Såret til Carmen har liksom stoppet opp i groingen de siste dagene. Ikke krympet noe mer. Dessuten antydning til gnagsår på noe av den nye huden.
Etter en liten treningsøkt på jordet (med blant annet fine stopper!) tok jeg en tur til klinikken på kontroll i dag. Og dessverre var det dårlige nyheter. Dyrlegen var IKKE fornøyd med at tredeputehuden i så liten grad har fornyet seg. Det er jo bare langs kanten den har vokst fram. Og den manglende krympingen jeg har observert, altså at det åpne såret ikke har trukket seg noe mer sammen de siste dagene, - ja, det skyldes nok at den nye huden rett og slett er for svak til å holde seg hel og fin. Den tåler ikke samme slitasjen som den ville ha gjort om tredeputehuden hadde kommet tilbake. Også er den antagelig aller svakest på midten, der den siste resten av såret er.
Og gnagsårtendensen bekrefter jo at den rosa huden ikke er så sterk.
Sukk! De snakka om muligheter for å transplantere hud, for å få i gang groingen. Meningen er å ta en beslutning på dette over helgen. Men, først skal vi prøve litt alternativ behandling. De brukte laser, som skal ”booste” hudcellene til å være aktive. Og vi skal tilbake til laserbehandling på nytt om et par dager.
Mens vi venter på mandagen skal jeg i mindre grad bruke bandasjering. Se om huden kan reagere positivt på mer luft og litt mer naturlig trykk. Samtidig skal jeg være forsiktig med å anstrenge henne. Det siste betyr at den lille oasen med trening vi har hatt noen dager er forbi. Nå er det tilbake til zombi-tilværelsen foran peisen for Carmen.
Jeg er skikkelig bekymra for dette. Er jo alltid bekymra når det er noe med hunden min. Synes det er helt fryktelig ikke å vite hvordan i all verden det skal gå med poten hennes. Hun er jo helt avhengig av å ha godt fungerende ben og poter både som selskapshund og som jakthund….
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar