Var invitert på ute-middag i dag hos kjæresten til Peder. Jeg fikk haike med den andre gjesten og vi hadde 20-30 meter å gå fra parkeringsplassen og bort til vertinnens hus. For Peder var dette fryktelig vanskelig. Jeg tok det som en treningsøkt og brukte den tiden som trengtes.
Det var bokstavelig talt ett skritt fram og to tilbake. Tok en liten evighet å komme fram, siden han kun klarte å gå fot et par skritt før han kom for langt fram. Åpenbart gleda han seg så veldig til å treffe lille Era, at det var helt umulig å passe på å gå på riktig sted. Ja, det virka altså som han kjente seg igjen (han hadde vært der én gang tidligere).
I hagen storkoste Peder seg med å rase rundt og leke med den jevnaldrende labradortispa.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar