25.11 Bruk av bur

Det har blitt lagt ut en tilsynsveileder for hold av hund på Mattilsynets sider. Veilederen beskriver noen nedre grenser for lovlig dyrehold, altså hvordan dyreholdet som et minimum må være for at Mattilsynet skal vurdere det som i overensstemmelse med dyrevelferdsloven. Og dette går selvsagt ikke upåaktet hen - masse engasjement blant mine hundevenner på FB i dag.

Nå har jeg jo (stort sett ?) bare seriøse hundevenner, så noen motforestillinger mot basalbehov som foring og aktivisering er det ikke. Sånn jeg for øvrig kjenner min hundeomgangskrets tipper jeg at mange har det som meg. Hundens behov settes gjerne foran egne, så derfor ivaretar en f. eks. hundens trim før en tenker på egen helse og trim.

MEN, det som noen reagerer på er begrensningen som er angitt på det å holde en hund i bur. Om oppholdssted for hund sier veilederen: ”Området hvor hunden oppholder seg skal være minst så stort at hunden med god klaring kan stå oppreist, snu seg rundt, ligge i naturlig stilling, strekke seg, endre liggestilling og regulere temperaturen ved å legge seg ned på ulike steder. Det skal også være plass til vannskål. Dette vil for mange raser utelukke bruk av «standard kjøpebur». Bruk av lukkede bur legger store begrensninger på hundens bevegelsesmuligheter og er dermed ikke egnet som primæroppholdssted. ”

Videre angis en minimums gulvflate på 3 kvm for hunder 40-65 cm i skulderhøyde og 5 kvm for de over 65 cm.

Hadde vi fått svenske regler med en begrensning på å være alene hjemme i maks 6 timer, tipper jeg mye av engasjementet ville dreid seg om dette punktet også. Sånn det nå står i den norske veilederen er det snakk om en begrensning på en ”vanlig arbeidsdag”.

Men, tilbake til dette med bur. Det er selvsagt ikke tatt med en begrensning på bur verken for å gjøre livet til hundeeiere vanskelig eller plassere enkelte typer hundeeiere i bås. Nei, reglene er laget for å ivareta hundenes velferd. Og nettopp dette har jeg stor respekt for. Ikke minst fordi jeg vet at det er kompetente fagfolk innenfor etologi og veterinærmedisin som har jobbet med veilederen.

Og hva fagfolkene mener er bra anser jeg som sikrere enn hva diverse hundeeiere (inkludert meg selv) føler er bra for hunden. Hva vet vi egentlig vi vanlige hundeeiere om hva som er bra for hunden..? Hvis en hund tusler inn i buret sitt og legger seg ned med et sukk når den skjønner at eieren er i ferd med å gå på jobb, - hva betyr det egentlig? At den LIKER å være i bur? Eller at den vet den ikke har noe annet valg? At den ikke vet om noe annet ”tidsfordriv” mens eier er på jobb?

På atferdsseminaret til NKK i høst fikk vi se noen videoklipp av hunder som var alene hjemme - og foredragholder utfordra oss på å tenke gjennom om det vi så var et problem for hunden eller et problem for eier. Hvis en ikke følger med på et kamera, - hva vet en egentlig om det som foregår i heimen…

I ett klipp fikk vi se en ung hund som så ut til å slappe av og ha det veldig greit mesteparten av dagen. På slutten ble det nok litt kjedelig, så da henta den diverse sko som den maltrakterte. Men, uten å se stressa ut. For eieren som kom hjem var det kanskje vanskelig å vite om disse ødeleggelsene hadde foregått hele dagen. Og det kunne kanskje tolkes som at hunden ikke hadde det bra og stressa med å ødelegge sko. MEN, egentlig var det i dette klippet eieren som hadde et problem (dyrt å kjøpe nye sko) - ikke hunden.

I et annet klipp fikk vi se en hund som lå i senga da eieren forlot heimen. Denne hunden var helt tyst og ødela ingenting hele dagen. Men, den lå og stirra timevis i veggen. - uten å sove. Hadde det åpenbart ikke bra. For eieren hadde det fortona seg som om denne hunden hadde det bra, men sannheten var at her hadde hunden et problem, og ikke eieren.

Jeg tror vi har lett for å blande sammen litt. Tenke at hvis hunden gjør noe som er problematisk for oss, så har hunden et problem. Og så kan vi kanskje løse dette problemet (for hunden?) med å putte den i bur…. Så gjemmer vi oss kanskje litt bak at det er dyrevelferden vi tar hensyn til, mens det egentlig er vår egen velferd vi tenker på. Vår egen lommebok og vår egen bekvemmelighet.

Med Petra i hus har jeg virkelig fått føle på hva dette vil si i hverdagen. Jeg har fulgt såpass mye med på henne på webkamera at jeg er temmelig overbevist om at det ikke er høyt stressnivå som gjør at hun ødelegger. Hun bare er av det kreative slaget. Og ødeleggelsene hennes har vært et problem for MEG, - ikke for henne.

Så kunne jeg selvsagt ha putta henne i bur og sånn sett løst problemet - for meg. Men, jeg tror at da hadde jeg skapt et problem for henne. Nok en gang har jeg sett tilstrekkelig på webkamera til å vite at de tidligere omtalte reglene har noe for seg. For Petra er mitt store hundebur altfor liten plass til at hun får bevega seg godt nok. Hun trenger noen kvm gulvplass. Så kan hun skifte litt hvor hun ligger - i hundesenga si eller rett på linoleumen. Hun kan få strekt seg helt ut i sin fulle lengde uten å butte borti noe bur. Hun kan riste seg og klø seg uten å krasje i burvegger.

Jeg har løst utfordringen med Petra med å gjerde inn kontor/gjesterommet mitt og sånn sett hundesikre det. Kompostgrinder langs med alle hyller og vegger og fjerning av møbler fra ”innhegningen” gjør at Petra kun har følgende overflater tilgjengelig: Kompostgrinder, hundebur, hundeseng, klesskap og metall barnegrind. Og for så vidt en dørkarm jeg så langt ikke har behøvd å gjerde inn.

Det handler altså om å ”slå” hunden i kreativitet. Det må faktisk ikke være sånn at alternativet til et lite bur er at hunden herper hele huset. Det går fint an å sette begrensninger på hvor stort område den skal ha tilgjengelig, og også sørge for at den ikke får tak i dyre møbler eller farlige gjenstander.

Det som funker på min hund hva gjelder hundeseng/tepper er for øvrig hardplast kombinert med fleece-tepper (hvor sømmene er fjerna). Etter å ha ødelagt diverse hundetepper fant jeg ut at fleece lot hun være i fred.

Så langt bur. For egen del tenker jeg ellers en del på de svenske reglene om makstid for å være alene; - svenskene har satt grensa til 6 timer. Her vet jeg at det for Carmen er helt greit å være alene lenger. Jeg ser av webkamera at hun ligger i samme stolen i time etter time, også etter at det har gått 6 timer.

Petra, derimot, begynner å bli mer urolig nettopp når det har gått ca 6 timer. Sånn at dette nok er hennes grense for hva som er greit. Men, siden min arbeidsgiver forventer at jeg er på jobb lenger enn 6 timer, må Petra leve med at hun på slutten av dagen venter på at jeg skal komme hjem.

Og jeg må leve med dårlig samvittighet. Likevel, - trøsten er at jeg ser en sammenheng mellom hvor mye aktivisering hun har fått dagen/kvelden før og hvor mye hun sover og er avslappa neste dag. Så, om hun slites skikkelig ut på trening og trim, så savner hun meg mindre neste dag.

Også håper jeg at Petra med alderen blir mer komfortabel også med de par siste timene av dagen før jeg er tilbake i heimen.

Ellers når det gjelder reglene er det viktig å tenke på at de ikke minst er laget med tanke på de mer ”marginale” hundeholdene, som virkelig trenger rammer å holde seg innenfor. Altså langt fra den virkelighet vi har i min omgangskrets. MEN, så synes jeg godt vi oppegående og ressurssterke hundeeiere kan være modige nok til å reflektere over eget hundehold. Og f. eks. se kritisk på både burbruk og hvor lenge hundene våre er alene hjemme.