16.11 Uten fot-kommando

Det ble en artig treningsøkt med Petra i dag, - jeg fikk et tips som viste seg å utgjøre stor forskjell.

Jeg har jo slitt med at Petra blir så veldig høy og intens når hun skal gå fot. Reflekterte over det i dag når vi var to stk som begav oss ut på et jorde. Dette var et jorde Petra aldri hadde vært på før, det var ingen kast, hun hadde ikke sett noe som hadde foregått. Og likevel, - hun var kjempehøy og intens, og så ut som hun holdt på å gå i oppløsning. Galopperte på stedet hvil ved foten og skalv. I det hele tatt.

At det går an å synes et jorde er SÅ spennende, - når hun altså nettopp har vært med på fasanjakt hvor hun nærmest tok det hele med «et gjesp»….!

I alle fall – hvordan i all verden få fram en annen sinnsstemning hos hunden. Så kom treningskompisen med et veldig enkelt forslag. Hva med å unngå å si «fot», men bare gå avgårde? Vel, det måtte jo prøves ut. Og du verden, - det var brått en helt annen hund jeg hadde ved siden. Hun tusla av gårde ved siden av meg, fulgte meg i vendinger, men uten å se ut som hun holdt på å eksplodere,

Det ER altså noe med selve fot-kommandoen. Og jeg tror ikke det bare handler om ordet sånn hun oppfatter det. Men, det er noe med hva slags sinnsstemning jeg selv blir satt i også. At jeg kommer i en krav-modus. Mens når jeg bare går av gårde, så er det mer sånn at jeg er fornøyd om hunden tusler med.

Hm. Interessant!

Trente litt enkelt med dirigeringer og markeringer, og bytta på hvilken hund som ble sendt. Fikk tips om å late som fullstendig ingenting ifm opptaket til Petra. Det er nemlig tydelig at Petra står og holder øye med meg der ute. Venter på en slags reaksjon.

Og ifm avlevering venter hun også på en reaksjon. Og kanskje kan tøyseatferden når hun legger ned dummy bak meg og gnafser på den være et uttrykk for en slags frustrasjon over at hun ikke får respons. Ikke lett. Men, det kan virke som jo mer likegyldig jeg er til alt det negative, jo bedre går det….

Også er det altså andre som mener jeg skal være veldig bestemt med henne….. Synes ikke det funker så bra å være så bestemt, jeg da.

Vi avslutta med et feltsøk. Litt artig å prøve Petra på den type oppgave en sjelden gang. Det er i hvert fall tydelig at det er mindre spring på henne enn det er på Carmen. Petra søker mer nøye og med saktere tempo.

Carmen fikk også en liten treningsøkt før det var tid for å dra på besøk på kvelden. Hundene fikk være med inn og ligge bak en kompostgrind. Slitne og fornøyde etter treningen.