08-10.08 En tydelig hundefører

De siste dagene har det blitt litt trening i skogen i nærheten - mens vi altså venter på at jordene etterhvert blir treska og det blir store åpne treningsområder igjen.

Jeg har hatt en agenda om å trene på å differensiere på ut og side-dirigering. I starten av uka synes jeg ikke det var så lett med Petra - ofte løp hun avgårde til siden i stedet for utover. For øvrig er grunnen til at jeg ikke har trent så mye på dette tidligere, at det ikke er så lett å få til med en hund som stikker avgårde hvis det eksisterer mer enn én oppgave.

Vel, Petra har altså blitt litt mer sansa og mulig å håndtere, - omsider, i en alder av 3,5 år.

Etter gjentatte opplevelser hvor hun løp til feil område, - hun valgte den ene siden i stedet for å gå ut, gikk det på onsdag opp for meg at hun nok ikke oppfatta tegnet mitt ordentlig. Fordi jeg venta med å vise det helt til jeg samtidig gav den vokale kommandoen. Noe som igjen henger sammen med at Petra har vært veldig «lett i ræva». Jeg har ikke turt/klart å utfordre skjebnen ved å tvinge henne til å sitte stille lenge og se på meg før jeg har gitt gå-kommandoen.

Det handla igrunn bare om at jeg måtte bestemme meg for å få en slutt på dette tøyset. Klart Petra må klare sitt og bli mens jeg bruker tid på å vise henne tegnet tydelig.

Som tenkt, så gjort. Jeg gjentok sitt noen ganger og strakte hånda rett og helt opp i været. Holdt hånda der noen sekunder, og hele tiden prøvde jeg å observere Petra. Hun kasta et forsiktig blikk til siden og jeg sa «nei» med lav stemme. Dermed vred hun litt på nakken og så ut til å skjønne at hun skulle ut. Og ut gikk hun også når hun fikk kommandoen.

Gang på gang i etterkant av at vi «så lyset», har lille Gul ikke gått til feil en eneste gang. Utrolig artig når det går an å gjøre en så til de grader endring til det bedre!