Et par av bildene er tatt av Anne LiseVi var 7 ekvipasjer som møttes i dag og hadde en fantastisk fin trening! Vi hadde planlagt å trene feltsøk og lette oss frem til noen veldig fine områder i skogen vi hadde valgt.
Så delte vi gruppa i to, - uerfarne og litt mer erfarne. Carmen var på den førstnevnte gruppa sammen med Clutch og Dandy. De fire andre gikk ut i feltet, lagde lyd og kasta. For så å gjemme dummyene godt og merke stedene med merkebånd. Dette etter treningsmodell fra Roar Børresen, sånn vi lærte det av ham på Finnskogen på kurs i fjor.
Vi hadde 8 merka steder uti feltet og 2 dummyer gjemt på hvert sted. Så sendte vi annenhver hund og kunne holde øye med hvor de plukka, og hva som var igjen. Og også gripe inn hvis de drev med helt andre ting enn å søke etter dummy.
Etter å ha kjørt både gruppe 1 og 2, skifta vi område og gjentok opplegget, bare at vi la ut hver vårt felt for hverandre, og holdt på med begge gruppene samtidig.
Carmen klarte seg fint. Rolig og grei hele dagen. Tent på oppgaven, men ingen knalltendens. Observerte fint søkssignalet mitt og var motivert og arbeidsvillig ute. Det siste med ett unntak - da hun fant noe interessant møkk. Men, takket være merkingen, gikk det jo an å snakke til henne uten å være redd for å korrigere at hun fant dummy.
Jeg kunne se at hun la merke til at det lå mer der ute, da hun var på vei hjem. Og for sikker hets skyld, for å unngå bytting, gav jeg en ekstra innkalling i slike situasjoner. Og hun bytta altså ikke.
Carmen fikk hente 3 på det første feltet og 4 på det andre. Vi nybegynnerne lot det altså være mange igjen da vi gav oss. Så lot vi de litt mer viderekomne plukke det tomt.
Etter de to feltene tok vi en tur ned på myra og trente lange og vanskelige markeringer. Det gikk også bra med prinsessen. Hun fikk sågar prøvd seg på en dobbelmarkering på slutten.
Det mest utfordrende i dag var alle transportetappene, og det å gå pent i bånd i nærheten av Ida og Kari. Carmen blir litt ekstra elektrisk av dem….
MEN, dagen var ikke slutt med det! Carmen fikk nemlig være med Kari og treningskompisen og deres til sammen 5 hunder på svømmetur tvers over Tunevannet og tilbake. Hele gjengen med 6 hunder hadde på seg redningsvest. Også var vi altså 3 tobente i kanoen.
Det viste seg å være en utfordring å komme av gårde uten at Carmen klarte å komme seg opp i kanoen. Og da vi først kom ut, måtte vi virkelig padle på for å unngå at Carmen tok oss igjen. Du verden, så fort hun svømte.
Og Carmen svømte altså 1 km i dag! Så langt har hun aldri svømt før. Gjett om hun var sliten da turen var over! For øvrig var jeg positivt overaska over at det gikk så smertefritt å ha Carmen sammen med de tre Border colliene, siden jeg hadde hørt at de kunne være litt grinete mot andre hunder. Hun var bare mildt nysgjerrige på dem, og det ble ikke noe bråk i det hele tatt.
Så delte vi gruppa i to, - uerfarne og litt mer erfarne. Carmen var på den førstnevnte gruppa sammen med Clutch og Dandy. De fire andre gikk ut i feltet, lagde lyd og kasta. For så å gjemme dummyene godt og merke stedene med merkebånd. Dette etter treningsmodell fra Roar Børresen, sånn vi lærte det av ham på Finnskogen på kurs i fjor.
Vi hadde 8 merka steder uti feltet og 2 dummyer gjemt på hvert sted. Så sendte vi annenhver hund og kunne holde øye med hvor de plukka, og hva som var igjen. Og også gripe inn hvis de drev med helt andre ting enn å søke etter dummy.
Etter å ha kjørt både gruppe 1 og 2, skifta vi område og gjentok opplegget, bare at vi la ut hver vårt felt for hverandre, og holdt på med begge gruppene samtidig.
Carmen klarte seg fint. Rolig og grei hele dagen. Tent på oppgaven, men ingen knalltendens. Observerte fint søkssignalet mitt og var motivert og arbeidsvillig ute. Det siste med ett unntak - da hun fant noe interessant møkk. Men, takket være merkingen, gikk det jo an å snakke til henne uten å være redd for å korrigere at hun fant dummy.
Jeg kunne se at hun la merke til at det lå mer der ute, da hun var på vei hjem. Og for sikker hets skyld, for å unngå bytting, gav jeg en ekstra innkalling i slike situasjoner. Og hun bytta altså ikke.
Carmen fikk hente 3 på det første feltet og 4 på det andre. Vi nybegynnerne lot det altså være mange igjen da vi gav oss. Så lot vi de litt mer viderekomne plukke det tomt.
Etter de to feltene tok vi en tur ned på myra og trente lange og vanskelige markeringer. Det gikk også bra med prinsessen. Hun fikk sågar prøvd seg på en dobbelmarkering på slutten.
Det mest utfordrende i dag var alle transportetappene, og det å gå pent i bånd i nærheten av Ida og Kari. Carmen blir litt ekstra elektrisk av dem….
MEN, dagen var ikke slutt med det! Carmen fikk nemlig være med Kari og treningskompisen og deres til sammen 5 hunder på svømmetur tvers over Tunevannet og tilbake. Hele gjengen med 6 hunder hadde på seg redningsvest. Også var vi altså 3 tobente i kanoen.
Det viste seg å være en utfordring å komme av gårde uten at Carmen klarte å komme seg opp i kanoen. Og da vi først kom ut, måtte vi virkelig padle på for å unngå at Carmen tok oss igjen. Du verden, så fort hun svømte.
Og Carmen svømte altså 1 km i dag! Så langt har hun aldri svømt før. Gjett om hun var sliten da turen var over! For øvrig var jeg positivt overaska over at det gikk så smertefritt å ha Carmen sammen med de tre Border colliene, siden jeg hadde hørt at de kunne være litt grinete mot andre hunder. Hun var bare mildt nysgjerrige på dem, og det ble ikke noe bråk i det hele tatt.
Hjem med en trøtt liten frøken, som altså hadde en særdeles begivenhetsrik treningsøkt i dag.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar