Denne uka har jeg gått morgentur rundt i nabolaget med Carmen hver dag; - og det har jeg ikke gjort tidligere. Før har hun bare fått løpe løs rundt på de store plenene ved borettslaget, evt. i skogen. Men, nå er vi over i den kalde og mørke årstiden, og det er på tide å institusjonalisere det med å gå tur. Hun var veldig forskrekka første gang vi tok turen. Lav haleføring og veldig skvetten. Det virker som hun er litt mørkredd. Jeg har nemlig gått samme runden på ettermiddagen i dagslys, og da har hun oppført seg annerledes.Desto større grunn til å fortsette med rundene. Jeg har funnet ut at jeg skal gå samme runden hver dag, og når hun virker trygg nok utvider vi eller endrer rute. Hun har gradvis blitt tryggere, men det er likevel et stykke igjen til hun synes det er helt greit.
I dag fikk vi også en litt spesiell start, siden vi kom ut av blokka akkurat i det postdama var på vei til postkassa. Dette viste seg å være en veldig hundekjær postdame som hadde mange hunder hjemme. Og hun ville så gjerne hilse på Carmen og satte seg ned på huk og rakk ut armen. Det er omtrent det verste et fremmed menneske kan gjøre med Carmen - noe så rart som å sette seg på huk! Da hun reiste seg opp gikk det mye bedre. Og etter et par minutter syntes Carmen at hun var riktig så morsom å hilse på.
På ettermiddagen gikk vi også tur - må jo utnytte det fantastiske høstværet mens vi har det. Vi gikk litt i skogen og litt i “byen” - var ute helt til solnedgang. Da var vi både slitne og sultne begge to, og det var godt å komme i hus.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar