I dag begynte jeg med en økt med Carmen. Vi var så heldige og fikk være med en treningskompis til et vann, - hennes hund trengte trening på å gå over vann.
Jeg skjøt med launcher, og planen var å skyte over på den andre siden av vannet. Men, det var tydeligvis for lite «futt» i skuddene mine, så apportene ble liggende på blankt vann, nesten over på den andre siden. Siden treningskompisens hund ikke skulle erfare å apportere PÅ vann, men bare over, og siden Carmen har apporteringsstopp denne uka, ble det å bytte hund og ta ut Petra.
En uplanlagt trening på å svømme nesten over vann uten påvirkning, altså, - Petra var jo et stykke unna, i bilen, da det var blitt skutt. MEN, de hvite canvasdummyene lå og lyste på vann, så det var lett å få henne ut og over, selv om jeg starta et stykke fra vann. Så fikk vi også trent på at hun skal få på seg kobbel uten å stikke, - akkurat det har hun blitt veldig god på.
Petra ble satt tilbake i bilen, vi la ut dummyer på den andre siden av vannet, og det var tid for å ta ut de to eldste. Glimrende å få stå bak med Carmen, så hun fikk se og høre styring av den andre hunden. For Carmens trenings del var det å håpe at makkerhunden var mest mulig ulydig, så det ble mye blåsing og kommandering.
På tross at noe styring, var Carmen helt uten «matlyst» på underlaget. Gjorde ikke antydning til å spise noe som helst, men hun kom med et lite pip, som jeg korrigerte.
Etter denne runden, for øvrig i regnvær, var det tid for en treningsøkt med Petra. Denne gangen alene på det treska jordet nær hjemme, - med gjerdestolper. Jeg skulle ønske jeg kunne si, at bare vi trener alene, så stikker Petra aldri. Men, sånn er det dessverre ikke.
Jeg har fått noen tips om at det går an å kaste ut en apport når hun stikker sånn, - og da blir «straffen» at det var dumt ikke å bli ved fot og følge med på meg, for da finner hun ikke apporten. Hm. Prøvde meg litt på det i dag, men synes ikke jeg fikk noe dreis på det. Det er noe med at når hun stikker sånn, så beinflyr hun jo av gårde og om jeg kaster noe av gårde – vil hun enten overhodet ikke oppfatte det, og da vet jeg ærlig talt ikke om hun er lur nok til å oppfatte noen slags konsekvens. Eller hun ser det og knaller da av gårde på den sist kasta og får tak i den..
Det er kanskje noe med at sånne råd har som forutsetning at en har en hund som er tam, ikke en hund som Petra.
Nei, jeg vet ikke hva nøkkelen er, har bare en følelse av at enste veien framover er møysommelig og sakte og avhengig av store doser tålmodighet og humor.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar