20.06 Svensk Unghundsderby

10 på topp ble:
1) Annika Ahlbaum och Andvikens Sound Of Silence
2) Helena Lindström och Sea-Croft Ferret
3) Brittmarie Hernlund och Cosmic Covers Run For Cover
4) Anne Nerell och Stenbury Black Ribbon
5) Johnny Persson och Viltvårdarns Odin
6) Åsa Marnerfeldt och Seareeds Yellow Lady Hillington
7) Ingela Funck och Searover Kits Copy
8) Anita Norrblom och Thorsvi Loch Lomond
9) Jenny Skarsäter och Straight Flush Yamos
10) Ulla Wrange och Streamlight´s Choice Bess

Så var det Carmen....102? - nei, det var ikke poengene, men startnummeret. 107? - nei, det var heller ikke poengene, men plasseringen av 118 startende. Poengene? Carmen fikk 2x15 og 3x0, altså 30 poeng til sammen. MEN, oppdretter Anita redda virkelig kennelnavnet i dag - og kom til finalen med Mondi og hennes 92 poeng. Sluttstatus ble en 8. Plass. Grattis Anita! Og Anne-Marie med Skye klarte seg også veldig bra, med 87 poeng!

Dette var rett og slett sikkelig vanskelig! Men, for å ta postene i kronologisk rekkefølge (vi gikk dem ”hulter - til - bulter”).

Post 1 - 0 poeng
En enkeltmarkering i noe vegetasjon innimellom noen trær - det kjentes veldig langt unna. Carmen lette og lette uten og finne, og så kom hun løpende tilbake til meg. Jeg visste jo at vi hadde nulla, men tenkte at jeg kunne få noe bra trening ut av det og sendte henne før dommeren rakk å si takk for innsatsen. Da fant hun dummyen med én gang.

Post 2 - 0 poeng
Enda større avstand enn post 1, på et gammelt beite, med høyt gress. Her havna dummyen på andre siden av et høyt og digert brenneslekratt. Selvsagt ville ikke prinsessen gå gjennom der, så hun løp rundt. Og når hun kom på andre siden skjønte hun ikke hvor dummyen var. Dommeren var gem og lot meg sende henne en gang til da Carmen gav opp. Men, hun tok akkurat samme runden om igjen. Nok en null, altså.

Post 3 - 0 poeng
Her landa dummyen på den andre siden av en liten kulp, og siden prinsessen foretrakk å løpe rundt, mista hun litt retningen her også (Ja, jeg VET - vi må hjem og trene ”du-skal-gå-rett-ut-der-jeg-sier-og-ikke-løpe-rundt”). Og jeg fikk beskjed om å kalle hjem. Joda, hun kom hjem, hun, men så gikk hun videre og inn i dommerteltet og stjal et rundstykke. Huff, da! Godt vi ikke fikk minuspoeng!!

Post 4 - 15 poeng
Dette var en av vannpostene. Dummyen landa på andre siden av et lite tjern. Her løp Carmen rett ut, og måtte jo ta noen svømmetak også, for å komme over. Hun måtte lete litt, og søkte blikkontakt med meg for å få hjelp. Jeg kikka demonstrativt i bakken, dette måtte hun klare selv. Vi har ikke kommet så langt i treningen at jeg kan styre henne på avstand.

Vel, hun fant dummyen og kom faktisk rett hjem. Så klarte jeg ikke å få tak i dummyen og hun slapp den på mine føtter før hun rista seg.

Post 5 - 15 poeng
Dette var dagens vanskeligste post, sa folk, men det var den Carmen klarte best. Jeg hadde på forhånd grua meg til denne, siden det var den posten med mest vann. Dette var den siste posten vi gjorde, og da vi kom hit var Carmen så sliten at hun så nesten bevisstløs ut, stakkar! Hun måtte liksom vekkes for at vi skulle inn på posten.

Første vanskelighet var startplass. Der måtte hun evt. Ha sittet i vann. Det visste jeg jo hun ikke ville, så jeg lot henne stå ved siden av meg da kastet gikk. Hun var jo såpass lav, at jeg regna med hun ikke ville knalle. Hun løp rett ut og galopperte over det grunne vannet. Så tok hun landveien hjem og stoppa, slapp dummyen, rista seg, tok opp dummyen og kom hjem.

Oppsummering av innsatsen vår i dag. Carmen virka litt sliten og ”av” sammenligna med hvordan hun pleier å være. Om det ble for voldsomt med gårsdagens herjing med de andre hundene etter 10 timer i bilen, sånn dagen før. Eller om hun er påvirka av den innbilte drektigheten hun har, vet jeg ikke helt. I tillegg har vi jo rett og slett ikke trent så vanskelig som dette. OG den lille prinsessen har jo en ”greie” med at hun ikke så lett vil gjennom hindringer. Nettopp dette gjorde det nok vanskelig for henne på to av de postene vi nulla på.

For øvrig turte jeg ikke å kjøre noe regime på å peke ut på markeringene. Vi har liksom ikke fått institusjonalisert dette helt, og var redd både for å forstyrre bildet hennes og for at hun lettere ville knalle. Hjem og trene. Det er nemlig et tankekors at da jeg sendte henne ut på post 1, så fant hun jo dummyen med én gang…

Ellers var det en utrolig flott dag! Godt tilrettelagt. Nydelig vær uten at det var for varmt. Masse trivelige folk. Flinke funksjonærer. I det hele tatt kjempegøy endelig å ha fått vært med på dette. En opplevelse, poeng eller ikke poeng.

Etter konkurransen dro jeg tilbake til sommerstua til Eva, selv om hun dro hjem til Stockholm. Carmen og jeg skulle altså overnatte til dagen etter. Utrolig fredelig å komme tilbake dit etter en slitsom dag.

Jeg har ALDRI sett Carmen så sliten som hun var denne kvelden. Hun var så trøtt at hun uten protester la seg langflat ved siden av meg/oppå meg i sofaen og snorksov. Helt borte! Og jeg halvsov til reprise av kronprinsessebryllupet. Det ble altså en tidlig kveld.