30.06 Rekruttlag jakt kveld 4

Kveldens samling var den mest knottrike hittil. Det var skyer med knott rundt oss. Heldigvis hadde jeg med meg mygg/knottnett til å ha over hodet, så jeg fikk ikke ekstreme mengder med stikk.

Dagens tema var feltsøk. Og her hadde Åse en del tanker jeg synes er verdt å ta med seg videre. Hun syntes f. eks. IKKE det var noe lurt å sende hunder (unge, uerfarne hunder) ut annenhver gang i samme felt. Dette fordi det ville virke forvirrende med dødvitringer for dem. At de burde slippe å lete på tomme steder der andre hadde henta dummier.

Hvis en ville ha inn ”stadga” kunne en heller lage to felt og la den ene hunden se på at den andre hunden henta i ”sitt” felt. Hmmm. Hørtes lurt ut!

Dermed trente vi altså med én hund av gangen, og lot de hente 3-5 etter å ha lagt ut 7. Og vi merka stedene vi la ut, slik at vi kunne legge ut på samme sted om igjen. Nok en gang av hensyn til ikke å få dødvitringer.

Den som hadde hund som henta hadde ansvar for å legge merke til hvor den henta, og legge ut på de samme stedene. Noe som jo gikk an når det var hengt opp merkebånd.

Carmen var den siste til å gå felt. Hun overraska meg ved å være veldig treg og lav. Som om det ikke var noe særlig morsomt, det hun drev med. ??? Vet ikke helt hva som var grunnen. Om hun ble satt ut av de andre. Eller om hun hadde en dårlig dag. På søndag, da vi sist trente felt var det jo full fart!

Hun er jo en veldig forsiktig type, og jeg har sett det før, at andre hunder kan vippe henne litt av pinnen. Lille, veke prinsessa mi!

Vi avslutta med en liten konkurranse, hvor Åse hadde lagt ut dummyer på begge sider av en sti, og vi skulle finne flest mulig på 4 minutter. Da ”våkna” Carmen. Dette synts hun var gøy! Gå sammen med meg nedover stien og søke på begge sider, med mange funn. En artig øvelse å ta med seg videre.

29.06 Joggetur og hundemøter

Joggeturen i dag starta med et litt dumt møte med en sint Chihuahua. Carmen brøt kommandoen min og gikk bort til den rasende lille hunden, som altså var i bånd. Hvorpå eieren løftet den høyt i været.

Carmens feil, selvsagt, men hun ville nok bare hilse pent på den. Vel, uansett ble jeg såpass betenkt over Carmens oppførsel, at jeg fant hun at resten av joggeturen skulle foregå særdeles disiplinert.

Så, til Carmens store overraskelse var ikke kommandoen fra meg ”fri”, men ”her”. Og det fungerte aldeles utmerket alle 5-6 kilometerne. Hun løpe veldig fint ved siden av meg. Måtte selvsagt få noen påminnelser innimellom, men det gikk faktisk veldig fint. Akkurat som hun kapitulerte litt og skjønte at det ikke ble noe hopp og sprett i dag.

Så gjorde hun et interessant bekjentskap på slutten av turen, da hun traff en diger hund - en hann St Bernard hund. Vi slapp begge hundene og Carmen tok jo fullstendig innersvingen på den digre, trege hannhunden. Hun bare spant rundt og rundt i en voldsom fart i skogen. Etter hvert kom hun på litt nærmere holdt og lot seg lukte på. La seg til og med på ryggen en liten stund.

Veldig hyggelig at hun ikke viste noe redsel, men bare lekte med den digre hunden!

28.06 Maridalen - igjen

Denne gangen var vi tre ekvipasjer som møttes i Maridalen, blant annet Flaten som Carmen ble litt redd for forrige uke. Og det viste seg å sitte i fortsatt i dag.

Carmen var nok sliten etter gårsdagen. Men, i tillegg var hun ganske lav og oppmerksom på hvor Flaten var til en hver tid. Selv da han var 50-100 meter unna, ville hun helst ikke sette seg med ryggen til, hun måtte nemlig ha oversikten over hvor han var.

Jeg trente dirigering med Carmen i dag. Begynte med å legge ut og ta lenger og lenger avstand. Så bevega jeg meg ned i stikrysset og la ut i flere retninger, og pekte hvor hun skulle. Det var da det begynte å bli litt vanskelig for henne, pga Flaten som trente langt nedi bakken. Hun ville helst ikke nedover i den retningen han var, men med litt ekstra påvirkning fikk vi til det også.

For Carmens del ble økta avslutta med at en av treningskompisene kasta noen markeringer ut i høyt gress. Dette var også litt skummelt siden Flaten satt i nærheten og Goldenen var ved kasteren. Lille, pysefrøkna! Sånt må hun jo bare lære seg å takle!

27.06 Feltsøk på fellestrening

Et par av bildene er tatt av Anne Lise

Vi var 7 ekvipasjer som møttes i dag og hadde en fantastisk fin trening! Vi hadde planlagt å trene feltsøk og lette oss frem til noen veldig fine områder i skogen vi hadde valgt.

Så delte vi gruppa i to, - uerfarne og litt mer erfarne. Carmen var på den førstnevnte gruppa sammen med Clutch og Dandy. De fire andre gikk ut i feltet, lagde lyd og kasta. For så å gjemme dummyene godt og merke stedene med merkebånd. Dette etter treningsmodell fra Roar Børresen, sånn vi lærte det av ham på Finnskogen på kurs i fjor.

Vi hadde 8 merka steder uti feltet og 2 dummyer gjemt på hvert sted. Så sendte vi annenhver hund og kunne holde øye med hvor de plukka, og hva som var igjen. Og også gripe inn hvis de drev med helt andre ting enn å søke etter dummy.

Etter å ha kjørt både gruppe 1 og 2, skifta vi område og gjentok opplegget, bare at vi la ut hver vårt felt for hverandre, og holdt på med begge gruppene samtidig.

Carmen klarte seg fint. Rolig og grei hele dagen. Tent på oppgaven, men ingen knalltendens. Observerte fint søkssignalet mitt og var motivert og arbeidsvillig ute. Det siste med ett unntak - da hun fant noe interessant møkk. Men, takket være merkingen, gikk det jo an å snakke til henne uten å være redd for å korrigere at hun fant dummy.

Jeg kunne se at hun la merke til at det lå mer der ute, da hun var på vei hjem. Og for sikker hets skyld, for å unngå bytting, gav jeg en ekstra innkalling i slike situasjoner. Og hun bytta altså ikke.

Carmen fikk hente 3 på det første feltet og 4 på det andre. Vi nybegynnerne lot det altså være mange igjen da vi gav oss. Så lot vi de litt mer viderekomne plukke det tomt.

Etter de to feltene tok vi en tur ned på myra og trente lange og vanskelige markeringer. Det gikk også bra med prinsessen. Hun fikk sågar prøvd seg på en dobbelmarkering på slutten.

Det mest utfordrende i dag var alle transportetappene, og det å gå pent i bånd i nærheten av Ida og Kari. Carmen blir litt ekstra elektrisk av dem….

MEN, dagen var ikke slutt med det! Carmen fikk nemlig være med Kari og treningskompisen og deres til sammen 5 hunder på svømmetur tvers over Tunevannet og tilbake. Hele gjengen med 6 hunder hadde på seg redningsvest. Også var vi altså 3 tobente i kanoen.

Det viste seg å være en utfordring å komme av gårde uten at Carmen klarte å komme seg opp i kanoen. Og da vi først kom ut, måtte vi virkelig padle på for å unngå at Carmen tok oss igjen. Du verden, så fort hun svømte.

Og Carmen svømte altså 1 km i dag! Så langt har hun aldri svømt før. Gjett om hun var sliten da turen var over! For øvrig var jeg positivt overaska over at det gikk så smertefritt å ha Carmen sammen med de tre Border colliene, siden jeg hadde hørt at de kunne være litt grinete mot andre hunder. Hun var bare mildt nysgjerrige på dem, og det ble ikke noe bråk i det hele tatt.

Hjem med en trøtt liten frøken, som altså hadde en særdeles begivenhetsrik treningsøkt i dag.

26.06 Vinnerbildet

Fikk beskjed om at jeg hadde vunnet avdelingens vår foto konkurranse på profilbildet i dag. - Av Betty. Visst var hun vakker…!

Det er bare herlig med sommer og sol! I dag var det en ganske rolig dag for Carmen. Vi nøyde oss med en treningsøkt på formiddagen, med dirigeringer. Har jo fått i ”lekse” av Åse å trene sidedirigering. Morgendagen blir nemlig travel for prinsessen, så da gjør det ingenting om hun slapper av litt i dag.

Men, det var en travel dag for den tobente. Kåken skal beises, og da må det skrapes litt i forkant. Dessuten ble det litt næringsmiddelproduksjon for å fylle opp fryseren med middagsporsjoner. Det er jo knapt med tid til å lage middag i hverdagen, så da gjelder det å gjøre et ”røsk” i helga, så ettermiddagene ellers kan brukes til hundetrening.

Og det er jo ikke bare hunden som skal ha riktig kosthold… Gjelder å ta vare på sin egen helse også!

25.06 Endelig joggetur

Altfor lenge siden sist vi tok en joggetur, og i dag var vi endelig i aksjon igjen.

Det er så greit å bruke den faste runden, som er så godt tilrettelagt, med sine gjerder langs begge sider av veien, og akkurat passe lang. Dagens status var 7 syklister, 3 ekvipasjer med hunder og 4 fotgjengere. Altså som vi møtte underveis. Med unntak av hunder får jeg bare Carmen på plass og går eller løper forbi de vi møter.

Er det hunder tar jeg henne i bånd. Den siste vi møtte var en stor hannhund labrador - i Flexiline. 2 år gammel og full av iver. Carmen syntes han var veldig fin, virka det som . Det er tydelig at andre labradoren er det hun synes er best av alt på hundefronten.

Ellers oppdaga hun for alvor gjørmehimmelen i dag. En ufattelig stinkende gjørmepytt halvveis i runden var bare helt uimotståelig for henne. Etterpå så det ut som hun var dyppa i brunmaling. Ikke annet å gjøre enn å ty til hageslangen da vi kom hjem igjen…

24.06 Flat-kompis

Av gårde til Maridalen i dag og trente sammen med en Flat. Vi begynte med litt jaktlydighet, så hundene kom i ”rette modus”. Så bytta vi på å kaste markeringer for hverandre. Vegetasjonen var ypperlig vanskelig. Tett og høyt kratt.

Jeg hadde bestemt meg for å være nøyaktig og tydelig med signaler og virkelig gjøre det sånn som jeg har bestemt meg for på markeringer. Fortelle henne ”marker” for at hun skal følge med ut. Vise signal med hånda, la henne fokusere ut og sende. Syntes hun var ganske flink til ikke å ta blikk-kontakt. Og jo flinkere hun var til bare å registrere at jeg pekte uten å se på hånda, jo flinkere var hun til å løpe rett på.

På slutten fikk hun prøve seg på en ”kanin” - altså en dummy av kaninskinn. Den syntes hun var kjempefin å hente. MEN, så slet Flat-kompisen seg og kom stormende ut i feltet i det hun var på vei inn med ”kaninen”. Hun løp tilbake til meg med Flaten i hælene og slapp dummyen i forskrekkelse. Men jeg fikk henne til å holde den igjen før hun avleverte.

Vi måtte jo gjøre den øvelsen om igjen. Så, Flaten ble behørig bundet fast og kastet gikk på nytt. Men, da ville ikke lille prinsesse gå særlig langt ut. Det stoppa liksom helt for henne. Hun ble litt satt ut av opplevelsen med den løse Flaten. Så hun løp litt ut og stoppa, kikka tilbake på meg og kom hjem igjen.

Dermed måtte vi jo finne igjen kaninen selv, da, vi tobente. Hm… Det var det med markeringsevnen vår, da. Vi fant den ikke. Så Carmen fikk gå på søk i området, sammen med oss. Og hun fant den jo, selvsagt.

Vi gav oss ikke - måtte jo lykkes. Dermed ble det et litt kortere kast, og lenger unna Flatgutten. Det løste hun fint, og vi fikk en fin avslutning på øvelsen.

Ja, dette er en utfordring med den lille prinsessen min - hun liker ikke at hunder kommer løpende bort til henne på den måten. Men, dette må vi jo bare øve på at hun skal takle.

23.06 St Hans - reker, hvitvin og jordbær!

Carmen og jeg fikk middags/overnattingsbesøk i dag. Det syntes Carmen var veldig stas og raste rundt i hagen, hoppa og dansa rundt gjesten.

Så fikk hun roe seg ned og legge seg pent mens vi tobente nøt St Hans maten, - reker og hvitvin. Og årets første jordbær - mmmmm!

22.06 Hestejorde, dirgering og markering

Møttes 5 ekvipasjer og begav oss ut i et område med høy vegetasjon. Så lagde vi kjente områder for hundene. Gikk på linje og bytta på å sende ut. For meg gjaldt det å gjøre det passe vanskelig for Carmen, ikke ha FOR lange avstander.

Så fikk vi prøve oss på noen vanskelige markeringsoppgaver med terrengskifte. Først på den andre siden av en liten kolle. Det gikk glimrende. På slutten var oppgaven over en liten bekk og inn i tett løvskog. Etter litt nøling langs bekken, begav Carmen seg inn i området, og hun løste oppgaven. Flink liten prinsesse!

Ellers fikk vi også sjekka hvor stødige hundene var med hester, siden vi på returen måtte tvers over et inngjerda hestebeilte. Og hesten var veldig tamme, de fulgte etter oss, tett innpå oss.

21.06 Hjem fra Sverige

Vi var oppe tidlig i dag for å ta den lange ferden tilbake til Norge. Carmen var trøtt og sov som en stein i bilen.

Hjemme igjen var det å pakke ut og dra på trening. Carmen fikk prøvd seg på markering med terrengskifte over en bekk. Det var litt vanskelig, som forventa. Men, hun fant dummyen. Så stod nærsøk på agendaen. Jeg lot henne sitte på andre siden av ”feltet”, kalte inn, blåste sitt og så søk.

Siste post på programmet var å legge ut en dirigering, så fikk hun se en markering i motsatt retning, på andre siden av et kratt. Det gikk helt fint å sende henne på dirrigeringen. Så tenkte jeg (med unghundsderby friskt i minne) at å gå på markeringen på andre siden av krattet sikkert ikke gikk. Men, lot meg overtale av treningskompisene til å prøve. Og det gikk jo så fint som bare det!

20.06 Svensk Unghundsderby

10 på topp ble:
1) Annika Ahlbaum och Andvikens Sound Of Silence
2) Helena Lindström och Sea-Croft Ferret
3) Brittmarie Hernlund och Cosmic Covers Run For Cover
4) Anne Nerell och Stenbury Black Ribbon
5) Johnny Persson och Viltvårdarns Odin
6) Åsa Marnerfeldt och Seareeds Yellow Lady Hillington
7) Ingela Funck och Searover Kits Copy
8) Anita Norrblom och Thorsvi Loch Lomond
9) Jenny Skarsäter och Straight Flush Yamos
10) Ulla Wrange och Streamlight´s Choice Bess

Så var det Carmen....102? - nei, det var ikke poengene, men startnummeret. 107? - nei, det var heller ikke poengene, men plasseringen av 118 startende. Poengene? Carmen fikk 2x15 og 3x0, altså 30 poeng til sammen. MEN, oppdretter Anita redda virkelig kennelnavnet i dag - og kom til finalen med Mondi og hennes 92 poeng. Sluttstatus ble en 8. Plass. Grattis Anita! Og Anne-Marie med Skye klarte seg også veldig bra, med 87 poeng!

Dette var rett og slett sikkelig vanskelig! Men, for å ta postene i kronologisk rekkefølge (vi gikk dem ”hulter - til - bulter”).

Post 1 - 0 poeng
En enkeltmarkering i noe vegetasjon innimellom noen trær - det kjentes veldig langt unna. Carmen lette og lette uten og finne, og så kom hun løpende tilbake til meg. Jeg visste jo at vi hadde nulla, men tenkte at jeg kunne få noe bra trening ut av det og sendte henne før dommeren rakk å si takk for innsatsen. Da fant hun dummyen med én gang.

Post 2 - 0 poeng
Enda større avstand enn post 1, på et gammelt beite, med høyt gress. Her havna dummyen på andre siden av et høyt og digert brenneslekratt. Selvsagt ville ikke prinsessen gå gjennom der, så hun løp rundt. Og når hun kom på andre siden skjønte hun ikke hvor dummyen var. Dommeren var gem og lot meg sende henne en gang til da Carmen gav opp. Men, hun tok akkurat samme runden om igjen. Nok en null, altså.

Post 3 - 0 poeng
Her landa dummyen på den andre siden av en liten kulp, og siden prinsessen foretrakk å løpe rundt, mista hun litt retningen her også (Ja, jeg VET - vi må hjem og trene ”du-skal-gå-rett-ut-der-jeg-sier-og-ikke-løpe-rundt”). Og jeg fikk beskjed om å kalle hjem. Joda, hun kom hjem, hun, men så gikk hun videre og inn i dommerteltet og stjal et rundstykke. Huff, da! Godt vi ikke fikk minuspoeng!!

Post 4 - 15 poeng
Dette var en av vannpostene. Dummyen landa på andre siden av et lite tjern. Her løp Carmen rett ut, og måtte jo ta noen svømmetak også, for å komme over. Hun måtte lete litt, og søkte blikkontakt med meg for å få hjelp. Jeg kikka demonstrativt i bakken, dette måtte hun klare selv. Vi har ikke kommet så langt i treningen at jeg kan styre henne på avstand.

Vel, hun fant dummyen og kom faktisk rett hjem. Så klarte jeg ikke å få tak i dummyen og hun slapp den på mine føtter før hun rista seg.

Post 5 - 15 poeng
Dette var dagens vanskeligste post, sa folk, men det var den Carmen klarte best. Jeg hadde på forhånd grua meg til denne, siden det var den posten med mest vann. Dette var den siste posten vi gjorde, og da vi kom hit var Carmen så sliten at hun så nesten bevisstløs ut, stakkar! Hun måtte liksom vekkes for at vi skulle inn på posten.

Første vanskelighet var startplass. Der måtte hun evt. Ha sittet i vann. Det visste jeg jo hun ikke ville, så jeg lot henne stå ved siden av meg da kastet gikk. Hun var jo såpass lav, at jeg regna med hun ikke ville knalle. Hun løp rett ut og galopperte over det grunne vannet. Så tok hun landveien hjem og stoppa, slapp dummyen, rista seg, tok opp dummyen og kom hjem.

Oppsummering av innsatsen vår i dag. Carmen virka litt sliten og ”av” sammenligna med hvordan hun pleier å være. Om det ble for voldsomt med gårsdagens herjing med de andre hundene etter 10 timer i bilen, sånn dagen før. Eller om hun er påvirka av den innbilte drektigheten hun har, vet jeg ikke helt. I tillegg har vi jo rett og slett ikke trent så vanskelig som dette. OG den lille prinsessen har jo en ”greie” med at hun ikke så lett vil gjennom hindringer. Nettopp dette gjorde det nok vanskelig for henne på to av de postene vi nulla på.

For øvrig turte jeg ikke å kjøre noe regime på å peke ut på markeringene. Vi har liksom ikke fått institusjonalisert dette helt, og var redd både for å forstyrre bildet hennes og for at hun lettere ville knalle. Hjem og trene. Det er nemlig et tankekors at da jeg sendte henne ut på post 1, så fant hun jo dummyen med én gang…

Ellers var det en utrolig flott dag! Godt tilrettelagt. Nydelig vær uten at det var for varmt. Masse trivelige folk. Flinke funksjonærer. I det hele tatt kjempegøy endelig å ha fått vært med på dette. En opplevelse, poeng eller ikke poeng.

Etter konkurransen dro jeg tilbake til sommerstua til Eva, selv om hun dro hjem til Stockholm. Carmen og jeg skulle altså overnatte til dagen etter. Utrolig fredelig å komme tilbake dit etter en slitsom dag.

Jeg har ALDRI sett Carmen så sliten som hun var denne kvelden. Hun var så trøtt at hun uten protester la seg langflat ved siden av meg/oppå meg i sofaen og snorksov. Helt borte! Og jeg halvsov til reprise av kronprinsessebryllupet. Det ble altså en tidlig kveld.

19.06 Reise til Sverige

Det ble en lang tur i dag - vi kjørte jo nærmere 70 mil. Deilig å komme fram til Sommerparadiset til Eva og få servert god mat, champagne og jordbær. Og treffe Anita og Linnea.

Vi tobente hadde altså suveren oppladning før konkurransen. Men, hva med de firbente? Vel, Carmen starta opp på sitt mest elektriske. Etter ørten timer i bilen slapp hun jo ut og rett inn på tomta til 5 ventende hunder. Dette ble litt i overkant for henne, så hun tok noen kenguruhopp som må ha vært ny rekord, selv for henne.

De raste jo rundt hele gjengen, bada i sjøen, sprang etter hverandre osv osv. Jeg tenkte at det var greit å ”slite ut” frøkna litt, og at hun ville bli ”passe rolig” til konkurransen, men jeg tror jeg feilberegna litt…

18.06 "Medbragt" kaster

Etter endelig å ha funnet TJERNET, fikk jeg med meg en treningskompis i dag for å få litt hjelp til vannapporteringen. Dro altså tilbake til samme sted som jeg var på onsdag.

Som forventa var det en helt annen Carmen i dag enn da jeg var der alene - mye ”hetere” og modigere. Ikke snev av nøling på å gå uti vannet - hun byksa faktisk uti med et stort plask. Mens hun her om dagen løp litt langs bredden før hun forsiktig la på svøm.

Vi nøyde oss med den ene markeringen på andre siden av vannet, siden hun ble litt het i toppen av å se den kjente kasteren på andre siden.

Det vi derimot gjorde flere ganger var å kombinere en markering på land med å nærmest legge ut en dummy i vannkanten, både lot henne se det, og prøvde også å legge ut blindt noen ganger. Så fikk hun hente den på land først, og så gå på den i vann. Med den øvelsen roa hun seg atskillig ned.

Fokuset var avlevering uten risting, og det kom seg faktisk betraktelig i løpet av treningsøkten. Jeg gjorde det sånn vi lærte av Roar Børresen i fjor. Ikke noe stress. Venta til hun var i ferd med å komme i land og jeg gikk pent og rolig i skjul bak en busk. Da kom hun løpende i full fart etter meg og jeg fikk tak i dummyen før hun rakk å riste seg.

Den ene gangen var jeg i grunn ikke så veldig i skjul heller, kanskje mer det at jeg snudde ryggen til og gikk av gårde.

Da er det Kalmar og unghundsderby neste. Og vi er vel så klare som vi kan være!

17.06 Trene alene

Etter uker og måneder med veldig tett program er det helt rart med to-tre dager på rad uten noen organisert fellestrening!

Vi begynte ettermiddagen med en treningsøkt i skogen ved området jeg bodde i tidligere. Veldig fint sted egentlig, siden det er så få folk som benytter seg av det. Det ble noen markeringer, minnesmarkeringer, samt trening på sidedirrigering (”lekse” for rekruttlag jakt). Jeg prøvde også å finne litt vriene områder i terrenget for å få til noen terrengskifter, men det så ikke ut som det var noe vanskelig i det hele tatt for prinsessen. Dvs det er selvfølgelig litt vanskelig for henne når jeg går ut i terrenget og kaster og så kommer tilbake - for da får hun jo ikke spikra nedslagsfeltet like bra som om noen andre kaster..

Etterpå ble det den vanlige joggerunden vår, og det funker veldig fint - hun er lite frista til å løpe inn i skogen.

Også har jeg gjort noe kjempeskummelt i dag - meldt på Carmen både på utstilling og på BK prøve - begge deler i løpet av sommeren. Vet nesten ikke hva jeg synes er mest skummelt. Så til uka er vi booka inn til utstillingstrening hos en treningskompis som kan dette med utstilling…

16.06 Endelig tjern!

Jeg har jo hatt det på planen en stund - finne et tjern i nærheten. Og i dag traff vi omsider blink. Kjørte ca 1,5 mil av gårde, parkerte på en parkeringsplass og gikk i en knapp halvtime inn i skogen. Og dermed var vi framme ved DET fine tjernet! Avlangt og smalt - helt ypperlig for å få trent markeringer på andre siden av vannet - når en har med seg hjelp.

Jeg nøyde meg med å kaste et par dummes på vannet, - for å trene Carmen på å gå uti og å avlevere. Det første gikk greit, dvs en liten nølefase hadde hun nok. Avleveringene fra vann har fortsatt forbedringspotensial, - hun vil gjerne riste seg først.

Vi fortsatte på turen vår gjennom skogen. Passerte nok et tjern, som var atskillig større enn det vi trente ved. Deilig å være i et helt nytt turområde. Her er det mange muligheter, en del vann, merkede løyper og mye å bli kjent i. Og bare knappe 2 mil hjemmefra. Topp!

15.06 Jaktcup post 4 og Kvalifiseringsprøve

Bildene er tatt av Kari.

Siden Tuneflua har inntatt Stikkaåsen hadde vi jaktcup i vakre Spydeberg i dag. Kjempefint treningsjorde, med høyt gress. Blåbærhundene skulle få prøve seg på utsending bakover.

Posten beskrives slik: ”Fører får en dummy av dommer og går fot med hunden til et anvist sted og legger dummyen. Hund og fører fortsetter til et nytt anvist punkt der fører uten selv å stoppe kommanderer hunden til å stoppe. Fører fortsetter alene rett fram til nytt anvist punkt og gjør helt om. Hunden sendes fra der den sitter for å apportere den utlagte dummyen. Hund og fører går sammen til utgangspunktet.”

Carmen stoppa fint på signal, og løp fint ut til dummyen. MEN, hun undersøkte bakken og merkestolpen litt vel nøye før hun kom tilbake med dummyen. Det viste seg at stolpene hadde stått i hagen til Kari og lukta sau! Vel, uansett - Carmen fikk 18 poeng og det må vi jo si oss fornøyd med.

Randi leder fortsatt med 10 poeng på oss, og det skal jo noe til å ta igjen… Nå er det et par måneder til neste jaktcup. Mye som skal skje i løpet av sommeren før vi kommer så langt….

14.06 Nytt hotellopphold

Nok en gang dro Carmen og jeg på kurs på hotell på Gardermoen. Og Carmen fikk bo i bur på rommet.

Hotellet lå kjempeflott til - inntil et digert turområde med fine skogstier. Dermed fikk Carmen og jeg et par fine treningsøkter. Hovedfokus var forberedelse før tirsdagens jaktcup og kvalikprøve. Mao trente jeg utsending bakover og sitt og bli på lang avstand.

Etter siste runde i skogen, med dertil følgende kveldsmat var Carmen trøtt og fornøyd og kunne sove i buret sitt mens jeg kunne innta en bedre middag…

Takk til Quality hotell for suveren ”hundeservice”!

13.06 Lucas

Dagen starta med joggetur. Carmen var litt vel ”på”, så jeg kalte henne inn mange ganger. Det er forskjell på om vi løper i skogen i nærområdet eller løperunden vår langs jernbanen. Den første er mer SKOG, med smale stier og mer vilt. Mens den siste er mer skogsvei, og delvis gjerde på begge sider.

Definitivt lettere å få henne til å løpe ”sivilisert” på skogsveien. Heldigvis løp vi ikke på noen rådyr i dag.

På ettermiddagen gikk turen til Oslo på besøk. Der fikk Carmen hilse på Airdale terrieren Lucas - kastrert hannhund. De herja litt i hagen, og ”fant” hverandre definitivt. Carmen prøvde sågar å jokke på Lucas, men da gav han beskjed om at han ikke likte det.

Hun har innbilt drektighet om dagen; - det er jo drøye 2 måneder siden hun hadde løpetid, og dermed ”etter boka”, sånn sett. Stort jur, men ellers har jeg ikke merka noen forskjell på atferden hennes. Altså inntil i dag og jokkinga hennes.

Inne måtte hun for øvrig fint ligge rolig ved føttene mine mens vi tobente spiste og prata. Det gikk greit siden Lucas var forholdsvis lite kontaktsøkende. Hadde hun fått gjort som hun ville, hadde hun selvsagt rasa rundt…

12.06 Kennelkurs 8

Så var vi kommet til siste samling på Wij. I dag kjørte vi en WT med 4 poster. Glimrende oppvarming for oss som skal konkurrere på Unghundsderby om en uke.

Post 1 - 17 poeng
Vi gikk fot et lite stykke for så å vente på en markering inn i noe buskas. Carmen var litt vel ”frampå” i sitt forgående. Og hun løp ikke 100 % rett på dummyen, men fant den ganske kjapt. Så tok hun en liten æresrunde.

Post 2 - 19 poeng
Her starta vi også med å gå fot, og Carmen hadde det ikke så travelt. Vi stoppa på toppen av en bratt bakke og Anita stod langt nedi der - med masse trær rundt. Jeg så ikke dummyen, men det gjorde Carmen. Hun spikra den! 3 av de andre fant den ikke, så denne posten var vanskelig.

Post 3 - 17 poeng
På denne posten gikk vi ned til vannet, og temaet var terrengskifte. Nok en gang fot fram til startplassen. Så ble dummyen kasta inn i skogen, og Carmen måtte først krysse veien, så en eng. Hun måtte lete litt, det var den berømmelige ”veggen” - altså overgangen til skog.

Post 4 - 17 poeng
Siste post var på vann. Og vi måtte starte langt fra vannet, så det var avleveringen som var mest spennende. Jeg prøvde meg på noe nytt, - blåste i fløyta og gjemte meg bak et tre. Men, hun rista seg likevel. Fordi hun nølte litt og ikke gikk rett uti ville Anita at vi skulle gjøre posten en gang til, for treningens skyld. Denne gangen kalte jeg innstendig på Carmen med det samme hun kom opp av vannet. Og hun kom spurtende uten å riste seg.

Mens vi ventet på tur fikk vi prøve oss på en del ”rare” dummes - en veldig tung, en som var tredelt, en kledd med kaninskinn og en bitteliten. Den lille gikk helt greit. Kaninskinnvarianten ble Carmen litt oppspilt av. Den tunge og den tredelte strevde hun med å få med seg.

Så var det å si farvel til alle og snu nesa hjem mot Norge. Vel tilbake i heimen fikk jeg nyheten om at Kari og Ida klarte førstepremien i AK i dag, på sin andre prøvestart i klassen. Dessuten klassens eneste førstepremie. Gratulerer!

11.06 Siste kurstur til Sverige

For åttende gang gikk turen til Enköping. Noe sånt som 7500 km til sammen siden nyttår…

Denne gangen skulle jeg overnatte hos Anita og Jörgen. Tenk at det allerede har gått et år siden jeg var på besøk første gang!

Spennende å komme med Carmen denne gangen, siden Guinness har valpekull. Valpene er 7 uker og ”bodde” på kjøkkenet (som vanlig). Noe som betydde at Carmen måtte holde seg på andre siden av grinda. Det syntes hun var litt kjipt og klaga litt på det der hun lå på andre siden. Jeg er ganske sikker på at hun kunne ha funnet på å hoppe over grinda, spretten som hun er.

Ellers var det også interessant å se Carmen ute sammen med flokken med voksne hunder. Det gikk kjempefint. Enkelte litt ”bestemte henvendelser” takla Carmen ved å vise underdanighet - hun lagde ikke noe bråk.

Koselig middag og noe godt i glasset, og hyggelig prat som vanlig.

Jeg har funnet de beste oppdretterne, ingen tvil om det! Uansett hvem jeg snakker med om hvordan oppdretteren deres er; - det er INGEN som opplever den oppfølgingen og hjelpen som jeg har gjort. Tusen takk, Anita og Jörgen! Og også instruktørene Kian og Peter som stiller opp helg etter helg. Dette har vært et rikt halvår i mitt liv. Kommer til å savne de jevnlige turene til Enköping.

10.06 Hotellopphold

Carmen og jeg bodde altså på hotell fra i går til i dag - på Gardermoen. Det var jo ypperlig mtp avstanden til rekruttlagsamlingen på Brårud.

Carmen fikk altså ligge i bur på hotellrommet mens jeg var på kurs. Hun var så flink, så. Tyst og rolig. Og mange folk som syntes hun var så fin.

Ypperlig miljøtrening, gå gjennom lobbyen, sakte opp og ned trapper osv.

Vel hjemme igjen på kvelden ble det en løpetur - deilig!

09.06 Rekruttlag jakt kveld 3

I kveld var vi på en kjempefin myr, og det virka som Åse var fornøyd med oss. Vi har jo utvikla oss alle sammen i løpet av de ukene som har gått siden første samling.

Vi begynte med å gå fot i ring og kaste for hverandre. Så fikk vi prøvd oss på markeringer over i terrengskifte. Fra myr til skog. DET var vanskelig, det! Det så ut som de fleste hundene opplevde skogstarten som en slags vegg det ikke gikk an å forsere!

Til slutt fikk vi i oppgave å legge opp oppgaver for hverandre. Poenget er jo også å bli flinke til å legge opp egen trening og egne øvelser. Den første øvelsen var nok en markering med terrengskifte. Carmen måtte jo lete litt, men hun var flinkere til å forsere terreng enn hun var i begynnelsen av kvelden.

Øvelse nummer to var sidedirigering. Vi la ut en på den ene siden av hunden (på andre siden av en bitteliten vik, ute på en ”halvøy” i myra). Så lata vi som vi la ut på andre siden, og sendte hunden dit det var funn. Carmen gjorde et kjempesprang og unngikk å bli våt på bena. Den prinsessen, den prinsessen…! Hjemmelekse blir å jobbe med detaljer på armsignal, kombinert med stadga. Altså at Carmen skal vente til jeg sier hun skal gå, selv om jeg tar ut armen.

Siste post var nærsøk. Jeg satte Carmen fra meg og gikk på ganske lang avstand, og blåste nærsøk uten å vise noe håndtegn. Det fiksa hun fint.

Helt til slutt var det et par av oss som ønska vannapportering. Carmen fikk først sitte og se på den andre hunden. Det gikk helt fint. Så var det prinsessens tur. Som tidligere var hun forsiktig med å gå uti. På oppfordring fra Åse gjorde jeg et poeng ut av IKKE å se på henne der hun vaka litt fram og tilbake langs bredden. Hun fikk løse det selv. Og på ganske kort tid kom hun seg uti vannet.

Så var det så vidt jeg rakk å få tak i dummyen før hun rista seg, så der har vi en utfordring, og som vi kanskje bør trene litt på før Unghundsderby. Jeg vet jo vi får en vannpost.

08.06 Fellestrening stopp og ut

Siden Tune-flua har inntatt Stikkaåsen flytta vi jakttreninga til et sauejorde i dag. Vi trente til neste jaktcup post; nemlig stopp og ut. Bortsett fra at Carmen ble litt forstyrra av all sauedritten, så gikk det fint.

Å løpe bakover når hun nettopp har vært med og lagt ut dummy, og uten at det har skjedd noe i mellomtiden virker som funker bra. Men, så prøvde vi å lage et område, holdt på med markeringer for så å sende de ut. Det gikk greit å sende henne ut når hun satt mot området. Men, - med ryggen til, så hun måtte snu 180 grader gikk IKKE. Det ble for vanskelig for henne.

Etter at flesteparten hadde gått var vi tre stk igjen som trente på å hoppe sauegjerde. Noe sånt har jo Carmen aldri gjort før, men som forventa gikk det aldeles glimrende. Hun er jo SÅ spretten, den lille hunden min! Hun spratt over, henta dummy og spratt tilbake. Så ikke ut til å koste henne noe som helst. Og det så ut som hun syntes det var gøy. Altså en type terrengskifte hun IKKE er redd for!

07.06 Mission Impossible

Nok en gang prøvde jeg å finne det tjernet jeg har sett på kartet, som skal ligge noen få km fra huset. Vi la i vei, med oppakking. Og vi gikk og vi gikk. Riktignok ble det ingen joggetur i dag, men jammen fikk jeg trim - vi var jo ute i 2,5 time!

Men fant jeg tjernet? Nei! Men, jeg tror jeg er litt nærmere, at jeg har funnet ut hvilken grusvei jeg må følge… Hadde vært så kult å finne et treningsvann i nærheten!

På kvelden var det nok en gang IWT-møte. Nå er kabalen i boks på medhjelpere, endelig!

06.06 Folk og dyr

Bildene er av lille Luna.

Vi begynte dagen med en joggetur i nærområdet. Og underveis sprang vi på rådyr 3 ganger! Før vi møtte disse rådyra holdt vi allerede på med trening på innkalling og på stopp=sitt på fløyte. Carmen har begynt å skjønne at hun skal stoppe, sitte og avvente. Jeg kaster ikke ball, men går fram og belønner med godbit.

Ja, så var det disse rådyra… Jeg ble veldig imponert over hunden min. Riktignok rusa hun ut i skogen, og det ble litt mer fristende for hver gang et rådyr byksa forbi. Et løp til og med over stien foran oss. MEN, Carmen lot seg kalle inn. Og hun stoppa på fløyte på vei ut til et rådyr. Ikke verst!

På ettermiddagen fikk jeg besøk av en kollega med en diger blandingshund, hann. Vi slapp ham inn i hagen. Carmen fikk øye på ham gjennom verandadøra og lagde umiddelbart litt bråk. Men, pelsen la seg kjapt, og på få sekunder var hun i gang med å invitere til lek. Han syntes nok denne ungdommen var i overkant slitsom og energisk og tusla rundt i eget tempo i hagen. Carmen prøvde alle strategier på å ”få ham i gang”. Henta pinner og la foran ham, løp fram og tilbake. Og i det hele tatt hadde det kjempegøy.

Vi tok en tur alle fire til en felles kollega med en voksen hund og en valp. Så fikk valpen på ca 3 måneder hilse på to fremmede hunder i sin egen hage. Det gikk veldig fint. Carmen holdt jeg i bånd for å unngå for voldsom lek. Hun var veldig snill med valpen. Og hun kom med noen helt nye lyder når valpen hang i halsskinnet hennes. Litt sånn fortvila liksom, ”fri meg fra denne skapningen her!” Hun bedrev ingen oppdragelse i det hele tatt,

Tilbake i heimen var det tid for oss tobente å kose oss med mat og rødvin, mens de to firbente flata ut i hvert sitt hjørne.

05.06 Kjøkkentak

Jogging i den fine løypa vår på morgenen. Dessuten en liten jaktlydighetsøkt på ettermiddagen, Ellers en slapp dag for Carmen.

Den tobente, derimot, hadde timeplanen full med huslige sysler. Det viktigste var å male kjøkkentaket i residensen.

04.06 Frihelg

Faktisk er det 14 uker siden sist det var en helg uten organisert trening for Carmen! Og de neste to helgene har vi mye program. Så dette var rene frihelgen!

I dag har Carmen rett og slett ikke gjort noe spesielt treningsmessig. Og det kan jo være greit en gang i blant, det også!

03.06 Jaktkurs hos Åse og Heidi 10

På morgenen i dag trente vi stadga m tennisball. Brukte asfaltplassen foran garasjen min og kasta tennisballer rundt henne. Hun skulle bare bli sittende rolig, og det ble hun også, dvs det ”rykka” vel litt i kroppen, men hun knalla ikke.

Så var det avslutning på kurset hos Åse og Heidi. Vemodig at kurset er slutt; det har jo vært SÅ bra!

Vi hadde ne mini Working test i dag - med 3 poster og maks 60 poeng. Så kunne vi velge mellom lett og vanskelig oppgave. Jeg valgte de vanskelige - tenkte at det var glimrende trening før Unghundsderby. Carmen fikk 52 poeng.

Det gikk glimrende på posten hos Heidi - en dirigering og en markering. Jeg gikk sammen med Carmen og la ut dirigeringen. Så kasta Heidi en dummy, og Carmen skulle hente dirigeringen først.

På myra hos Åse var det litt værre. Jeg var så opphengt i alt som har vært utfordrende med vann tidligere, at jeg ikke klarte å være helt kul.. Dermed kløna jeg med fotarbeidet og måtte snakke mange ganger til Carmen for å få henne fot. Carmen var ganske så flink til å komme seg ut i vannet i dag. Nesten hjemme igjen meg rista hun seg med dummy i munnen.

His Solveig var det dobbelmarkering. Jeg sendte henne på det sist kasta først. Og den spikra hun. Så var det det første kastet. Her gikk hun til området hun nettopp hadde henta på. Så fikk hun overvær og dro til rette område. Etterpå tenkte jeg at jeg burde ha sendt henne mye skjevere, så jeg lagde en videre vinkel for henne…

02.06 Myrtrening

Carmen og jeg starta dagen med en joggetur. Men, det ble mer trim senere på dagen…

Vi møttes tre stk til trening på ettermiddagen - på et tjern ved en myr. Først måtte vi gå 3-4 km fra der vi parkerte bilene. Og med sekk med diverse innhold ble det jo litt trim…

Jeg var veldig spent på hvordan vanntrening sammen med Kari og Ida ville bli, med 17. mai opplevelsen friskt i minne (da ble jo Carmen helt ”vill”).

Vi begynte med å lage oss noen ”områder” som alternativer til vannet. Dette for å dempe forventninger og stress, at hunden aldri skal vite hvor den skal sendes. Vi lagde ett område ute på myrkanten. Deretter gikk vi en rett linje inn i skogen, opp på en liten haug og la ut fire tennisballer.

Carmen fikk prøve å hente et par av de vi la ut på myrkanten, og det gikk flott. Hun bare kasta seg ut i myra og både baksa og svømte.

Så gikk Kari over til den andre siden av det lille tjernet, og holdt seg helt inntil en fjellvegg. Der var det altså ikke mulig for Carmen å ta landveien. Carmen venta fint til hun fikk lov, og gikk raskt uti. Det komiske var da hun hadde plukka opp dummyen og skulle tilbake. Et lite øyeblikk prøvde hun nærmest å løpe på den loddrette fjellveggen. Men, hun måtte selvsagt kapitulere og legge på svøm.

Mens Glowie apporterte på vann tok jeg Carmen med til det første området og trente litt mer systematisk på avlevering uten risting.

Deretter var det lange fremmadsendinger til område nummer 2, som Carmen ekspederte helt problemfritt.

På slutten prøvde jeg noen flere markeringer på vann. Opplevde da det som mange opplever, nemlig at hun ville ta landveien ut og hjem. Jeg korrigerte henne ikke på det, all den tid hun tross alt villig for av gårde i ønsket hovedretning… Synes det er litt tidlig i hennes vannapporteringskarriere og begynne å pete på det.

01.06 Fellestrening Fritt søk

Hadde en liten treningsøkt med Carmen på morgenen før jobb - på asfaltplassen ved garasjen min. Jeg trodde Carmen skjønte ”ut”, men det gjorde hun visst ikke. I hvert fall ikke etter å ha trent ”klokka” med ikke å hente dummies - altså at jeg bare pekte på dem. Så skulle jeg avslutte med utsending. Da huske hun veldig godt de som hadde ligget til siden, og løp sidelengs, og ikke bakover?? Hm. Back to basics.

Vi hadde fellestrening på kvelden, hvor Carmen fikk prøvd seg på litt av hvert.

Vi begynte med fritt søk. Motivasjonen hennes for å lete etter noe ”der ute” er jo veldig høy, så det er ikke noe problem å få henne til å gå ut og lete.

Deretter trente vi nærsøk. Jeg satte Carmen litt i bakkant av tua der miniatyrdummyene lå. Så lenge jeg kalte henne inn og stoppa henne i oppoverbakke for å søke gikk det greit, da stoppa hun fint. Men, i nedoverbakke var det akkurat som hun fikk for stor fart til å stoppe.

På slutten trente vi lange markeringer. Jeg var spent på hvordan Carmen ville markere etter å ha fått prøvd seg på søk. Men, det var ikke noe problem. Hun holdt seg fint i området Jeg synes hun har blitt merkbart bedre på å markere på de par-tre månedene vi har trent ordentlig.