De aller fleste bildene er tatt av Per Arne Nilssen.
For ganske lenge siden begynte jeg å tenke på hvordan jeg skulle feire 50års dagen min. Jeg har jo observert andre som arrangerer store selskap, med stivpyntede lokaler og gjester. Lange middager, høytidelige taler…
Også prøvde jeg å se for meg vennegjengen min i en sånn setting, og fikk det ikke helt til å passe. De aller fleste vennene mine er jo sånne “skogstroll” som meg, som trives bedre i jaktklær på stolsekken enn i galla ved et festbord.
Dermed ble ideen født - om å arrangere en feiring som bestod i en jaktlig konkurranse for hundene og rett og slett samle alle retrievervenner rundt de fine hundene våre. Og så spise middag etterpå. Antrekk - jaktklær.
Jeg spurte faren min om å få låne hytta, og spurte også onkelen min om å få låne nabohytta. Så spurte jeg en slektning som er gårdbruker om å få bruke jordene hans. Dermed var overnattingsplass, “festlokale” og også terreng til konkurransen i boks.
Etter lang tid med mye planlegging var det altså å pakke bilen full på fredag og reise ut til hytta. Blant annet hadde jeg med meg en enorm porsjon med chiligryte, som jeg hadde laget i 3 omganger. 32 porsjoner til 19 mennesker burde holde!
Så hadde jeg delegert ut å lage salat og bake rundstykker og kaker. Og ikke minst å være prøveledere og lage opplegg for konkurransen.
Fra ca kl 11 på lørdag kom gjestene kjørende og det var litt logistikk for å få sørga for at de som ikke skulle overnatte ble stående ytterst, og altså kom seg ut av tunet etter festen.
Vi var noen som ordna inne og fikk dekka på til 19 stk til middag. Prøvelederne var en tur ute i terrenget og kom tilbake til hytta i 12 -tida. Når alle gjestene hadde kommet, var det tid for gruppebilde, og så deilig gresskarsuppe som en av gjestene hadde tatt med seg i en diger kjele.
Tid for selve 50 års WTen. Og vi begynte med BK, - Petra i ilden, altså.
Det var 5 poster med markeringer. Og på en av postene ble det lagt ut en dirigering på samme sted som de hadde henta markeringene. Generelt tøysa Petra litt med avlevering, ellers gjorde hun selve markeringsarbeidet greit. Og hadde en fantastisk stopp på dirigeringen. Dessuten var hun lugn og fin ved fot.
Dette siste på tross av at den artige gjengen satte i gang med “Hurra for deg….” når jeg stod og venta på kast og klarsignal fra dommer. Egentlig funka det helt fint med litt sang, - det var jo ikke mulig å være nervøs i en så morsom setting.
..
I ettertidens oppsummering viste det seg at Petra kom på delt siste og femte plass.
Jeg fikk meg en tur tilbake til bilen ved hytta og bytta hund. Men, først var det altså tid for AK. De samme dommerne dømte BK og AK, og de fungerte også som prøveledere.
Når vi kom til EK hadde vi to mer uerfarne dommere, som gikk helt opp i rollene som dommeren. Veldig gøy!
Carmen var suverent, fantastisk flink, rett og slett. Og jammen endte hun opp med 56 av 60 mulige poeng og vant EK av 8 hunder J
Mørket innhenta oss for øvrig når vi holdt på med EK, så vi rakk bare å gjennomføre tre poster. “Vi må begynne tidligere neste år”, var det noen som mente. Det var i det hele tatt helt fra start stemning for å gjenta et sånt arrangement.
Tilbake til hytta fikk alle som skulle overnatte finne seg rommene sine og jeg begynte med å varme på chilien. Veldig godt med mat, og fint å ha rikelig å servere.
Ved starten av middagen hold jeg en liten introduksjon, hvor jeg tok for meg den enkelte gjesten i den rekkefølgen jeg har blitt kjent med alle sammen. En slags reise gjennom mitt retrieverliv. Og mitt retrieverliv er ikke eldre enn 11 år, faktisk.
Etter middag tok jeg en runde med overrekkelse av medaljer til de som har klart noe spesielt i løpet av året. Fått førstepremie i EK, blitt Norgesmester, blitt lag Nordisk mester og blitt norsk jaktchampion.
..
Så var det altså tid for annonsering av resultatene fra konkurransen. Tonje og Indi vant BK, Vibeke og Jenny vant AK, Og som nevnt, Carmen og jeg vant EK.
Når en altså feirer bursdag og til og med rundt år, blir en jo litt i fokus. Og det var artig med presangoverrekkelse. Særlig hadde Stjernegjengen lagt seg i hardtrening og sang sang for meg. Jeg fikk diverse hundestasj, - dummyer, nytt trekk til jervehiet (Petra har jo herpa det gamle) og gavekort.
En kjempehyggelig fest, og etter hvert som noen dro hjem, samla den harde kjerne seg rundt bordet. Og vi siste, - ja, vi var vel ikke i seng før 03.30.
Men, søndag var det likevel opp før 08 for min del (antagelig sammenheng med at romkameraten snorka) og lage i stand frokost til oss 10 som hadde overnatta der ute.
Ved frokosten fortsatte den hyggelige og morsomme praten fra kvelden før, og så var det etter hvert tid for oppbrudd og opprydding.
Jeg kom meg tilbake til Ås med bilen omtrent like full som da jeg kom. Det gikk noen timer til å pakke ut og komme i orden, men heldigvis rakk vi en middagslur på sofaen etter en natt med lite søvn.
Refleksjoner etter helgen - jeg må jo bare si at det var tidenes mest vellykka 50 års feiring. En fantastisk helg med fantastiske folk. Kjenner meg privilegert som har sånne venner og som kunne invitere akkurat de jeg ønska å ha rundt meg. Så kunne vi holde på med yndlingshobbyen vår og ha det artig sosialt.
Kan ikke tenke meg noen bedre måte å feire 50 år på enn dette. Også tenker jeg på et gammelt ordspråk fra en gresk vismann - “Si meg hvem du omgås, så skal jeg si deg hvem du er”. Og jeg tenker at jeg må være en ganske ok person, egentlig, med så mange flotte folk i omgangskretsen!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar