I dag var det minst like mye tåke som i går. Det ble ganske stemningsfulle, men noe uklare bilder….
Første tema i dag var gjerde-hopping, og det å utnytte et gjerde som terrengskifte. På forhånd var det lagt ut dummier ved stolpene på andre siden av et tregjerde. Så ble det kasta en markering et stykke opp i bakken på andre siden, og hunden ble sendt på den. Det gjaldt å blåste stopp mens hunden var i svevet på vei over gjerdet, for så å blåse nærsøk. Andre gang hunden ble sendt ut skulle den hente markeringen.
I neste runde ble avstanden større og hovedtema var brutte forventninger. Som i første omgang ble det kastet en dummy opp i bakken på andre siden, hunden ble sendt og blåst i stopp. Så ble det kasta en dummy på hitsiden av gjerdet.
Så gjaldt det å lese hunden. Satt stoppen som spikra, og den til og med virka til å ha forventningen bakover, altså på den som lå oppi bakken, skulle en blåse innkalling, slik at hunden måtte hoppe tilbake over gjerdet og hente den som lå på hitsiden.
Hvis den tok noen skritt framover etter stoppen og/eller hadde et voldsomt fokus framover skulle en kommandere ut, slik at den måtte hente den lengst ut.
Etter lunsjen begav vi oss ut på tur langs veien; - målet var vannet. Oppgavene ble tildelt underveis. I første omgang la førerne igjen dummier midt på veien vi gikk på, og hundene ble sendt tilbake etter dem.
Deretter fikk hele gjengen med firbente beskjed om sitt og bli, og førerne kalte inn én og én. Stopp underveis, og sidedirigering på dummy.
Vi fortsatte langs veien, og det ble markeringer på et stort og tungt hogstfelt. Siden det gikk markeringer både på venstre og høyre side av hogstfeltet, og hundene skulle hente den venstre. ble det litt tid å vente, så hundene fikk trent minne.
Det ble understreka at stopp = stopp. Ikke å anbefale å blåse hunden direkte i nærsøk mens den er i fart. Mye bedre å blåse stopp, og vente til hunden er helt i ro med å blåse nærsøk.
Videre fant vi et område av skogsveien hvor veien hadde flere små ”bakketopper” bortover. Det ble lagt igjen en dummy til hver hund i veien og vi gikk et godt stykke unna. Så ble første hund sendt ut, og når den var på vei hjem, øverst på en av bakketoppene, så ble neste hund sendt ut osv. Det ble altså mange møtesituasjoner ut av dette.
Neste utsendingsøvelse var sånn at hunden fikk se at en la igjen en del dummier. På vei bort derfra ble det lagt igjen noen som hunden ikke så. Så gjaldt det å sende ut og stoppe på veien, for så å sidedirigere. Helt ut i neste runde.
Neste runde var på samme sted, men denne gangen skulle hunden helt ut først, og så stoppes halvveis etterpå.
Innimellom at hver hund løp på dirigeringsøvelsene, ble det kasta lange markeringer opp på en knaus. Da alle hundene var ferdige med sine dirigeringsøvelser, fikk de hente markeringene (som ble mer som et søk).
Øyvind minne oss på at det er viktig ikke å ha det så travelt, vente ut hunden i dirigeringssammenheng. Dette slik at hunden ikke spinner av gårde på hver minste lille bevegelse hos oss, men at den tåler at vi beveger oss litt. Dette kan en trene basic på i klokke-øvelsene. Hunden skal altså vente på kommandoen, og ikke bare gå på håndtegn.
En liten påminnelse i fm dette med å trene stopp med tennisball som belønning. Det gjelder å ikke fremelske atferd vi ikke vil ha! Hunden skal ikke få hente belønningsballen før vi gir den lov til det. Og det kan være lurt å trene en del ”bli” i fm kast også, så hunden ikke etter hvert tror at den skal hente alt som blir kasta.
Mot slutten av dagen fikk jammen hundene prøvd seg på litt vannapportering også - ikke verst det, i slutten av november… Noen av dem syntes nok det ble litt vel kaldt, men vi fikk nå inn alle som ble kasta i sivet og også de på åpent vann.
For å få opp varmen hos hundene ble det litt markeringstrening på et hogstfelt, her var flere hunder i arbeid på én gang, og både hunder og førere fikk litt utfordringer med å holde på fokus på sin egen oppgave.
Helt til slutt, i det dagslyset så godt som var forsvunnet, en halvtime etter solnedgang, ble det walk up på jordet. Kasteren var flink og kasta dummyen høyt i været, så den syntes mot himmelen, men selve nedslaget var jo ikke synlig pga mørket. Hundene var så flinke, så, de fant apporten sin alle sammen.
Carmen da? Ja, i dag valgte jeg å ta henne med meg hele veien rundt. Hun gikk enten fot i kobbel, fot løs eller lå i Jervehiet sitt der vi hadde stamplass til en hver tid. Og jeg må bare si at jeg er veldig imponert over den lille prinsessen. Ikke en lyd, og superkul ift at de andre hundene jobba med alle disse fristende oppgavene. Og vi fikk trent litt fot etter prinsippet ikke korrigere med hendene, bare med kobbelet. Så ut til at det funka bra.
Dagen og kurset ble avslutta med en prat rundt bålet, hvor Øyvind gjennomgikk de forskjellige ekvipasjene. Dessverre fikk jeg ikke med meg den gjennomgangen, siden jeg måtte hasta av gårde til møte i jaktkomiteen, som var blitt skjøvet fram en drøy time ift opprinnelig plan. Men, jeg har blitt fortalt at det var en bra gjennomgang.
For mitt vedkommende var det suverent å få være med på dette kurset, det er veldig lærerikt å gå som observatør. Og, som tidligere, ser jeg at det har en veldig beroligende effekt på hunden min at jeg ikke skal være kursdeltager, jeg slapper åpenbart av og utstråler det på en eller annen måte. Det er jo også en interessant observasjon å ta med seg i treningen.
Tusen takk til dyktige instruktør Øyvind og alle de hyggelige kursdeltagerne for en super helg!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar