27.09 "Ettersøk" på hotellets plen

Illustrasjonsfoto fra 2010 tatt av Kari
"Andejakt" i går, ”ettersøk” på skada spurvefugl på hotellets plen i dag. Det er begivenhetsrikt for Carmen å være med på hotell.

Carmen skulle jo egentlig bare på morgenens luftetur, men plutselig fikk vi begge se en liten fugl som nærmest krøp bortover plenen - tydelig ikke frisk. Jeg var ikke kjapp nok og Carmen føk bort og plukka opp fuglen. Hun var jo fri i utgangspunktet og gjorde sånn sett ikke noe galt der hun kom med den sprellende fuglen.

Carmen måtte sitt og bli mens jeg avliva fuglen. Etterpå ble den treningsvilt. Jeg la den ut et par ganger og sendte Carmen på den. Opptak og avlevering gikk helt supert, det lille viltet til tross.

På ettermiddagen hadde jeg treningsavtale med kompisene på Ås; - de introduserte meg for et vann jeg ikke hadde vært ved før.

Vi fikk til en fin trening hvor vi alle tre fikk trent på det vi hadde behov for. For Carmens del fikk hun starte med å hente et par markeringer på vann. Poenget var at hun skulle bli bløt, for så å sitte pent fot, med noen ender liggende rundt, og forholde seg rolig uten å riste seg. Jeg skulle også trene på at hun ikke fikk ”smake på” anda etter å ha avlevert.
Etter markeringene prøvde vi et feltsøk i sivet - fortsatt med dummyer. Dette var faktisk veldig vanskelig for alle tre hundene. De ville helst løpe fram og tilbake i vannkanten uten å forsere sivet og lete på riktig sted.

På slutten gikk vi over fra dummyer til ender.

Carmen fikk hente en dobbeltmarkering på vann, og så var det lagt ut en dirigering på land på forhånd. Hun ble først sendt på dirigeringen, - noe som var vanskelig, fordi hun da måtte passere stien ned til vannet der hun hadde sett at markeringen landa. På andre forsøket gikk det bra. Og så henta hun begge på vann.

Jeg fikk trent skikkelig lugn i avleveringen i dag. Hun måtte sitte foran meg og holde på anda, avlevere og fortsatt sitte pent og vente på ”riste” fra meg. Så var det på plass og ikke riste seg noe mer. Må si jeg synes hun var kjempeflink. Virka som hun kjapt skjønte sammenhengen med ikke å riste seg. Jeg fikk korrigert henne et par ganger, men stort sett satt hun som en støtte og venta.

Dessuten holdt jeg viltet rett foran nesa hennes og hun klarte etter hvert å beherske seg å la være å strekke seg etter det.

Nå er planen å ta med seg sinnsstemningen og følelsen av lugn og ro fra kveldens trening videre.

26.09 Hotellopphold med andejakt

Synes ikke det er verst at jeg drar på kurs med jobben på hotell på Gardermoen - også har jeg med ikke bare hunden, men også tre ender.

Det var et vann i nærheten av hotellet, så dermed ble ettermiddagen brukt til trening ved vann. Tema var ro rundt føttene - noe jeg forlangte selv om Carmen var dryppende våt og det lå ender rundt omkring.

Men, vi begynte med å gå fot de ca 2 km til vannet. Carmen fikk gå mye løs og oppførte seg helt fint tross at vi møtte både folk og hunder.

Nede ved vannet var det å finne fram endene. Jeg stilte meg med vilje opp i et ”kryss” hvor det var stor trafikk av joggere forbi. Prøvde å skape mest mulig forstyrrelser for Carmen. Så kasta jeg dobbeltmarkeringer på vann. Trente på at Carmen skulle avlevere uten å nafse etter anda etter å ha avlevert. At hun skulle riste seg én gang, for så å sette seg pent ved fot og BLI der. Tendens til å ville reise litt på seg for å riste seg ble slått hardt ned på.

Det var sikkert en og annen jogger som lurte på hva vi drev med, men vi fikk ingen kommentarer.



 

25.09 Kun egentrening

Illustrasjonsfoto fra WT i 2012 (tatt av Kari)
Jeg skulle egentlig dratt på avdelingens siste fellestrening i dag, men det var neimen ikke lett å få til. Med alle mulige gode intensjoner, medbrakt hund i bil til Romerike, skifte til treningsklær etter møtet, matpakke underveis i bilen osv…. Så viste det seg at jeg havna i tidenes kø… Gjorde unna en km i løpet av en time.

Konsekvensen var at jeg fortsatt var 6 mil unna Stikka i det klokke runda 18.…….

Dermed ble det Carmen og jeg alene på et jorde på Ås isteden. Gjentok øvelsene fra her om dagen, med 300 meter lange fremmadsendinger. Dette kombinert med økter med fri ved fot, og kasting av diskosdummy.

Som jeg har skrevet før har hun blitt atskillig flinkere til ikke å avansere på kast. MEN, hun har fortsatt tendensen når jeg stiller henne opp for fremmadsending. Jeg var litt streng med henne i dag, vel vitende om at jeg kunne ”få det igjen” med at hun ikke ville løpe rett ut.

Ganske riktig så ble hun litt usikker etter en slik korrigering, men jeg ”føysa” henne ut, og når hun først kom i gang med å springe, så gikk det helt greit.

For øvrig virka hun helt overlykkelig over å få komme ut på jordet i dag. Det har blitt alt for lite fysisk trim for henne i det siste. Har dårlig samvittighet for det, men vanskelig å rekke alt nå om dagen, med såpass intense og lange dager på jobb, kombinert med veldig mye program i helgene og kursansvar hver mandag.

Og denne uka må vi ha fokus på jakttrening, så sykkelturene kommer i andre rekke….

24.09 Apporteringsforberedende valpekurs kveld 6

Carmen og jeg dro litt tidlig til kurset og rakk en kort liten treningsøkt i skogen. Etter helgens prøve hadde jeg bestemt for å se om jeg kunne få fram noe uro ved føttene. Hadde tatt med de kuleste dummyene Carmen vet om - de med pels - og ”strødde” dem rundt omkring.

Men, neida - ingen uro å spore. Det er jo dette som er utfordrende - en må skape en treningssituasjon som får fram de samme unotene som kommer fram på prøve, - for så å korrigere det. Nettopp DET som var så fantastisk på A-prøve kurset hos Birgitta - at vi fikk den muligheten!

I kveld hadde jeg nærmest ”fri” på kurset. Dette siden vi hadde teori og demo av Utstilling, Lydighet og Agility. Øivind hadde satt opp en Agiltybane som valpene fikk prøvd seg på.

Artig å se hvordan noen som i utgangspunktet var ganske motvillig til å gå gjennom tunellen etter bare ett forsøk fikk skikkelig grep om det, og helst ville løpe gjennom gang etter gang.

Ellers fikk vi naturlig nok en liten diskusjon på dette med å kombinere lydighet og jakt. Ja, akkurat det er det jo veldig mange meninger om. Jeg må jo si at jeg ser mange eksempler på folk som gjør nettopp det. Men, vet ikke om noen i Norge som har nådd langt i begge grener. Og med langt mener jeg ikke ”bare” å konkurrere på elitenivå i begge grener, men faktisk også å få førstepremier.

Jeg tror det er få som er virkelig gode hundetrenere på begge disipliner. Også tror jeg det krever en enda høyere kompetanse å kombinere det. Klare å tenke på ”alt” fra valpen er liten - alle feller som i den ene grenen kan være bra å trene, men i den andre kanskje en katastrofe.

 

23.09 AK Oslo 2. premie

”Planen” var selvsagt å gå jaktprøva i Oslo i dag og få en førstepremie i den evinnelige ”døde-og -kalde-dyr-klassen”. Men, sånn skulle det ikke gå.

Det skal sies at noen av omstendighetene ikke var de beste for Carmen og meg. De åpne jordene på Bogstad er utfordrende terreng for Carmen - det blir så veldig vidt og ”ubeskytta”. I tillegg var det masse folk ute i området - to dommere OG dommerelev/aspirant per ekvipasje, pluss diverse tilskuere og medhjelpere.

Og med stamplass i form av en diger haug med kort gress, fikk jeg nærmest litt beslutningsvegring på hvor jeg skulle stille meg opp, når vi fikk lite detaljerte instruksjoner om akkurat dette.

Jeg forbanna meg sjøl etterpå for ikke å huske bedre på Åses gode tips før prøva på Kongssvinger - still deg der det passer deg og hunden best. Hvis dommeren ikke tillater plasseringen får vedkommende gi beskjed!

Også tror jeg rett og slett Carmen merka min usikkerhet og dermed begynte hun med den type svimete atferd rundt fot som jeg har sett ved tidligere prøver også. Hun var helt tyst, og hadde nok ingen intensjoner om å knalle. Men, hun rista seg ekstremt mange ganger etter å ha vært i vann - sikkert en slags stress-reaksjon, eller dempende atferd for å minske eget stress eller noe. Og hun var veldig interessert i vilt som lå på bakken her og der.

Men, for å begynne på begynnelsen. Vi gikk to og to hunder i par, og Carmen og jeg gikk i par med en chess.

Først stilte vi oss opp og Chessen fikk en markering ut i vannet. Etterpå skulle Carmen sendes på en fremmadsending ut på en halvøy ute i vannet. Der gjorde jeg en feil ift det med plassering, - jeg burde gått mye nærmere kanten av bakken. Og ikke stått flere meter fra, sånn jeg gjorde. Det ble jo vanskeligere å sende Carmen rett fram. Dessuten kom det litt brått på at skytteren skjøt, og dette fikk jo også Carmen med seg mindre av siden vi stod på såpass avstand.

Vel, denne dirigeringen ble litt for omstendelig, selv om vi fikk anda hjem. Så bytta vi plass og Carmen fikk markeringen på vannet - noe hun løste med glans. På en av disse endene hadde hun litt rufsete avlevering - jeg rakk så vidt å få tak i anda. Men, alle andre avleveringer i dag var helt nydelige.

Vi gikk videre fot bort til neste oppgave. Der skulle jeg stå passiv med Carmen mens makkerhunden gikk litt nedover bakken, i den høye vegetasjonen og fikk en dobbeltmarkering ute i sivet.
Som sagt var Carmen tyst i ventesituasjoner, men ville helst riste seg stadig vekk, og da kom hun seg jo ut av fot-posisjonen. Da det ble hennes tur, markerte hun begge to suverent og brakte fint vilt.

Så kom en ny oppgave der den ene hunden først ble sendt på en markering (makkerhunden) og den andre fikk en dirigering (Carmen). Dirigeringen var å sende hunden rett fram, mellom skogen og noen halmballer. holde den i det åpne området. Få den litt forbi en sløyfe, stoppe og vinkle inn i skogen.

Jeg tok det alvorlig det med å holde henne ute av skogen, og blåste stopp et par ganger i skogkanten, og sendte videre ut. Et tredje stopp der ute, og sendte henne til venstre. Hun adlød alle stopp og dirigering helt fantastisk bra! Så forsvant hun inn i skogen og kom ut med en kanin, som også ble levert pent i hånd.

Vi bytta plass, og Carmen skulle ha markeringen - en ganske lang en ute i sivet. Hun klarte oppgaven suverent.

Vi fikk koble hundene og gikk til feltet - et hogstfelt som vi har trent på noen ganger før. Her var Carmen flink og henta effektivt to ender og to kaniner.

Så var altså det hele over, og jeg hadde ikke samme ”godfølelsen” som på Kongssvinger. Tenkte at dette holdt ikke! Altså til en førstepremie, - det er jo bare det som gjelder nå….

Dommerkritikken:
Dommer: Britt Elise Hjortnes Wold

Søk: Dekker området konsentrert og effektivt.
Fart og utholdenhet: Utmerket
Nese: Effektiv
Dirigerbarhet: Utmerket på land, men tilfeldig og lite styrbar på vann.
Markeringsevne: Oppmerksom, konsentrert og presis.
Skuddreaksjon: Utmerket.
Allmenn oppførsel: Urolig ved fot og omkring fører.
Apporteringslyst: Spontan.
Apportgrep: Bra grep inn, noe rask avlevering fra vann.
Svømmesett og arbeidsvilje i vann: Utmerket.
Samarbeidsvilje: Har forbedringspotensial
Hundetoleranse: Oppmerksom på makkerhunden
Sammenfattende kritikk: En god apportør, som belastes av uro ved fører og dirigering i vann

-----

Synes jeg har funnet mange nøkler til trening og utvikling av relasjonen med Carmen de siste månedene. Men, akkurat denne uroen rundt føttene har jeg ikke helt nøkkelen til enda. Og det er ikke det å gå fot, altså forflytningene, som er det verste. Heller ikke å stå passiv like ved makkerhunden, når det altså skjer noe Carmen kan følge med på. Nei, det verste er når det strengt tatt ikke skjer så mye, og vi bare står et sted på avstand og venter.

Jeg vet at jeg var kulere sist vi konkurrerte, og fikk varma bedre opp enn jeg fikk til i dag, og da var det mindre uro. Så, det har helt sikkert (som vanlig!) noe med den tobente å gjøre. I dag var det ikke det at jeg var nervøs, egentlig. Mer, at jeg var usikker, og det var litt mange mennesker rundt oss å forholde seg til.

Samtidig tror jeg ikke jeg har vært flink nok til å lære Carmen at det ikke er lov å fortsette å riste seg ”i det uendelige”. Det går jo fint å unngå at hun rister seg med vilt i munnen før avlevering, og på trening har vi terpa på at hun skal vente med å riste seg til jeg sier ”riste”. Men, jeg har ikke korrigert henne for å fortsette å riste seg gjentatte ganger, etter å ha kommet tilbake i fot-posisjon.

OK, bare å prøve igjen. Neste gang skal vi klare det!!

22.09 En liten forberedelse

Illustrasjonsfoto av Carmen (tatt av Kari)
Det var skikkelig ufyselig vær i dag og ikke veldig fristende å trene hund. Dessuten hadde jeg ingen planer om store ”overdrivelser” før prøva i morgen.

Dermed ble det en liten tur på jordet med kombinasjon av fremmadsending til skjult, fot med ro i kast, belønningsapportering for fin fot, og masse skryt til Carmen.

Jeg synes jo at hun er blitt flinkere til det ikke å avansere. Prøvde å friste henne maksimalt ved å huie og hoie og kyle av gårde tennisball. Da satte hun seg pent ved siden av meg.

Så noe må ha trilla inn i lille svartfrøken-hodet.

21.09 Høst-jorder

Carmen og jeg hadde noen fine ettermiddagstimer i dag. Begynte med en mil på sykkel. Så fortsatte vi med en foto-økt på jordet ved jobben. Dette har nærmest blitt en slags høst-tradisjon. Carmen synes det er kjempekult å sprette opp på de store halmballene, og jeg synes det er kult å ta bilder av henne.

Vi avslutta med apportering på et annet jorde. Tok med avstandsmåleren i dag, og fant ut at det er 560 meter mellom de to øyene på dette jordet.

Jeg la igjen et par dummyer på den nærmeste øya og så gikk vi fot til den andre, hvor jeg kasta ut et par pelsdummyer. Snudde og gikk fot tilbake, over det lille terrengskiftet (en ”rad” med gjenstående korn) og sendte henne fra 300 meters avstand. Hun løp av gårde som et prosjektil, ikke bare én, men begge gangene.

Så snudde jeg meg rundt og sendte til den første øya, - 260 meter. Alt dette gikk strålende. Men, da jeg skulle sende henne på nytt, ble det bare tull. Hun stoppa etter noen meter og virka usikker. Hm. Hva er det med den fjerde dummyen og den hunden??!

Jeg gikk litt nærmere, slik at vi stod på 200 meters avstand, og da gikk det helt fint. Så fikk vi en bra avslutning.

20.09 Flott høstkveld

Det ble trening med Ås-kompisene i kveld. De unge hundene fikk litt andre oppgaver enn Carmen fikk. Jeg utnytta anledningen når jeg altså hadde hjelp til å få lagt ut noen skjulte oppgaver for Carmen. Synes hun var veldig styrbar og lydhør på stopp og håndtegn.

Og flink til å ligge pent ved sekken min når jeg var ute og kasta for de andre.

19.09 Timotei-åker

Heldige meg som har gode kollegaer som bor på gård. Og er villig til å låne bort fantastiske jorder til noen retriever-gærninger!

Og FOR et jorde - en slått Timotei-åker med akkurat så mye gress at hundene ble tvunget til å søke ordentlig, ikke bare bruke synet.

Vi gikk på linje og skjøt med launcher i forskjellige retninger, kombinert med at vi sendte hunden til et området vi hadde lagt ut på forhånd.

Etterpå skjøt vi med launcheren over en trerekke med litt kratt ved bunnen. Som vi tenkte ble dette terrengskiftet en utfordring for hundene.

Til slutt fikk vi AK-hundene et viltsøk, og elitehunden et dummysøk.

Jeg var veldig fornøyd med Carmen i dag, - akkurat som noe falt på plass med det kurset hos Birgitta, hvor altså Carmen fikk noen korrigeringer i ”skarpe” forhold - dvs på en ordentlig jakt.

Hun var bemerkelsesverdig kul i dag, og ble ved fot selv om det ble skutt med launcher. Holdt altså ikke på med å avansere noen skritt framover, sånn som hun har gjort før.

På viltsøket henta hun kaniner uten noe nedlegg, og selvsagt ender og kråke uten problemer.

Tusen takk for lånet av jordet, vi kommer gjerne igjen!!

18.09 Fellestrening

Det begynner å bli mørkt tidligere og tidligere, og i dag hadde vi nest siste fellestrening i avdelingen. Vi fikk prøvd ut et ”nytt” treningsområde, siden de har hogd ned masse skog på Stikka. En artig ”dal” hvor hundene fikk en markering på andre siden, og etter hvert et forstyrrende kast og en dirigering over dalen.

Etterpå gikk vi videre ut i hogstfeltet og trente dirigeringer.

Fikk erfare at det var vanskelig å sende hunden rett fram i dette terrenget. Da jeg gikk litt nærmere skjønte jeg jo hvorfor. Det gikk en bekk på tvers av området, og det var fort gjort at hundene fulgte bekken til siden, istedenfor å forsere den.

Forsøksvis sendte jeg Carmen med ”over” istedenfor ”gå”, og da gikk det faktisk mye bedre.

Helt til slutt fikk hundene noen lange markeringer. Carmen hadde et par hun strevde med, men ellers var hun faktisk veldig god på å markere!

17.09 Apporteringsforberedende valpekurs kveld 5

På teorien i dag snakka vi om alle momentene i apportering. Som regel er det de momentene som kommer før hunden løper ut etter apporten og etter den har fått tak i den at problemene oppstår. Og dermed det en trenger å øve mest på.

Ute trente vi nærsøk. De av hundene som har en ganske grei avlevering fikk prøve seg på smådummyer, mens de som ikke har orden på avleveringen fikk prøve seg med godissøk.

Og så fikk valpene prøve seg på stopp, både fra fotposisjon og i front av eieren.

Veldig moro å se så flinke både hunder og eiere er!

16.09 Andebryst

Jeg fikk med meg noen ender hjem fra jakta i går, og intensjonen var altså IKKE å bruke dem som treningsvilt til Carmen, men til mat.

Dermed ble kjøkkenet mitt i dag midlertidig omvandla til nedskjæringsvirksomhet - med høy fjær-og dunfaktor. Tatt i betraktning at jeg aldri har gjort noe sånt før, syntes jeg det gikk veldig bra å filetere fem ender.

Så nå er bortimot en kg andefilet på plass i fryseren, og jeg må lete litt etter egnede oppskrifter.

Ellers tok Carmen og jeg en tur på jordet i dag. Trente fremmadsendinger. Tenkte jeg skulle prøve noe jeg gjorde i våres uten helt å få det til. Legge igjen flere på samme sted og øke avstanden betraktelig, inkludert et terrengskifte. I våres strevde jeg med at hun løp ut to ganger, og på den tredje gangen begynte hun å tulle.

Og jammen gjorde hun akkurat det i dag også. Sukk! Terrengskiftet i dag var en ynkelig liten rad med litt korn som stod igjen - type 20 cm bred. Jeg prøvde flere ganger fra bortsiden av kortraden, men hun stoppa etter noen meter, løp sidelengs, og i det hele tatt… Da jeg bare minska avstanden og holdt meg på riktig side av kornstråene, så løp hun til rette område.

Gjett om jeg skal tilbake og trene på samme sted - den koden MÅ vi jo knekke!


 

15.09 A-prøve kurs hos Birgitta - kursdag 2; - andejakt

Vi skulle få være med på andejakt i to forskjellige terreng i dag. Carmen begynte med å komme med et forsiktig lite pip, men fikk beskjed om at det ikke var lov i dag heller, og da fortsatte hun resten av dagen i taushet.

Vi stod altså langs en skogsvei, mens jakta foregikk i skogen foran og bak oss. Underveis fikk vi beskjed av Birgitta hva vi skulle sende på. Carmens første oppgave var en and som landa i noe buskas rett ved veien til høyre for oss. Jeg sendte henne ut, hun løp litt til høyre. Jeg blåste stopp i det samme som en and kom flygende i lav høyde og passerte et par-tre meter over Carmens hode og videre inn i skogen.

Og Carmen - hun hørte ikke på stoppsignalet, men forfulgte den flygende anda. Bare én ting å gjøre, jeg brøla til og løp ut i terrenget og fikk tak i henne. Føltes ganske rart å løpe ut i skogen midt under en jakt, men du verden, så flott å ta muligheten til å gripe inn sånn. Så fikk hun pent stoppe opp, mens jeg gikk litt på avstand og dirigerte henne til venstre.

Neste oppgave med Carmen var å sende henne til det området der hun hadde forsøkt å forfølge anda, siden vi antok at den var skadeskutt og hadde landa der. Jeg mislyktes i å holde Carmen i området, og neste hund fikk muligheten.

Carmens tredje oppgave løste hun suverent, etter at den første hunden hadde mislykkes. Fremmadsending mot noen steiner. Hun løp flott rett fram dit jeg pekte, lette effektivt og kom tilbake med anda.

Så kjørte vi til jaktterreng nummer to. Der var det flere ender og mer skyting. Hetere stemning enn i skogen, altså. Og lille svartfrøkna skrudde seg litt opp. Jeg gav kraftig beskjed til henne at hun hadde å bli sittende ved fot uansett hvor fristende det måtte være å reise seg og avansere. Og det skjønte hun åpenbart, for hun ble sittende.

Men, du verden, hun lærte seg en slags ”snikteknikk” hvor hun i sittende posisjon likevel klarte å kommet seg forover. Og det var skikkelig vanskelig å få det med seg i sidesynet. Jeg måtte jo tross alt holde øye med hvor viltet landa, og når jeg kasta et blikk ned på henne, så satt hun plutselig en halvmeter foran meg, om igjen og om igjen.

På forhånd hadde jeg tenkt mye på at jeg skulle passe på at ikke JEG ble het i toppen av en jaktsituasjon, og på jakta i skogen klarte jeg dette bra. MEN, i jaktterreng nummer to var Carmens første oppgave en sånn art at jeg virkelig gikk opp i stress.

Vi fikk først beskjed om å sende på en and ute på enga ved dammen, Men, så hadde noen av de som stod til venstre sett en and som lå bare 15-20 meter bak oss og så ut som den var skada, siden den lå helt stille, men med hodet opp. Jeg måtte derfor snu oss rundt litt kjapt for å få sendt Carmen på den. Av en eller annen grunn var det vanskelig å få dirigert henne rett fram på den enkle oppgaven, så jeg kløna litt med det.

Da hun så fant anda, fløy den til værs og fløy videre, helt uskadd, men Carmen forfulgte den i flere meter. Dette ble jeg rett og slett litt oppskrudd av, det kjentes ekkelt at Carmen jagde en uskadd fugl. Riktignok fikk jeg beskjed etterpå at det ikke var ”feil gjort” av henne, men der og da ble det litt mye for meg.

Så, i stundens hete tok jeg tak i nakkeskinnet på Carmen istedenfor å gi henne en ordentlig beskjed om sitt og bli. Førerfeil! Huff, ja, men ellers vil jeg si at jeg klarte meg bra i dag.

Carmens andre oppgave var fremmadsending på en skadeskutt i noe høyt gress. Hun løp supert rett fram og søkte intenst i gresset og plukka resolutt opp den levende anda (den eneste skadeskutte hun henta i dag). Med alle ender i dag hadde hun et fint, mykt grep og leverte vakkert i hånd.

Så ble Carmen sendt på en laaaang fremmadsending til noe brenneslekratt, men jeg klarte ikke å få henne til å gå langt nok rett fram, så neste hund fikk sjansen.

Deretter fikk Carmen en lang fremmadsending opp på bakkekanten. Hun løp supert rett fram og vi kunne se hvordan hun søkte svært intenst og virkelig jakta der i gresset, til hun fant anda. Godt å se at hunden har kvalitet som jakthund!

Jakta ble avblåst og vi bevega oss litt rundt i området og fikk anvist hvor endene lå av medhjelperne. Vi stod plassert på en eng som var delt i to av et dike. Jeg fikk beskjed om at nede i diket lå en and. Dermed sendte jeg Carmen med lav arm og et lavt ”gå”, siden det ikke var så langt unna, og satte henne i nærsøk. Herlig når hun kjapt fant anda.

På neste og siste oppgave skulle Carmen langs et annet dike, men gikk i en annen retning enn dit jeg pekte, og jeg sa umiddelbart nei til henne. En annen hund fikk oppgaven.

Et par ting om fløytebruk. En kan gjerne blåse nærsøk mens hunden er i bevegelse, når den er i rette område, altså uten å blåse stopp først. Og viktig å huske at det stoppsignalet en bruker ikke lyder ”hysterisk”. Sånt stress smitter over på hunden. Prøve å blåse et ”mykt” signal, - det vil hunden fange opp.

Birgitta skrøt av Carmen og meg, men minna om at vi har litt igjen å jobbe med ift dette med ro rundt føttene. Også fikk vi selvsagt en kommentar på den uheldige epiosoden med at jeg holdt henne i nakkeskinnet. Men, hun mente jeg hadde all grunn til å være fornøyd med den utviklingen vi har hatt som ekvipasje de siste månedene, og at det var bare å melde seg på KKL.

---

Så var det å sette seg i bilen og kjøre de nærmere 50 milene hjem. Jeg satt med et smil om munnen og gledet meg over å tenke på disse to flotte dagene på kurs. Tusen takk til Birgitta for et supert opplegg. Veldig lærerikt. Og veldig hyggelig å få så mye positiv tilbakemelding. Kjentes utrolig godt å få høre at jeg var god på å føre Carmen!

I bilen, på veien hjem, var det ett ord kom stadig fram i bevisstheten min - relasjon. Det er DET som er den store forandringen for Carmen og meg. Vi har fått en bedre relasjon i løpet av den siste tiden.

Tror kort fortalt det handler om at jeg har slakket av på ”reglene” innendørs, men har blitt strengere med henne i trening. Og at jeg kommuniserer bedre og tydeligere med henne. Skryter enda mer av henne enn tidligere, og er kanskje litt kjappere til å korrigere det jeg ikke vil ha.

Nå er det bare å se fram til de nærmeste ukene med spenning, - mye interessant på agendaen!