Det går heldigvis veldig fint med opererte Carmen.
I går, fire dager etter operasjonen, skulle jeg bytte bandasje for andre gang. Såret så såpass tørt og fint ut at jeg fant ut det var like greit å droppe noen ny bandasje og heller la såret får luft. Hun har et litt sårt område over operasjonssåret. Jeg tipper de har vært litt “røffe” med barberingen kombinert med at tapen på bandasjen har kommet akkurat der. Med litt sårsalve noen dager går det nok bra.
I dag fikk hun siste dose smertestillende. Hun har faktisk hatt litt dårligere matlyst enn vanlig (= spiser i et normalt tempo, ikke labradortempo) og det regner jeg med er bivirkning av medisinen.
Det virker ikke som hun har hatt noe særlig vondt. Hun beveger seg litt “krøkkete”, men det er jo ikke så rart med et stort operasjonssår. Jeg målte det i dag - det er 11 cm. Da jeg målte svulsten før operasjonen var den tilsynelatende 5 cm lang. Det ser ut som det som i journal ble beskrevet som “ikke velavgrenset i alle retninger” og “sener, blodkar og nerver stedvis omgitt av svulstvev” har vært en “utløper” som har fortsatt videre oppover innsiden av låret hennes. Godt å være kvitt den!
Carmen er ellers en engel av en pasient. Kjempetålmodig og grei med den svært begrensede aktiviseringen hun får - kun tre korte do-turer i bånd - noen få minutter om dagen. Ikke rører hun såret heller - verken med eller uten bandasje. Men, for sikker hets skyld får hun ha på seg “baderingen” sin når jeg er ute med Peder.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar