Carmen og jeg starta dagen med en joggetur. Men, det ble mer trim senere på dagen…
Vi møttes tre stk til trening på ettermiddagen - på et tjern ved en myr. Først måtte vi gå 3-4 km fra der vi parkerte bilene. Og med sekk med diverse innhold ble det jo litt trim…
Jeg var veldig spent på hvordan vanntrening sammen med Kari og Ida ville bli, med 17. mai opplevelsen friskt i minne (da ble jo Carmen helt ”vill”).
Vi begynte med å lage oss noen ”områder” som alternativer til vannet. Dette for å dempe forventninger og stress, at hunden aldri skal vite hvor den skal sendes. Vi lagde ett område ute på myrkanten. Deretter gikk vi en rett linje inn i skogen, opp på en liten haug og la ut fire tennisballer.
Carmen fikk prøve å hente et par av de vi la ut på myrkanten, og det gikk flott. Hun bare kasta seg ut i myra og både baksa og svømte.
Så gikk Kari over til den andre siden av det lille tjernet, og holdt seg helt inntil en fjellvegg. Der var det altså ikke mulig for Carmen å ta landveien. Carmen venta fint til hun fikk lov, og gikk raskt uti. Det komiske var da hun hadde plukka opp dummyen og skulle tilbake. Et lite øyeblikk prøvde hun nærmest å løpe på den loddrette fjellveggen. Men, hun måtte selvsagt kapitulere og legge på svøm.
Mens Glowie apporterte på vann tok jeg Carmen med til det første området og trente litt mer systematisk på avlevering uten risting.
Deretter var det lange fremmadsendinger til område nummer 2, som Carmen ekspederte helt problemfritt.
På slutten prøvde jeg noen flere markeringer på vann. Opplevde da det som mange opplever, nemlig at hun ville ta landveien ut og hjem. Jeg korrigerte henne ikke på det, all den tid hun tross alt villig for av gårde i ønsket hovedretning… Synes det er litt tidlig i hennes vannapporteringskarriere og begynne å pete på det.
Vi møttes tre stk til trening på ettermiddagen - på et tjern ved en myr. Først måtte vi gå 3-4 km fra der vi parkerte bilene. Og med sekk med diverse innhold ble det jo litt trim…
Jeg var veldig spent på hvordan vanntrening sammen med Kari og Ida ville bli, med 17. mai opplevelsen friskt i minne (da ble jo Carmen helt ”vill”).
Vi begynte med å lage oss noen ”områder” som alternativer til vannet. Dette for å dempe forventninger og stress, at hunden aldri skal vite hvor den skal sendes. Vi lagde ett område ute på myrkanten. Deretter gikk vi en rett linje inn i skogen, opp på en liten haug og la ut fire tennisballer.
Carmen fikk prøve å hente et par av de vi la ut på myrkanten, og det gikk flott. Hun bare kasta seg ut i myra og både baksa og svømte.
Så gikk Kari over til den andre siden av det lille tjernet, og holdt seg helt inntil en fjellvegg. Der var det altså ikke mulig for Carmen å ta landveien. Carmen venta fint til hun fikk lov, og gikk raskt uti. Det komiske var da hun hadde plukka opp dummyen og skulle tilbake. Et lite øyeblikk prøvde hun nærmest å løpe på den loddrette fjellveggen. Men, hun måtte selvsagt kapitulere og legge på svøm.
Mens Glowie apporterte på vann tok jeg Carmen med til det første området og trente litt mer systematisk på avlevering uten risting.
Deretter var det lange fremmadsendinger til område nummer 2, som Carmen ekspederte helt problemfritt.
På slutten prøvde jeg noen flere markeringer på vann. Opplevde da det som mange opplever, nemlig at hun ville ta landveien ut og hjem. Jeg korrigerte henne ikke på det, all den tid hun tross alt villig for av gårde i ønsket hovedretning… Synes det er litt tidlig i hennes vannapporteringskarriere og begynne å pete på det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar