28.08 ENDELIG FØRSTEPREMIE!

I dag skjedde det. Etter 3, 5 år i eliteklassen med Carmen. Etter noe sånt som 35 forsøk. Vi gikk hen og fikk en førstepremie! FANTASTISK!

Prøva var altså på Kongsvinger - faktisk en skikkelig «lykkeaavdeling» - her hadde Carmen fra før fått tre av sine fire førstepremier i denne sporten - 2 i BK, og 1 i AK.

Vi starta helt til slutt, i den siste gruppa. Jeg hadde altså fått muligheten til å se litt på prøva og hvordan det gikk med de andre. Her er noen bilder fra de første gruppene.

Prøva var delt opp i tre deler. Aller først gikk ekvipasjene fot bortover skogsstien og stoppa opp da det gikk en drive på den andre siden av myra. Så en liten forflytning for å få litt bedre sikt til området. Der var det en «post» med en markering og en dirigering - en oppgave til hver hund og så rullere så hundene fikk begge oppgavene. Dirigeringen var forholdsvis lang, over myra i retning der driven hadde gått.

På neste «post» var det en dobbeltmarkering. Første hund ut kunne velge apport, og neste ta den som var igjen.

Siste post var en walk up på en annen del av myra. Også her med dobbeltmarkeringer, men her var det i tillegg lagt ut en dirigering.

Carmen var veldig annerledes fra første stund. Hun starta helt supert med en snorrett retning ut på dirigeringen. Og i praksis sa jeg vel bare gå og hun løp rett fram og søkte i riktig område. Den første enkeltmarkeringen var også veldig fin.

Da hun skulle sendes på den ene doble stod jeg og lurte veldig på hva jeg skulle gjøre hvis hun løp forbi den nærmeste, men det gjorde hun ikke.

Ellers fikk hun virkelig prøvd seg på hvor kul hun kunne være i passivitet, siden det ble en del fløyting og dirigering på linja mens vi stod passive. Under over alle under, så satt hun der helt kul, helt tyst og UTEN å spise på underlaget!

Da vi kom ut på den store myra var det et lite øyeblikk da jeg var i ferd med å miste motet, siden hun fikk litt interesser for noe nedi myra. Men, da vi begynte å gå fikk jeg henne med meg. Dirigeringen klarte hun helt greit. Markeringene utpå der var vanskelige synes jeg. Skikkelig håpløst å klare å vurdere dybden og dermed vanskelig å hjelpe hunden. Jeg hjalp henne litt ift sideretningen langt der ute. Dvs jeg blåste nok for tidlig, så når hun lette til siden var hun ikke dypt nok. Men, hun fant apportene uten alt for mye leting.

Så var det å vente spent på premieutdelingen, da. Jeg hadde en veldig bestemt følelse av at så bra som dette hadde det aldri gått før. Samtidig turte jeg liksom ikke helt å stole på at det kunne ha gått hele veien.

Da dommeren sa at vi hadde fått en førstepremie var gleden ubeskrivelig stor. Tårene bare rant og rant, og smilet gikk vel helt rundt. Veldig hyggelig også at så mange av av de andre deltagerne gleda seg med meg. Folk vet jo hvordan vi har slitt og jobba for å nå dette målet. Det som for mange andre kommer enkelt. De bare stiller hunden på noen jaktprøver, så er den jaktchampion i løpet av noen sesonger, liksom. Eller, - sånn kan det i hvert fall se ut for en som strever, da....Jeg skjønner selvsagt at det ligger trening bak. Men, akkurat trening har det jo ikke mangla på for Carmen og meg heller, akkurat.

Det er noe annet som har vært knuten. Og jeg tror ikke problemet er utradert, selv om det holdt på Kongsvinger. Men, jeg har nå skjønt noen sammenhenger. Uro rundt fot - det handler om en kombinasjon av den type stress som kommer fram i prøvesetting og for sløv håndtering av det å spise gress, forlate fot for å gå og hilse på folk osv. For dårlig lydighet, rett og slett, Carmen! For mange bilder av det å være ulydig som kommer fram i Carmens hode når hun sitter og er litt stressa på den prøve.

Jeg må altså skape og opprettholde bilder i hodet på Carmen som handler om at det alltid, absolutt alltid er strengt, strengt forbudt å forlate foten for å gjøre noe som helst med mindre hun får beskjed om å apportere. Nå skal hun i hverdagen selvsagt ikke gå fot hele tiden, og om hun er løs må hun jo få lov å bevege seg friere rundt. Men, hvis hun er i bånd eller går fri ved fot er det aldri lov verken å spise på noe eller tusle bort til folk vi treffer uten at hun eksplisitt har fått lov til det.

Carmen har jo vært så enkel og grei, så hun har hatt lite krav i hverdagen, også har det nok blitt litt for sløvt med lydigheten i sånne mindre «alvorlige» settinger når hun sitter i kobbel ved siden av meg og får øye på noen hun kjenner - f eks. Sånne ting må jeg bli strengere på/fortsette med de siste dagers streng tilnærming på.

Har stor tro på at det kan funke. Nå har vi jo bevist at det er mulig å få en førstepremie, så da skal vi da jammen klare å gjenta det!

Det var lett å kjøre de to timene hjem i dag. Og veldig gøy å komme hjem til massevis av gratulasjoner på FB.