Vi var fem stk fra Petras treningsgjeng som dro avgårde på vannkurs hos Åse Tøfte idag. Og for å ta konklusjonen først - tror vi alle sammen var veldig fornøyd
med at hundene våre fikk til mye mer enn vi hadde trodd på forhånd.
Jeg hadde litt samme følelsen som da vi trente på mandag, at nå kommer vel galskapen til Petra fram..... Så, jeg hadde henne mer i bånd enn de andre hadde sine
hunder. Og var veldig kjapp med å få på henne bånd etter apportering. Men, jeg så at hun var mye mer å stole på enn jeg hadde frykta.
Dette var et vannkurs, og instruktøren sa litt i begynnelsen om at når vi skal lære hunden å gå rett ut i vann, så er det IKKE lov å vake langs kanten å nøle
med å gå uti. Da får vi heller kalle hjem og påvirke området de skal til mer.
Vi begynte med så stå nært vannkanten og én og én hund fikk en markering på andre siden. Selv om jeg hadde bedyra at risting ikke var noe problem med Petra,
så var det akkurat det hun gjorde. Sånn jeg leste henne, så ble hun påvirka av de andre hundene som satt og så på, sånn at hun endte opp med å ta en liten æresrunde rundt meg. Og da rista hun seg og la ned dummyen.
Motivasjonen til å komme rett til meg med dummyen blir altså litt lavere når det er andre hunder til stede.
Da alle hadde fått hver sin markering ble det kasta ut en dummy til hver hund på samme sted før vi gikk fra området.
Vi skifta område og stod stilt opp langs kanten. Alle fikk hver sin markering og denne gangen var det en mye lengre svømmestrekning for dem. Petra gikk litt på
land på veien hjem før hun svømte den siste biten. Denne gangen var avleveringen veldig bra.
Så skulle hundene annenhver gang sendes tilbake til de to områdene. Petras første tilbakesending var til område nr 1. Det gikk veldig greit, hun spurta bortover
med høy motivasjon. Vi hørte ikke noe plask da hun gikk i vannet, siden hun jo legger på svøm veldig kontrollert, uten å hoppe i vannet. Hun kom hjem og hadde bra avlevering, men litt tendens til «labbefnatt» etterpå.
Dette var jo for øvrig noe hun overhodet ikke hadde antydning til på prøva. Kanskje også noe som har sammenheng med om det er andre hunder til stede....?
Petra var kjempeflink da hun skulle sendes tilbake til område nr 2, og hun svømte hele veien hjem. På denne utsendingen måtte hundene passere vannliljer i vannet.
Bra trening for dem å finne ut at sånne fristende vannliljer bare skal overses.
Det ble litt snakk om dette med hvorvidt hunden går ut i vannet på vår anvisning. Er det problem, må vi tenke på om vi har påvirka området godt nok, og evt
gjenta påvirkning. For å få de til å bli sikkert på det å svømme ut langt går det an å kaste en ny dummy foran dem i det de er i ferd med å gripe den første. Så sende ut på denne og gjenta å kaste en ny enda
lenger ut.
Videre fikk vi alle «tørrtrene» litt på at hunden skulle sitt og bli mens vi la ut en dummy. Så stilte vi oss BAK hunden og kommanderte «ut». Gjelder altså
å lære hunden at «ut» betyr lenger vekk fra meg.
Petras øvelse ved vann var veldig artig. Jeg visste ikke at hun var så flink! Det ble kasta en dummy til siden og en rett fram. Jeg skulle sende rett fram, til den
sist kasta, og så blåse stopp, for deretter å vinkle til siden. Petra var superflink til å stoppe og ta kontakt. Og lot seg styre til siden. I neste runde sendte jeg henne rett fram.
Helt til slutt brukte vi det første området. Satte igjen hunden med ryggen til oss og kommanderte ut (eller over, som jeg sa).
Oppsummeringen etter denne kurskvelden er at jeg er smilende overraska over Petra. Rampen ser ut til trådd til siden og fram kommer teknisk flinke og kule Petra.
Du verden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar