23.02-01.03 Lenge borte fra Carmen

Nå har jeg vært på Island en langweekend - med jobben. Siden det ikke gikk noe fly tilbake fredag kveld etter at konferansen var over, ble jeg nødt til å være der til søndag kveld. Greit det - med to ekstra dager på hotell og alle måltider dekket på statens regning. Litt sightseeing ble det jo også. Bildene er fra Island.

Siden jeg er så heldig å ha Kari som hundekompis og hundepasser kunne jeg forlate Carmen hos henne i trygg forvisning om at Carmen kom til å ha det helt suverent.

Jeg leverte henne tirsdag kveld etter å ha vært innom en dyrebutikk og kjøpt potesokker til henne. Perspektivet var nemlig å være med Kari på skitur i ca en uke, - så da tenkte jeg hun trengte litt beskyttelse for potene. Det viste seg at sokkene datt av på første skitur. Det viste seg også at det gikk fint uten sokker.

Hvordan Carmen hadde det hos Kari - helt topp som vanlig. Se februarbildene til Kari - for å se fine bilder om Carmens besøk i Visterwood.

http://www.visterwood.com/

22.02 Innkalling i snø

Innimellom lurer jeg på hva som er lurt før en jaktlydighetstreningsøkt. Gå lang tur med hunden, la henne løpe litt løs, få ut litt energi; - for så å trene. Eller kaste seg rett uti det. Hvis jeg velger siste alternativ virker det som lille Carmen bare har SÅ mye energi som må ut, at hun bare MÅ løpe litt rundt før hun får summet seg.

Vel, jeg har i hvert fall funnet ut at en nærværende fotballbane (vel og merke fullstendig nedsnødd!) kanskje kan egne seg til litt trening. En oppgått sti tvers over banen egna seg for en lang innkallingssterkning. Så starta jeg med innkalling UTEN dummy, og bra var det. Uten den berømmelige omfattende fysiske aktiviteten på forhånd var det nemlig mye som skulle ut av energi. Så de første innkallingene var ganske rufsete, må jeg innrømme.

Da hun etter hvert oppførte seg mer sivilisert trente jeg én avlevering, og den gjorde hun kjempefint. Så da motstod jeg alle fristelser om gjentagelse, og avslutta treninga.

21.02 Sol, sol og mer sol

Været slo altså helt om i dag. Siden ”doktors orders” var flere korte turer pga ryggen, ble det flere skogturer med Carmen i dag. På den første turen hadde ikke skiløperne våkna enda, så da hadde vi skogen mye for oss selv. Carmen var kjempefornøyd med å bykse rundt i løssnøen og leke ”snøplog”.

Senere på dagen var det mer trangt om saligheten, og skogen hadde den vanlige ”forurensingen ” av en hærskare små og store skiløpere.

Ellers måtte jeg bruke deler av dagen på å måke fram hagen, og gjenopprette høydeforskjellen mellom hagegjerdet og bakkenivået. Skjønte på FaceBook at mange lar hagen snø ned og håper det beste hva gjelder hundens mulighet til å hoppe over gjerdet. Vel, den sjansen tar ikke jeg. Investerer gjerne litt tid for å kunne føle meg trygg på at Carmen holder seg på tomta.

Må innrømme at sommer fortoner seg langt unna akkurat nå. Men, snøen kommer faktisk til å smelte, det kommer til å bli både vår og sommer. Bare å glede seg til å slappe av i hagemøblene i skyggen, grille god mat sammen med gode venner og nyte lyse kvelder. Glede seg….

20.02 Snø, snø og mer snø

Ikke lett å være kreativ på treningsfronten om dagen. Åpne, ferdigmåkte plasser er mangelvare. Skogen er helt uframkommelig. Og ellers var ”tilbudet” i dag minus 10, bris med 5 m/s og snø. Skikkelig ufyselig, med andre ord.

Jeg prøvde å følge ”doktors orders” i dag og gå flere korte turer. Det opplevdes uansett som rene polarekspedisjonen, og føltes best å holde seg inne.

Dagens bilder av gulspurver på utsiden av kjøkkenvinduet mitt.

19.02 Kiropraktor

Neida, Carmen er helt frisk. Det er den tobente som trenger behandling. Etter å ha tenkt hver dag siden søndag, da det starta, at det sikkert kom til å gå over. Ja, så måtte jeg bare innse at ryggsmertene gikk ikke over.

Takket være at jeg har vært hos kiropraktor med tidligere hunder, hadde jeg en positiv forventning til at jeg skulle få hjelp. Og det fikk jeg.

Kiropraktoren anbefalte for øvrig flere korte turer per dag heller enn én lang tur. Så får vi se om jeg kan få til det i helgen da. Det kjedelige med å gå ut så mange ganger er jo at det tar en ”evighet” å få kledd seg og hunden og kle av seg og hunden i fm turen. Sukk. Vinter er noe dritt, det er helt sikkert!

Carmen har forresten fått nytt trekk på dynene sine. Én av dem har hun på kjøkkenet innunder benken. Og dette er hennes faste holdested når jeg lager mat. Ikke fordi hun tigger, det gjør hun faktisk aldri - kan ha sammenheng med at jeg ALDRI gir henne noe ifm at jeg lager mat. Nei hun trives med å være sosial og holde seg i nærheten. Også er hun glad i å re opp - ender gjerne opp under dyna si…

18.02 Avlyst

Den planlagte turen til Sverige på oppstarten av kullkurset i jakt hos oppdretter er avlyst. Grunnet stygge værmeldinger om mengder med snø og vind i helgen. Jeg snakka med Anita i dag og hun gav meg ”kjøreforbud” . Og hun lovte å sende meg info om hva de gjennomgikk på kurset.

Vel - nå endte det med at kursdagen rett og slett ble avlyst for alle. Vi får komme sterkere tilbake i mars, og satse på at det ikke er snøstorm da.

Ja, for det snør og det snør. Og det gjør det altså her på Ås også. Og med sånne mengder med snø virker det liksom usannsynlig at det noen gang kan bli bart. Da er det greit å se på bilder fra mars i fjor og se beviset på at vi faktisk trente på barmark. Det gjelder bare å holde ut litt til!

I ren protest tar jeg med et bilde av Betty fra i fjor; - 21. mars - se så deilig det ser ut! Og det er bare en måned til vi er på den datoen. Drømmen om en snøfri hverdag!

17.02 Avlevering fulgt av fot

Et bilde tatt av Kari på søndagens tur. Carmen til venstre.

Noen km med tur, samt jaktlydighet i dag også. Jeg prøver å institusjonalisere at hun skal sette seg fint foran meg og avlevere. Så fort jeg har dummyen i hånd skal hun av sg selv sette seg fot. Og i dag så det ut som hun begynte å ”tilby” denne atferden. At hun faktisk av seg selv søkte til fot-posisjonen etter å ha avlevert. Bra!!

Måten jeg har fått til dette på er ved å trene en del fot a la lydighetsfot. Altså belønna fot-posisjonen med godbit, og ikke bare drevet med kontakttrening med henne sittende foran meg. Vet det er litt på tvers av ”jakt-doktrinen”, men tror det er viktig i en periode for at hun skal skjønne ordentlig godt hvor foten er hen.

Og avleveringen det er snakk om er fra sitt og bli med dummyen i munnen. Jeg driver selvsagt ikke med kasting og markeringer!

16.02 Innkalling

Nok et bilde fra helgen.

Nok en gang tok vi turen til nybegynnertrening med Follo Brukshundklubb. Dagens tema var innkalling, og det var ganske mange frammøtte. I motsetning til samtlige av de andre hundeførerne gikk ikke jeg inn for å gire opp hunden til å løpe; - noe sånt er jo for det første helt unødvendig med Carmen. Hun trenger ro og lugn, ikke tempo. Dessuten tror jeg det vil være skadelig for jakttreningen å skulle gire henne opp sånn.

Isteden kommanderte jeg sitt og bli og kryssa hele parkeringsplassen før jeg kalte henne inn. Det gikk helt supert.

15.02 Unghunds Derby

Flere bilder av Emma og Carmen fra isen igår

Dermed er det gjort - jeg har meldt på Carmen til det svenske Unghunds Derby i Småland i juni. HEJLP! Det kjennes litt skummelt, det må jeg innrømme.

Det som er gøy er at så langt er 5 av søskenflokken på 9 hunder påmeldt - altså fire av Carmens søsken (minst!) skal også være med. Så vi blir ikke ”alene” der borte. Målet er ikke å få noen høy poengsum eller bli med i finalen, men å ha det gøy. Trene på å lese hunden, gjøre de riktige beslutningene for den unge hunden i prøvesituasjon. Trene på å få egne nerver under kontroll, kanskje?

Carmen kommer jo til å være bare så vidt over 14 måneder på konkurransetidspunktet. Mange er jo nærmere 2 år av ”konkurrentene”. Og ikke minst er det garantert mange drevne hundeførere.

Uansett - trening må det jo bli framover. Og det er masse det går an å holde på med selv om verden er dekket av snø. Fot, fot og mer fot - i ro og lugn, uten stress, det er målet. At foten skal være det tryggeste og mest selvfølgelige stedet for hunden å være. Uten mas eller kommandoer - men helt på ”autopilot”.

Det ble en tur med Carmen til ”skoleplassen vår” i dag også. Greit å få gått noen kilometer, og ha en treningsøkt midt i turen. Vi fortsatte ”opplegget” fra søndag med sitt og bli med dummy i munnen. Innkalling og prøve å få til en sivilisert og hoppfri inngang/avlevering. Ikke så lett når en er halvt kenguru, synes Carmen.

14.02 Tur på isen

Bilder tatt av Kari fra treningen på Stikka

Carmen

Ida

Carmen, Ida og Emma

Carmen, Ida og Emma

Etter en sen frokost med gjestene, var det tid for å dra på trening med Carmen sammen med en hundekompis. Siden Carmen blir litt elektrisk av å trene fremmadsending, gjorde jeg en enklere variant av apporteringen ved at hun fikk sitte og bli med dummy i munnen. Så kalte jeg henne inn. Fant ut at det var en kritisk grense når det gjaldt avstand. Ble avstanden for stor, hadde hun en tendens til å løpe rett forbi meg. Men, når jeg retta meg veldig opp og tok et par skritt mot henne og samtidig holdt opp hånda i det hun kom løpende i full fart, gikk det bedre. Da ble hun både litt roligere ”i hodet”, pluss at hun fikk hjelp til å huske på at hun faktisk MÅ dempe farta for å klare å stoppe foran meg.

Så da fikk vi til mange fine avleveringer hvor hun satte seg fint foran meg med dummy. Og dette skal vi fortsette med. Viktig å ta det gradvis. Så neste steg blir at hun på avstand skal få plukke opp dummyen som ligger ved bena hennes. Og etter det igjen kan jeg kanskje sende henne. Viktig å bevare roen!

Etter treningsøkten tok vi en tur til Kalnes og Vestvannet. Fotosesjon med tre hunder på isen i sola. Carmen hadde det kjempegøy med å herje med Emma og irritere Ida.

Og dagen fortsatte med opplevelser for Carmen - familiemiddag. Dit kom broren min med sin lille sønn på 16 måneder. Spennende, siden Carmen i grunn ikke liker barn. Først knurra hun på ham, reiste bust og var redd. Men, heldigvis var den lille gutten ikke så fryktelig interessert i Carmen; han bare pekte på henne innimellom og sa ”aff” (= voff).

Carmen var jo rimelig utslitt etter dagen, så hun lå for det meste flatt på siden under spisestuebordet og fulgte litt med på hvor barnet var. Og etter en stund ble hun interessert i ham og ville gjerne slikke ham under føttene og på fingrene, og lukte på bleia hans mens han satt på fars fang. En fantastisk positiv opplevelse for Carmen. Bare hun får vent seg til, er det jo ikke noe problem.

Litt senere i selskapet kom en familie med en Staffordshire bullterrier hannhund. Han er en ivrig og høylydt kompakt ”klump” av en hund. Carmen hadde vel aldri sett noe så rart i hele sitt liv. Hun syntes han var ordentlig ekkel og ble temmelig grinete. De to hundene fikk hilse litt på hverandre innendørs, men det ble mye baluba. Så staffen fikk være på kjøkkenet og Carmen fikk være ute i stua hos oss. Hun roa seg fort og la seg flatt på siden.

For en enkel hund å ha med seg bort på besøk - Carmen er en liten prinsesse på mange måter!!

13.02. Carmen fyller 10 måneder!

Det var helt fantastisk vær i dag. Sol, stille og rundt 0 grader. Fuglesang i lufta og løfter om vår og snøsmelting. Carmen og jeg la av gårde på en mils tur - vi gikk til vårt gamle treningsområde i skogen i nærheten av blokka vi bodde i før.

Det var lite folk akkurat der vi var, så det gikk an å både fotografere og trene fot og stadga.

En god følelse å være ute i nesten tre timer.

På kvelden kom et par overnattingsgjester. Carmen har atskillig mindre vaktinstinkt enn det Betty hadde, og hadde ingen innvendinger mot å få huset ”fullt” av gjester. Hun måtte til og med ”låne bort” rommet sitt til den ene gjesten, men det gikk bra det også.

12.02 Klokka

Etter en skikkelig tur, trente jeg Klokka med Carmen i dag. Dvs hun fikk ikke hente noe. Hun skulle bare sitte og se ut mot dummies jeg la fra meg i fire himmelretninger. Tydeligvis var det såre enkelt for henne. Hun har jo ingen forventning om å få hente i den settingen. Så, for at det virkelig skal bli noe hun lærer av, så må hun vel få hente av og til, slik at fristelsen er der…

09.-11.02 Feriekoloni hos Kari

Dagens bilde av Emma og Carmen er tatt av Kari

Ja, hva gjør man når hotellet en skal på kurs hos er så ”vrange” at de ikke tillater hund på rommet? Første gang jeg har opplevd. Og jeg har jo hatt med hund ganske mange ganger på hotell det siste året. Men, ikke SAS Oslo Plaza, nei!

Vel, redningen er å ha min gode hundekompis Kari, som stiller opp nok en gang. Og Carmen elsker jo å være der og leke med Emma og terrorisere den lille Ida. Dermed ble det en tur til Sarpsborg på tirsdag kveld og overlevere frøkna og ny runde på torsdag for å hente henne.

Kari hadde på forhånd informert om at hun kom til å ta med Carmen på lang skitur, så jeg var jo spent på å få høre hvordan det hadde gått. Det hadde visst gått helt fint. Carmen hadde vært med på tur - en mil på onsdag og en på torsdag. Godt sliten og aktivisert, med andre ord.

Joda, det var en trøtt liten hund jeg fikk med meg hjem. Hun hadde ikke mye futt til å hilse på overnattingsbesøket jeg hadde. Bare krølla seg sammen i biabeedden og sov og sov…

09.02 Sofa-trening

Hvordan det har gått etter at sofaen kom i hus? Helt suverent. Akkurat som jeg trodde, er det enklere for Carmen å oppføre seg sivilisert på/ved fanget i en sofa enn i en stressless.

Hver kveld siden sofaen kom i hus, har hun fått lov å komme opp i den mens ”mor” har sett på TV. Det er klart, - litt ”elektrisk” blir hun, men roer seg fort. Hun storkoser seg når hun kan få strekke seg ut og sovne med hodet i fanget mitt.

Hun har for øvrig ikke gjort et eneste forsøk på å gå i sofaen uten at jeg sitter der og ber henne komme opp. Men, hun gjør jo ikke noe forsøk på å gå opp i andre møbler heller.

08.02 SFO

Siden jeg skulle på et møte i Oslo i dag som varte til sene ettermiddagen, fikk Carmen lov til å være hos en kollega av meg. Det betydde at Carmen var i bur og alene hjemme på dagtid (med husets labrador i etasjen over). Og så kom folket hjem, inkludert 2 barn i småskolealder. Og jeg hentet Carmen klokka 19.

Det var utrolig godt å se den lille hunden min, som egentlig er redd for barn; - hvordan hun storkoste seg sammen med de to barna. Mens vi voksne tok en kopp kaffe, lå/satt etter hvert begge barna og Carmen i en ”haug” på gulvet. Og Carmen utnytta anledningen til en grundig ansiktsvask av begge barna, inkludert innsiden av ører, munn og nese. Dette til høylydt latter fra barna, - noe som inspirerte Carmen til enda grundigere ansiktsvask.

Ellers var det også veldig koselig å se Carmen sammen med 10 år gamle ”tante” Silba - en svart labrador, som visstnok ikke er så begeistra for ”ville” hunder. Hun satte jo Carmen på plass, selvfølgelig; - det skulle bare mangle. MEN, hovedsakelig virka det som de trivdes veldig godt sammen. Silba tolererte utrolig mye hopp og sprett fra ungdommen. Og selv om Carmen underkasta seg, var det tydelig at hun ikke var redd for Silbas småknurring.

En kjempefin ettermiddag/kveld for Carmen med masse flott miljøtrening. I tillegg til god hjelp med hundepass, siden jeg kom så sent hjem. Tusen takk til Eva og familien! Carmen hadde det helt topp!

07.02 Tur og treningskompiser

Tessa, Ida, Mio og Carmen

Ida

Randi og Tessa

Mette og Mio

Carmen

Hyggelig med hundekompiser. På formiddagen fikk Carmen være med og gå tur sammen med kollegaen min og hennes labradortispe. Siden Carmen skal være på SFO der i morgen ettermiddag, tenkte vi det var greit at hundene fikk oppfrisket bekjentskapet (Carmen har jo vært hos dem før) litt dagen i forveien.

De to hundene oppførte seg så fint som helst sammen. Ikke noe problem. Som sist så det ut som Carmen sjarmerte den eldre tispa, faktisk. Hyggelig!

Vi rakk bare hjem og snu i døra, så bar det av gårde til jakttrening på klubbhuset. Været var jo bare helt fantastisk i dag. Endelig SOL!

Vi var fire ekvipasjer som hadde n finfin trening sammen.

Med Carmen trente jeg stadga når andre hunder for av gårde på oppdrag. Ellers trente jeg ”klokka” uten apportering. Altså satt Carmen i midten mens jeg gikk rundt i fire himmelretninger og la ut dummes. Så måtte hun altså sitte mens jeg pekte ut én og én dummy. Dessuten fikk en av de andre ”leke” dommer og jeg gikk fot fram med Carmen. Så skulle hun altså ikke hoppe opp på dommeren. Det gikk ganske så greit.

Godt å komme hjem og fyre opp i ovnen etter en aktiv dag ute. Carmen sover nå tungt i biabedden sin. Livet er så fullkomment som det kan bli i februar!

06.02 Skiløpere

Skogen er stappfull av skiløyper og skiløpere. Tenk så deilig det kunne vært der uten!

Vel, jeg trassa meg til å bevege meg ut i løypenettet med Carmen i dag (selvsagt uten ski - det var vel ingen som lurte på det!?!). Det var litt av et prosjekt å balansere mellom sporene, samtidig prøve å unngå at Carmen tråkka i noe spor, holde utkikk etter skiløpere forover og bakover, og komme seg ut av løypa i tide.

Etter litt innledende utfordringer kom vi til slutt til en opptråkket sti UTEN skiløype, og dermed gikk vi inn i skogen. Carmen fikk løpe løs, skjønt løpe og løpe. Hun fikk ikke løpt andre steder enn i den opptråkkede stien. Utenfor så hun mer ut som en blanding av sel og antilope der hun bykset og hoppet gjennom snøen for å komme fram. Tror i hvert fall hun fikk brukt en del krefter i løpet av den timen vi var i skogen.

05.02 Tante labrador

Carmen og jeg traff en koselig labradortispe på turen vår i dag. Carmen synes jo at noen hunder vi møter kan være skumle. Men, ikke denne gangen. På lang avstand var det tydelig at denne hunden syntes hun virkelig godt om. Og jeg syntes det var greit at de fikk hilse, for en gangs skyld. En positiv opplevelse for Carmen.

På turen vår la vi inn sitt og bli trening med armsignal mot utlagt dummy. Nå begynner hun å skjønne at hun bare skal sitte der. Selvsagt blir dette vanskeligere igjen, hvis hun av og til får lov å hente. Akkurat nå for tiden er det bare passivitetstrening og ikke apportering.

04.02 Sofahund

Noen som har hørt om å kjøpe seg sofa for å lære hunden å gå i møblene? Litt spesielt, kanskje. Og det er selvsagt ikke bare derfor jeg har kjøpt meg sofa. Men, planen er uansett at Carmen skal få lov å være i den.

Sofaen kom i går, og det gikk jo litt tid til å pakke ut, montere og rydda unna emballasjen. I dag var det tid for å impregnere. Det som er rart er at Carmen ikke har vist det nye møbelet noen som helst interesse. Jeg har ikke sett at hun så mye som har lukta på det.

Var ute med Carmen et par timer på kvelden; - gikk fram og tilbake til vår nyoppdagede asfaltplass. Og på denne asfaltplassen trente vi jaktlydighet. Blant annet gjentok jeg begynnelsen på en dirigering, men stoppa ved å vise armsignal, Og belønna for sitt og bli. Første gangen gjorde hun et ordentlig rykk da jeg holdt fram armen, og gav meg samme overraska blikk som på tirsdag. Andre gangen var det bare en liten bevegelse i kroppen hennes. Og tredje gangen satt hun som en påle og bare fokuserte utover mot dummyen. Så kunne jeg kommandere bli og hente den selv. Bra, Carmen!

Det ble selvsagt litt fot også. Og til slutt trente vi nærsøk med godbiter.

På kvelden var det tid for å innvie sofaen. Carmen lot seg ikke be to ganger om å komme opp. Og akkurat som jeg hadde forventa så hun ut til å stortrives med å kunne strekke seg ut og ha hodet i fanget mitt. Hun var mye roligere enn på fanget i stresslessen.

03.02 Eget rom

Det er noe spesielt med å ha eget rom. Eller å få eget rom etter å ha måttet dele med en som en er lei av..

Carmen er privilegert og har for det meste hatt eget rom. Og da jeg kom inn på rommet hennes i dag tidlig var det tydelig at hun hadde bestemt selv på rommet sitt. Neida, hun hadde ikke gjort noe galt; - det har hun aldri gjort på rommet sitt. Verken om natta eller når hun er alene hjemme om dagen.

Men, hun hadde ommøblert. Flytta dyna si ut av buret, til den andre enden av rommet og dandert den i plastsenga si. Utrolig komisk! Jeg tok det som et hint, så heretter skal hun få ha den største dyna si i plastsenga og ikke i buret.

På kvelden tok vi en tur på senteret. Og jeg satte treningen med ”dommere” i system. Fikk forskjellige av hundekompisene til å holde på dummier og håndhilse på meg, mens Carmen måtte sitte pent ved siden av meg. Det ble litt hopp og sprett i begynnelsen (altså repetisjon av jaktcupen..), men ganske fort ble hun betraktelig roligere.

For øvrig, var hun utrolig flink inne i hallen i dag også. Ikke noe problem å gå fra henne og hun ble liggende (nesten uten å måtte korrigeres), mens de andre hundene var bundet rundt omkring, og til dels lagde mye lyd. Flinke lille hunden min!

Innimellom trente vi kontakt og avleveringer, og litt fot.

02.02 Fellesturer

Vi hadde vinteraktivitetsdag på jobben i dag - valgfritt gå på ski eller gå på bena. Noen som kan gjette hva jeg valgte??!

Jeg snek Carmen med på kontoret, sånn at hun kunne være med og gå tur. Også en av kollegaene mine hadde med hunden sin ut på felles tur.

Carmen så veldig overaska ut over dette ”følget” med fremmede mennesker som skulle være med oss ut på tur. Finfin trening for henne. Gå pent i bånd, forholde seg til mange ukjente mennesker. Også den andre hunden i følget, da.

På kvelden var det trening med Follo på Ski. Der ble det ny trening på gå pent i bånd, i flokk og følge. Det var nemlig bitende kaldt, med 8 minus og vind. Dermed passa det ikke så veldig bra med sitt og bli på asfaltplassen. Bedre å være i bevegelse, både for tobente og firbente.

Og Carmen fikk skryt for å gå pent i bånd; - det var jo hyggelig!

01.02 Fire uker igjen!

Tenk at i dag er det 4 uker igjen til første mars. - Hva som skjer da? Da er det jo begynnelsen på våren, når bare denne ekle februarmåneden er over!! Jeg har nedtelling. Et forsøk på å overleve vinterhelvete.

Carmen og jeg gikk lang tur i dag, og fant en skoleplass hvor jeg tenkte vi kunne trene litt. Jeg la ut en dummy som til en dirigeringsøvelse, og trente på å vise armsignal uten å sende henne. Med andre ord sitt og bli. Hun sendte meg et ganske talende blikk når hun ikke fikk lov å løpe av gårde på armsignalet. Av typen ”Har du ombestemt deg nå eller, skal jeg ikke hente den, da?”

Tror nok dette er noe vi skal gjenta, så hun blir helt sikker på at hun skal vente på kommandoordet.