Jeg stod opp i dag med bange anelser. Ville treningsområdet mitt være så forpesta med alle den snøen som kom i går at det var blitt til skiføre? Men, neida, heldigvis ikke.
Dermed ble det en flott ettermiddagsøkt med prinsessen. Selvsagt tok jeg med meg kikkerten i dag også. Og denne gangen noen litt kulere dummyer, av type pels. Jeg begynte med 100 meters avstand og tre fremmadsendinger på rappen. Ikke noe problem, syntes Carmen, og var begeistret over pelsdummyene.
Jeg gikk og la ut på nytt, og vi økte avstanden til 150 meter. Fire pelsdummyer på rappen uten problemer. Og da gav jeg meg, mens det fungerte perfekt. Jeg holder altså stadig vekk på med å finne ut av akkurat hvor utfordringen sitter. Antall ganger? Tiden som går? Avstanden? Motivasjon?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar