19.10 Løse hunder

Vi utforska et nytt skogområde i dag. Og hvem har sagt at jeg ikke har stedsans, egentlig?! Hadde aldri vært der før, tenkte vi skulle gå en times tid og kom tilbake til utgangspunktet etter en time. Ikke verst!

Stort og fint skogsområde som vi kommer til å gå tur i mange, mange ganger til. Tydeligvis flere hundefolk som bruker det enn jeg er vant til fra skogen bak blokka. Vi traff to hundeeiere i kategori ”dust” og en helt grei. Dustene hadde løse bikkjer som ikke var under kontroll, og viste heller ingen tegn til forståelse for at jeg ikke ønska at deres hunder skulle bort til min. Ja, jeg vet jeg er sær, men en skulle jo tro det var opp til meg å bestemme om jeg min hund skal ha kontakt med en helt fremmed hund!

Den første hunden var en irsk setter. Sikkert snill og alt det der. En overivrig hannhund som pep og løp bort til Carmen. Jeg stilte meg selvsagt mellom dem og gjorde også ”et utfall” mot den fremmede hunden. Eieren snakka ikke til meg en gang, bare gikk forbi. Hva med et ”beklager”??

Neste hund var en cocker spaniel. Heller ikke spesielt fryktinngytende, men poenget er jo at Carmen skal få slippe å få sånne fremmede hunder tett innpå seg, det er jeg som skal ta meg av hilsingen. Eieren av denne hunden lurte på om Carmen var redd. Det var sikkert den eneste forklaringen han kunne tenke seg på at jeg åpenbart ikke ønska hans hund bort til min. Jeg sa at jeg ikke syntes det var noen bra måte for hunder å hilse på hverandre på, at sjefen jo skulle hilse først. Hæ, sa han. De tobente er jo sjefen, sa jeg. Å, sa han.

?!?!