel, denne dirigeringen ble litt for omstendelig, selv om vi fikk anda hjem. Så bytta vi plass og Carmen fikk markeringen på vannet - noe hun løste med glans. På en av disse endene hadde hun litt rufsete avlevering - jeg rakk så vidt å få tak i anda. Men, alle andre avleveringer i dag var helt nydelige.
Vi gikk videre fot bort til neste oppgave. Der skulle jeg stå passiv med Carmen mens makkerhunden gikk litt nedover bakken, i den høye vegetasjonen og fikk en dobbeltmarkering ute i sivet.
Som sagt var Carmen tyst i ventesituasjoner, men ville helst riste seg stadig vekk, og da kom hun seg jo ut av fot-posisjonen. Da det ble hennes tur, markerte hun begge to suverent og brakte fint vilt.
Så kom en ny oppgave der den ene hunden først ble sendt på en markering (makkerhunden) og den andre fikk en dirigering (Carmen). Dirigeringen var å sende hunden rett fram, mellom skogen og noen halmballer. holde den i det åpne området. Få den litt forbi en sløyfe, stoppe og vinkle inn i skogen.
Jeg tok det alvorlig det med å holde henne ute av skogen, og blåste stopp et par ganger i skogkanten, og sendte videre ut. Et tredje stopp der ute, og sendte henne til venstre. Hun adlød alle stopp og dirigering helt fantastisk bra! Så forsvant hun inn i skogen og kom ut med en kanin, som også ble levert pent i hånd.
Vi bytta plass, og Carmen skulle ha markeringen - en ganske lang en ute i sivet. Hun klarte oppgaven suverent.
Vi fikk koble hundene og gikk til feltet - et hogstfelt som vi har trent på noen ganger før. Her var Carmen flink og henta effektivt to ender og to kaniner.
Så var altså det hele over, og jeg hadde ikke samme ”godfølelsen” som på Kongssvinger. Tenkte at dette holdt ikke! Altså til en førstepremie, - det er jo bare det som gjelder nå….
Dommerkritikken:
Dommer: Britt Elise Hjortnes Wold
Søk: Dekker området konsentrert og effektivt.
Fart og utholdenhet: Utmerket
Nese: Effektiv
Dirigerbarhet: Utmerket på land, men tilfeldig og lite styrbar på vann.
Markeringsevne: Oppmerksom, konsentrert og presis.
Skuddreaksjon: Utmerket.
Allmenn oppførsel: Urolig ved fot og omkring fører.
Apporteringslyst: Spontan.
Apportgrep: Bra grep inn, noe rask avlevering fra vann.
Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Utmerket.
Samarbeidsvilje: Har forbedringspotensial
Hundetoleranse: Oppmerksom på makkerhunden
Sammenfattende kritikk: En god apportør, som belastes av uro ved fører og dirigering i vann
-----
Synes jeg har funnet mange nøkler til trening og utvikling av relasjonen med Carmen de siste månedene. Men, akkurat denne uroen rundt føttene har jeg ikke helt nøkkelen til enda. Og det er ikke det å gå fot, altså forflytningene, som er det verste. Heller ikke å stå passiv like ved makkerhunden, når det altså skjer noe Carmen kan følge med på. Nei, det verste er når det strengt tatt ikke skjer så mye, og vi bare står et sted på avstand og venter.
Jeg vet at jeg var kulere sist vi konkurrerte, og fikk varma bedre opp enn jeg fikk til i dag, og da var det mindre uro. Så, det har helt sikkert (som vanlig!) noe med den tobente å gjøre. I dag var det ikke det at jeg var nervøs, egentlig. Mer, at jeg var usikker, og det var litt mange mennesker rundt oss å forholde seg til.
Samtidig tror jeg ikke jeg har vært flink nok til å lære Carmen at det ikke er lov å fortsette å riste seg ”i det uendelige”. Det går jo fint å unngå at hun rister seg med vilt i munnen før avlevering, og på trening har vi terpa på at hun skal vente med å riste seg til jeg sier ”riste”. Men, jeg har ikke korrigert henne for å fortsette å riste seg gjentatte ganger, etter å ha kommet tilbake i fot-posisjon.
OK, bare å prøve igjen. Neste gang skal vi klare det!!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar