Erfaringen fra fredagens besøk med en meget hektisk Peder på vei fra parkeringsplassen til hageselskapet gjorde at jeg i dag testa ut å dra tilbake til “åstedet” for å trene fot. Men, skulle du ha sett - da hadde han en helt annen sinnsstemning og var ikke stressa sånn som han var på fredag. Lot seg ikke “lure”, liksom - vi skulle jo ikke på besøk... Så, da fikk jeg ikke trent på det jeg hadde planlagt.
Dermed har jeg grubla litt....
Hva er det vanskeligste for Peder?
Jo, det er transportetapper FØR vi kommer fram til “der det skjer”. Enten det som skjer er å få løpe rundt i en hage sammen med “kjæresten” eller det er å få trene jakt med andre hunder. Det er også vanskelig for ham at det ikke skjer noe som helst. Det er enklere for ham å sitte tyst og konsentrert hvis noen har kasta ut masse tennisballer rundt ham enn om det ikke ligger noe på bakken. Dessuten er det veldig vanskelig for ham å holde fred i bilen - det høres ut som han lider når vi kjører i vei på ettermiddagen.
Når vi først har kommet fram til treningsområdet er det ikke så vanskelig for ham. Han verken knaller eller piper og klarer å se andre ekvipasjer i arbeid. Åpner jeg bilburet og lar ham sitte der er han som regel kulere enn om han sitter med lukket burdør.
Har jeg ikke trent på fot, passivitet og bilkjøring, da, er det derfor det er så vanskelig? NEI! Er det noe jeg har trent på så er det i hvert fall DET!
Utgangspunktet mitt er at Peder gjør alt han kan for å følge mine ønsker. Han tar i liten grad egne initiativ ifm jakttrening. Han går i den retningen jeg peker på tross av forstyrrelser. Stopper umiddelbart hvis jeg korrigerer fordi han ikke helt skjønner oppgaven.
Jeg mener også at han forstår oppgaven gå fot ganske så godt. Han finner posisjon på kommando og han er flink til bakpartskontroll.
Min konklusjon er at når han ikke går ordentlig fot er det fordi han ikke klarer det. “Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til....”
Ifm fotgåing har Peder forskjellige sinnsstemninger.
1. Transport-etappe hektisk sinnsstemning
Dette er den vanskeligste sinnsstemningen og den som fort kommer fram hvis vi møter andre til trening eller tur. Jo mer ukjente og jo flere ekvipasjer som er til stede, jo verre. Og spesielt håpløst blir det når settingen er at vi i løpet av kort tid skal komme oss fra A til B ved å gå fot og jeg ikke får muligheten til å møte opp tidlig og ta meg fram alene med Peder.
Ved besøket på fredag kom nettopp DEN sinnsstemningen fram. Og takket være at jeg satt på med en hundekompis som også er min fantastiske coach kunne vi i fellesskap bruke all den tiden det tok å komme oss fra parkeringsplassen til hagen. Og Peder fikk den ultimate belønningen når han gikk fint fot ved å få løpe bort til hageporten og inn til kjæresten sin.
2. Fluer i huet ukonsentrert sinnsstemning
Med denne sinnsstemningen er han ikke på nett med meg i det hele tatt. Og grunnen til at han ikke går bra fot er ikke at han er motivert til noe annet. Mer at han ikke følger med på hvor jeg går, men f eks ser etter et menneske eller hører en lyd. Denne sinnsstemningen kan typisk komme fram hvis vi trener fot i Ås sentrum. Den er verken særlig problematisk eller produktiv.
3. Litt miljøpåvirket og utrygg sinnsstemning
Denne sinnsstemningen kommer sjelden fram, for Peder er stort sett en trygg fyr. Men, det KAN skje i trafikkerte strøk hvor det blir litt mange påvirkninger. Det går gjerne greit å få ham ut av dette og i en tryggere stemning.
4. Snikende panter jaktmodus sinnsstemning
Denne sinnsstemningen kan komme fram på trening når han sitter ved fot og har én eller flere ventende oppgaver å fokusere på. Han synker liksom litt sammen i kroppen og er som en 100-meterløper som venter på startsskuddet. Eller han står eller går ved siden av meg med halen så lavt at han ser litt “underdanig” ut, men egentlig er han bare dypt konsentrert. Han kan også svelge så tungt at jeg hører det godt.
Den ser ikke ut til å henge så mye sammen med om det er andre med på trening eller om det bare er han og meg. Om vi er i skogen eller har med en tennisball i Ås sentrum. Jeg KAN få til å utnytte denne settingen til å trene fot - altså at han får lov å løpe til den tennisballen når han går som best fot. MEN, dette er IKKE den samme sinnsstemningen som jeg har beskrevet i nummer 1, så det har ikke helt overføringsverdi til transportetappene, tror jeg.
5. På nett, pent ved min side, lugn og fin sinnsstemning
Dette får han til når vi går i skogen og det bare er han, Carmen og meg. Og det er nettopp DENNE sinnsstemningen jeg ønsker meg når det ikke skjer noe, og ikke 1-3.
-----
Den store nøtten er altså hvordan få fram sinnsstemning a la 1 i en trenbar setting. Det går ikke an å trene på dette i en “skarp” setting hvor det ikke er mulig å ta den tid jeg trenger Og det jeg trenger tid til er å ikke bevege meg fremover når han ikke går fint.
Det ER mulig å trene på dette i en konstruert heftig setting - men dette er avhengig av at én eller flere ekvipasjer stiller opp som “statister”. Jeg har dessuten hatt stor nytte av all hjelpen jeg har fått av coachen min til denne type trening. Gull verdt både med instruksjon og tips.
Men, jeg skulle jo gjerne funnet en måte å få trent også alene med denne typen sinnsstemning. Men, så langt har jeg ikke funnet noe sted eller setting hvor jeg alene har klart å “gjenskape” sinnsstemning 1.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar