Bildene er av lille Luna.Vi begynte dagen med en joggetur i nærområdet. Og underveis sprang vi på rådyr 3 ganger! Før vi møtte disse rådyra holdt vi allerede på med trening på innkalling og på stopp=sitt på fløyte. Carmen har begynt å skjønne at hun skal stoppe, sitte og avvente. Jeg kaster ikke ball, men går fram og belønner med godbit.
Ja, så var det disse rådyra… Jeg ble veldig imponert over hunden min. Riktignok rusa hun ut i skogen, og det ble litt mer fristende for hver gang et rådyr byksa forbi. Et løp til og med over stien foran oss. MEN, Carmen lot seg kalle inn. Og hun stoppa på fløyte på vei ut til et rådyr. Ikke verst!
På ettermiddagen fikk jeg besøk av en kollega med en diger blandingshund, hann. Vi slapp ham inn i hagen. Carmen fikk øye på ham gjennom verandadøra og lagde umiddelbart litt bråk. Men, pelsen la seg kjapt, og på få sekunder var hun i gang med å invitere til lek. Han syntes nok denne ungdommen var i overkant slitsom og energisk og tusla rundt i eget tempo i hagen. Carmen prøvde alle strategier på å ”få ham i gang”. Henta pinner og la foran ham, løp fram og tilbake. Og i det hele tatt hadde det kjempegøy.
Vi tok en tur alle fire til en felles kollega med en voksen hund og en valp. Så fikk valpen på ca 3 måneder hilse på to fremmede hunder i sin egen hage. Det gikk veldig fint. Carmen holdt jeg i bånd for å unngå for voldsom lek. Hun var veldig snill med valpen. Og hun kom med noen helt nye lyder når valpen hang i halsskinnet hennes. Litt sånn fortvila liksom, ”fri meg fra denne skapningen her!” Hun bedrev ingen oppdragelse i det hele tatt,
Tilbake i heimen var det tid for oss tobente å kose oss med mat og rødvin, mens de to firbente flata ut i hvert sitt hjørne.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar