25.08 Jaktcup post 6

Væromslaget kom igår, med regn og torden, men heldigvis ble det ikke noe lyn og torden i dag, bare litt regn. Statusen på jordet tvers over veien er at det er treska og innbyr til trening. Det er bare at vi har det så travelt noen dager nå, så vi rekker det ikke. Håper, håper at de ikke straks setter igang med pløying og såing som de gjorde i fjor....!

I dag var det altså post 6 på jaktcupen. Som vanlig starta jeg med Carmen. Vi skulle gå to på linje, den ene være passiv mens den andre jobba. Oppgaven var en dobbeltmarkering, - den ene til høyre siden i noe buskas, den andre var langt rett fram og over haugen. Den lange skulle inn først. Da hunden var på vei hjem ble det kasta en forstyrrelse mot venstre side. Denne skulle de ikke ha, men sendes på den til høyre.

Ganske spiss vinkel mellom apportene, så det gjaldt å være nøye i utsendingen. Carmen var passiv hund først, så ved å observere makkeren fikk jeg en påminnelse om hvor viktig det var å være nøye. For å slippe å måtte handle på vei ut pga noe så banalt som en misforståelse.

Carmen løp snorrett ut til rett område, men brukte noe tid på andre siden av haugen. Antar det var derfor vi fikk 3 poengs trekk. Forstyrrelsen brød hun seg ikke noe om. Utsending til nummer 2, tok hun en liten bue til, men fant den kjapt. 17 poeng fikk hun altså.

Så var det Petras tur. I Jordbærklassen i dag var det vilt. Veldig spennende hvordan det skulle gå både mtp vilthåndtering og stadga.

Oppgaven var at en kanin ble kasta i noe buskas et stykke fram. Hunden skulle hente den og etterpå se en and som ble kasta på samme sted. Så var det fri ved fot noen meter til et nytt sted og derfra observerte vi en annen kaster som kasta en forstyrrelse et sted som ble i 90 graders vinkel ift det første stedet vi hadde stått. Videre var det å gå fot i retning dette siste kastet og fram til plass nr 1. Der skulle hunden settes i bli med ryggen til det siste kastet og siden til det første kastet.

Og så skulle hunden dirigeres til siden. Det siste kastet var da altså direkte bak hunden.

Petra brukte nok litt tid på selve opptaket av kaninen og bar den etter den ene enden. Men, hun kom helt hjem og leverte i hånd, og var også flink og fokusert etter levering. Videre var hun flink og kul i forflytningene og kastene. Ingen tendens til å ville gå uten beskjed. Og sidedirigeringen klarte hun med glans. Grei vilthåndtering også på anda. Rett hjem og i hånd.

Du verden - hun fikk faktisk 17 poeng og dagens beste i sin klasse.

Nå har det skjedd så mye positivt med Petra de siste ukene at jeg lurer på om hun omsider begynner å bli voksen. Kanskje har epilepsi-medisineringen gjort henne mer stabil. Hvem vet hva slags symptomer hun kan ha hatt på sykdommen tidligere, rent bortsett fra de åpenbare anfallene.

Eller jeg begynner å skjønne mer av hvordan jeg skal takle henne. Så langt har jeg ikke funnet noen nøkkel for korrigering. Det eneste som når fram er positiv forsterkning. Masse skryt og kos, og virkelig fortelle henne at jeg er fornøyd med henne og glad i henne. Dessuten har jeg inntrykk av at det i begynnelsen av en treningsøkt er noe galskap som bare MÅ ut. Og så kan hun oppføre seg helt fint resten av treningen.