15.08 Førstepremie i BK til Petra

Det øverste bildet er tatt av Ola Lien Zetlitz.. De andre av Anne Mestvedt Olaussen.

Du verden, så annerledes denne dagen ble enn det jeg hadde trodd, dagen da Petra debuterte i BK og Carmen gikk sin ørtende prøve i EK. Jeg frykta at Petra skulle dumme seg ut, også håpa jeg at Carmen omsider skulle dra i land førstepremien. Vel, sånn gikk det IKKE!

Petra skulle først i ilden hos dommer Morten Kielland. Jeg tok henne med opp i skogen og skulle varme opp, og jammen knalla hun et par ganger, pluss at hun holdt på sånn som hun ofte gjør etter knalling, - ble stående og henge over dummyen, nafse på den, for så å plukke opp uten å komme hjem i gjen. Ja, dette går jo strålende, tenkte jeg mismodig. Og angra på at jeg hadde meldt henne på... Vel, jeg fikk stramma henne opp, sånn at hun etterhvert oppførte seg greit, men jeg frykta jo det verste...

Men, så, skulle vi altså inn på prøva. Vi gikk fot etter en skytter og dette klarte Petra bra. Ikke klistra til benet mitt, men hun fulgte meg greit. Hun fikk en markering på land som hun henta fint, og så en markering på vann som hun henta fint.

På begge markeringene gav jeg tydelige sitt-kommando direkte før kast. Hun hadde absolutt ingen knalltendens - og opptak og avleveringer var helt strålende. Etter vannmarkeringen rista hun seg én gang etter avlevering.

Så var det feltsøk. Vanskelig, viste det seg, både for Petra og for de andre. pga meget sterk vind. Men, lille Petra lette fint og fant etterhvert tre apporter. Alle tre med nydelige opptak og avleveringer. Og absolutt ingen tendens til å søke videre med dummy i munnen.

Neste oppgave var en markering på en øy ute i vannet. Petra kom seg ut på øya og fant dummyen. På vei hjem, dukka hun helt under med hodet. Hun er jo litt mer klønete enn det Carmen er, både i vann og på land. Da hun dukka opp igjen, fortsatt med dummyen i munnen, var det tydelig at hun hadde fått vann i øret. Hun kom svømmende innover med hodet på skakke og øret i en rar positur. Vel oppe på land begynte hun å løpe mot meg, men så måtte hun bare riste seg pga det irriterende øret, og dermed mista hun dummyen. Men, hun var kjapp med å plukke den opp, og jeg fikk den fint i hånd.

Videre var vi tilbake på feltsøket og Petra fant to stk. I samme fine stil, med pene avleveringer i hånd.

Siste oppgave var en markering på land, langs vann. Denne strevde hun litt med å finne, og jeg tror jeg vet hvorfor. En kombinasjon av at jeg sa «sitt» en ekstra gang til henne, omtrent samtidig med kastet OG at den faktisk landa litt vanskelig, nede i en dump. Så hun lette litt rundt. Da hun var på vei for langt bort kalte jeg henne nærmere og blåste nærsøk da hun var på stedet, så da fant hun den. Og leverte nok en gang vakkert i hånd.

Ikke på noe tidspunkt i prøva virka hun gal, hadde lyst til å forlate foten uten lov eller lignende. Hun var lugn og oppmerksom og virka i det hele tatt kun opptatt av hva jeg ville hun skulle gjøre.

Dommeren oppsummerte med at det var lett å se at Petra jobba for meg hele veien og at det ble en bra premiering. Da kvelden kom viste det seg at lille Gull fikk en førstepremie, ja faktisk var hun den eneste av de ni hundene som fikk førstepremie. Dermed ble hun best i klassen og fikk en diger for-sekk og olje i premie.

Sammenfattende kritikk for Petra: «En hund som i dag viser fine retrieveregenskaper i alle prøvens momenter. Fin styrke i samarbeid med fører». Dessuten ble apporteringslysten beskrevet som «spontan» og apportgrep som «utmerkede grep og avleveringer. Og ikke minst samarbeidsviljen som «meget bra».

Men, tilbake til prøven og neste hund ut. Det var altså tid for eliteklassen etter lunsj, og dermed Carmen. Hun var ikke akkurat kul ved fot, nei. Maken til dårlig fot! Lenge siden foten har vært så elendig som den var i dag. Og dessuten drev hun med «det gode gamle» - uro rundt fot i ventesituasjoner. Snappa insekter, spiste bær og gress.

Vi begynte med å gå fem på linje og stod stille da det foregikk en jakt inni skogen. De skulle hente et par apporter hver fra dette søket. Carmens første var en stor tungdummy, som hun la ned et par ganger på vei hjem. Nå MÅ jeg få kjøpt meg en sånn stor dummy, så vi får trent at hun bærer den ordentlig! Det var jo akkurat det samme som skjedde på prøva i Agder, at flere av hundene hadde dårlig grep på sånne «kanin-dummyer». På andre utsendinga ble hun litt nølende på vei ut og måtte få en ekstra kommando.

Så gikk vi to og to fot, og hver hund fikk en dublé ute på vannet. Carmens dummyer havna med kanskje en meters mellomrom, og jammen bytta hun dummy! Nei og nei, ikke bra!

Neste oppgave var markering ute på myra, noe Carmen løste bra. På dirigeringen måtte det litt handling til.

Videre fulgte en drive oppe på en bakkekam. Vi fikk etterpå beskjed om at når vi skulle sende på dette søket var det veldig viktig å unngå sidene, hunden skulle bare oppi bakken. Det viste seg altså at det var lagt ut dirigeringer på sidene, så det gjaldt ikke å komme hjem med feil dummy. Med litt kommandoer fikk jeg Carmen til riktig sted.

Da Carmen etterpå skulle dirigeres til høyre ville hun helst på nytt opp i bakken. Men, jeg fikk styrt henne til riktig sted til slutt.

Vi gikk videre på myra. Carmen hadde en bra markering. Men, så, - den siste oppgaven var å sende på en dirigering i vannkanten. Jeg skjønte jo etterpå at jeg burde ha stoppa henne og bedt henne nærsøke. Men, jeg venta til hun akkurat var ute av synet og blåste nærsøk. Hadde jo ikke trodd hun skulle legge på svøm. Men, det var akkurat det hun gjorde - langt ut på vannet, på jakt etter noen vannliljer hun åpenbart trodde var dummyen. Veldig ulydig, altså og til slutt beskjed om å kalle hjem.

Selvsagt fikk hun null. Dagens beste hund fikk en andrepremie.

Sammenfattende kritikk for Carmen: «En hund som i dag viser mye fint arbeid i flere av prøvens momenter. Kunne ønsket noe mer styrbarhet i enkelte situasjoner. Dessverre bytter den en apport i dag og kan derfor ikke premieres».

Etter prøven ble det litt avslapping på verandaen på hytta før felles middag og premieutdeling på kvelden. Selvsagt var jeg ikke fornøyd med Carmen i dag, men det ble totalt overskygga av Petras prestasjon.

Også jeg som knapt turte å melde på Petra i BK! All umulighet hun har vist de siste kursene vi har vært på.... Flere instruktører som har vært temmelig oppgitt. .. Så kommer hun altså på prøve og er så lugn og fin ved fot, som Carmen knapt har vært noen gang. Den gule hunden er virkelig en gåte!

Men, uansett nå er hun brått «AK-hund» - herlig å si det - AK-hund!

Så spørs det selvsagt hva vi skal gjøre resten av høsten. I AK er det flere hunder og vilt, og mye mer stress. Mye mer fristende å knalle. Så, da spørs det lille Petra.....