Peder er konge av tekniske oppgaver, men sliter med transport-etappene. Og den tobente blir ganske sliten av transportetappene.
På kveldens trening imponerte han med å være veldig flink til å gå i akkurat den retningen jeg pekte. Først tvers gjennom skogen på tvers av en skogsvei som gikk i slynger. Så, nede ved vannet, hvor forstyrrelsen i vannet 70-90 grader til siden for retningen han skulle i (på land) ikke forstyrra ham i det hele tatt.
Det er virkelig fascinerende hvor utrolig flink han er til å gå dit jeg peker.
Ellers fungerte verken stopp eller nærsøk etter mye annet og en oppgave som hadde ligget ute lenge. Akkurat DET synes jeg ikke er så rart. Det er noe annet å kunne en øvelse i begynnelsen av en trening når en er kvikk og uthvilt enn å få det til i en setting etter 2 timers hjerneaktivitet.
Men, dette med transportetappene er altså en større nøtt...
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar