23.08 EK Kongsvinger søndag

Nok en varm dag på jaktprøve, - og en hærskare med fluer. Carmen er mildt sagt lite begeistra for insekter og blir fryktelig forstyrra og urolig av at de surrer rundt henne. Så også i dag.

 Vi gikk tre og tre hunder, og Carmen var i andre pulje. Jeg fikk dermed tid til å varme opp og synes jeg gjordet det som KAN gjøres ifm oppvarming. Veksling mellom streng fot og så piffe henne opp ved at hun får løpe avgårde på kast. Friste henne ved å gå helt inntil blåbærlyng og gress uten at hun får spise. Være i vann og riste seg maks tre ganger.

Dessuten fikk hun være i skyggen etter å ha kjølt seg ned i vann. Hun ble ordentlig lufta og fikk tilbud om å drikke vann flere ganger. Hva mer kan en gjøre egentlig.....?!

Dagens prøve bestod oppsummert av fire markeringer, to dirigeringer og to søksoppgaver. Først gikk det en drive på den andre siden av myra, langs skogkanten fra høyre mot venstre og hver hund ble sendt over etter en apport. Videre fikk de en markering ute til venstre på myra. Her prøvde jeg først å la Carmen løse oppgaven selv, men måtte inn og hjelpe henne litt. Hun tissa på vei hjem, men slapp ikke taket i dummyen.

Driven fortsatte videre mot venstre og denne gangen skulle vi holde hunden i den venstre delen. Carmen kom litt for langt mot høyre og plukka en dummy fra drive nr 1.

Så snudde vi oss den andre veien og fikk en lang markering oppe ved hytta. Denne løste Carmen utmerket.

Videre en dirigering med nærsøk rundt et tre, Carmen måtte styres litt. Så var det en markering i et skogholt hvor hunden var ute av syne. Synes Carmen løste det ganske kjapt. Nok en dirigering inn i skogen langs en skogsvei som også gikk ganske greit.

Den siste oppgaven var den vi klarte dårligst i dag - en markering inn i skogen og jeg slet med å vurdere dybden. Her ble det mye styr og ikke alltid like lydig hund, men apporten kom hjem til slutt.

Rent bortsett fra insektene var Carmen også noe svimete rundt fot. Ikke spising, risting eller rulling, men mer det at hun liksom ble helt fjern når hun skulle på plass igjen etter å ha løst en oppgave, stor bue rundt meg og jeg måtte jobbe med å få henne på plass.

Sammenfattende kritikk: «En god jakthund som løser oppgavene. Tar feil dummy ved en anledning. Er noe tung å sende ut noen ganger, og er litt vanskelig å holde i et område. Tisser ved en anledning. Samlet gir dette dagens premiering» - som altså ble en tredjepremie.

Av de 12 startende hundene i dag var det én 0, tre 3. premier, tre 2. premier og hele fem 1. premier. Det er klart at det er ikke mye moro å få en tredjepremie i sånt selskap. Jeg må innrømme at det ikke kjennes helt «rettferdig» at det ikke går bedre tatt i betraktning all tid jeg legger ned på kurs og trening. Jeg er også ganske så trygg på at jeg er en like så god hundefører som flere av de som fikk bra premiering i dag.

Men, jeg får si som jeg sa om Petra etter kursene i sommer - det er ikke alt jeg tenker og føler om Carmen som skal på trykk på bloggen. Noe forblir i hodet og hjertet mitt, men at jeg både tenker og føler mye rundt dette er helt klart!

Statistikken er ikke helt på Carmens side. Av 21 starter i EK har hele 11 endt med null. Så har hun syv 3. premier og tre 2. premier. Dette er den femte sesongen vi holder på i klassen.

Vi holdt på lenge i Åpen klasse også. Fire sesonger (2 år) med til sammen 17 starter før vi hadde de to påkrevde 1. premiene. Men, den gangen var det i all hovedsak mine konkurransenerver som ødela for oss. De har jeg fått ganske bra kontroll på. Tror ikke Carmen lenger har noen grunn til å «klage på» at jeg oppfører meg rart fordi jeg er nervøs.

Prøveresultatene i AK fulgte et slags «system», altså det første året fikk vi stort sett 0. Så holdt vi oss på 2. og 3. premier på våren det andre året. Og den siste sesongen fikk hun 2. premie når hun ikke fikk 1.

Mens i EK vet jeg ikke helt om jeg ser noe system, utover at det alltid ser ut til å være noe som går galt. Hvis hun på mirakuløst vis beholder roen og konsentrasjonen ved fot, så kan en banne på at et eller annet av det hun alltid fikser skjærer seg. De tre 2. premiene har hun fått én av i året, i 2012, 2013 og 2014. Litt tilfeldig når det har gått bra og ikke, altså.

Nå har vi fire sjanser til i høst, og de skal vi bruke. Men, det er klart jeg lurer litt på om jeg skal skifte hobby og gå over til å samle på frimerker i steden.....

Humøret var ganske labert på vei hjem fra prøva, men da jeg kom hjem hjalp det litt å se at treskinga var i gang på nabojordet.