søndag 14. februar 2010

14.02 Tur på isen


Bilder tatt av Kari fra treningen på Stikka


Carmen



Ida




Carmen, Ida og Emma



Carmen, Ida og Emma


Etter en sen frokost med gjestene, var det tid for å dra på trening med Carmen sammen med en hundekompis. Siden Carmen blir litt elektrisk av å trene fremmadsending, gjorde jeg en enklere variant av apporteringen ved at hun fikk sitte og bli med dummy i munnen. Så kalte jeg henne inn. Fant ut at det var en kritisk grense når det gjaldt avstand. Ble avstanden for stor, hadde hun en tendens til å løpe rett forbi meg. Men, når jeg retta meg veldig opp og tok et par skritt mot henne og samtidig holdt opp hånda i det hun kom løpende i full fart, gikk det bedre. Da ble hun både litt roligere ”i hodet”, pluss at hun fikk hjelp til å huske på at hun faktisk MÅ dempe farta for å klare å stoppe foran meg.

Så da fikk vi til mange fine avleveringer hvor hun satte seg fint foran meg med dummy. Og dette skal vi fortsette med. Viktig å ta det gradvis. Så neste steg blir at hun på avstand skal få plukke opp dummyen som ligger ved bena hennes. Og etter det igjen kan jeg kanskje sende henne. Viktig å bevare roen!

Etter treningsøkten tok vi en tur til Kalnes og Vestvannet. Fotosesjon med tre hunder på isen i sola. Carmen hadde det kjempegøy med å herje med Emma og irritere Ida.

Og dagen fortsatte med opplevelser for Carmen - familiemiddag. Dit kom broren min med sin lille sønn på 16 måneder. Spennende, siden Carmen i grunn ikke liker barn. Først knurra hun på ham, reiste bust og var redd. Men, heldigvis var den lille gutten ikke så fryktelig interessert i Carmen; han bare pekte på henne innimellom og sa ”aff” (= voff).

Carmen var jo rimelig utslitt etter dagen, så hun lå for det meste flatt på siden under spisestuebordet og fulgte litt med på hvor barnet var. Og etter en stund ble hun interessert i ham og ville gjerne slikke ham under føttene og på fingrene, og lukte på bleia hans mens han satt på fars fang. En fantastisk positiv opplevelse for Carmen. Bare hun får vent seg til, er det jo ikke noe problem.

Litt senere i selskapet kom en familie med en Staffordshire bullterrier hannhund. Han er en ivrig og høylydt kompakt ”klump” av en hund. Carmen hadde vel aldri sett noe så rart i hele sitt liv. Hun syntes han var ordentlig ekkel og ble temmelig grinete. De to hundene fikk hilse litt på hverandre innendørs, men det ble mye baluba. Så staffen fikk være på kjøkkenet og Carmen fikk være ute i stua hos oss. Hun roa seg fort og la seg flatt på siden.

For en enkel hund å ha med seg bort på besøk - Carmen er en liten prinsesse på mange måter!!












Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar