30.01 Høyløpsk?

Carmen og jeg fikk tid til en liten apporteringsøkt på jordet før dagens kveldstur. Vi brukte den vanlige øya som mål, og jeg sendte henne fra mange forskjellige kanter til samme sted. Enkelt og greit, syntes Carmen.

Det er greit med litt suksesstrening nå om dagen, ikke gjøre det for vanskelig for den hormonelle prinsessen.

Carmen er på dag 10 i løpetida, og ganske så "klar". På kveldsturen kom en løs hannlabrador styrtende. Carmens reaksjon var full los, pelsen rett til værs, stramt bånd og en "kjefting" av en annen verden. Hun fortsatte å kjefte voldsomt på ham etter at han hadde kommet helt fram til oss. Han brød seg ikke det grann om kjeftinga hennes, og fikk til slutt inn et velrettet slikk på godsakene. Hvorpå hun repliserte med å brette halen til stede. Heldigvis hadde da eieren rukket fram og fikk koblet frieren.

Tydeligvis en risikosport å ha Carmen løs nå om dagen, ja…

29.01 Deilige, snøfattige Østfold

Ynni

Doris

Cari

Dagen starta med en tur på jordet sammen med den 11 årlige niesa og Carmen. Niesa fikk prøvd seg som hundefører. Det som var moro var at Carmen hørte på henne. Hun satt fint og venta på kommando på markeringene og returnerte med dummyen, og avleverte fint. Dvs på vei hjem saktna hun farte noe og kasta et blikk på meg. Men, så var det som hun tenkte at nei, det var jo fra hun minste at jeg ble sendt ut, så det er nok HUN som skal ha dummyen.

Etter å ha fulgt niesa på bussen, ble det fellestrening.

Fantastisk å kunne dra til Syden på jakttrening. Ikke at det er mye snø i Ås, altså; - det er vel rundt 5 cm. Men, på jordene på Grålum var det jo ikke mer enn 1 stakkars cm med snø. Nærmest bare litt hvitfarge på jordet, og ikke til hinder i det hele tatt for treningen.

Vi starta med jaktlydighet på jordet. Det var flere unge hunder med, så greit å starte litt pent.

Vi la ut noen områder. Varierte med å gå fot, sitt og bli, og innkalling, og å sende til områdene.

I økt to fortsatte jeg med Carmen sammen med et par av de andre. Vet ikke om Carmen hadde brukt opp all konsentrasjonsevnen eller om hun bare har huet fullt av fluer (hormoner!) for tiden, men hun fant på mye rart.

Spesielt var hun ekstremt opptatt av å tisse. Selv om tanken var tom, skulle hun altså absolutt markere. I tillegg var det litt lyd i henne, og det har det jo ikke vært på kjempelenge.

Jeg hadde vel litt følelsen av å kjempe mot naturen, kanskje sånt en må regne med når en trener med en høyløpsk tispe.

28.01 Disney on Ice

Det hender at man ikke kan ta seg tid til et par timer i bil for å få blitt med på fellestrening i jakt. Idag blir det alene-trening for Carmen og meg. Dette altså på tross at et par muligheter for fellestrening.

Årsaken var at vi skulle av gårde på middag og Disney on Ice med tantebarnet i Oslo.

Det ble altså en liten tur på jordet med fremmadsendinger, nok en gang ”akkompagnert” av unger i akebakken.

Så ble det altså Oslo-tur. Siden jeg ikke hadde klart å få tak i hundevakt denne kvelden, måtte Carmen bli med på turen. Hun fikk ligge i bilen i parkeringshus, og hadde det varmt og godt. De tobente koste seg altså med flotte skøyteprestasjoner og fantastiske kostymer i Oslo Spektrum.

27.01 Supre stopp

Prinsessen og jeg tok en tur til landeveien med lysstolper ved jordet i kveld. Et fint sted å trene, men utfordringen er at det kan komme en del folk, og også hunder. Så det gjelder å speide litt langt før en sender hunden på en fremmadsending.

Jeg testa ut statusen på stoppsignalet i kveld. Og konkusjonen er d… så bra det funker! Jeg gikk ut sammen med Carmen og la ned en dummy ved hver lyktestolpe, litt ned i grøfta ved siden av veien.

Så sendte jeg henne, da, på den nærmeste først osv. Det som altså var så dødskult var at hun hadde full spiker ut og stoppa på femøringen når hun hørte stoppsignalet. Det selv om hun var kloss på dummyen og hadde ferten/så den.

Flinke prinsesse! Siden det gikk så bra gav vi oss med de tre apportene. Resten av treninga ble fotgåing til og fra treningsområdet. Samt løs hund med stopp og innkalling på jordet.

26.01 Fremmadsending og tur

Fremmadsedning og tur

Det ble et todelt opplegg på ettermiddagen i dag. Først en tur på jordet med fremmadsedinger til kjent område. Så en lang tur med fot.

I nærheten av jordet vårt var det noen barn som mora seg med ski og akebrett, så det ble en ekstra utfordring for Carmen å overse dem, og konsentrere seg om oppgaven.

25.01 Halltrening

I kveld fikk Carmen være med på halltrening sammen med noen lydighetsfolk. Jeg var imponert over hvor kul hun var. Tross alt var det diverse folk og hunder hun aldri hadde truffet før.

Jeg hadde henne stort sett løs, og hun holdt seg helt greit ved fot og brydde seg fint lite om de andre hundene. Ikke engang en liten Pomeranien som bjeffet på henne konstant estimerte hun. Ja, eieren brukte til og med Carmen som ”fristelse” ved å gå med den lille hunden i bånd rundt Carmen.

I tillegg til sitt og bli og fot trente jeg faktisk sidedirigering på bare vokal kommando. Kult! Satte henne med ryggen mot veggen på hallen, og la ut dummy til høyre og venstre.

Ellers ble det også litt sitte på stolsekken og drikke kaffe, mens Carmen slappa av på medbrakt teppe.

Flott kveld, med miljøtrening. Og var veldig fornøyd med at hunden min var så kul!

24.01 Lyse jorder

I dag holdt faktisk Carmen og jeg på ute på jordet til klokka var godt over fem. Snøen gjør det jo unektelig lysere, så det gikk helt fint å trene fremmadsending mot kjent område, selv om sola var gått ned.

Kikkerten var ikke med i dag, så nøyaktig avstand vet jeg ikke, men tipper det var maks 100 meter. Jeg gjentok opplegget med å sende fra samme sted mange ganger, så legge ut på nytt og sende fra et sted litt lenger unna. Fortsatt mange ganger fra samme sted.

Rent bortsett fra at Carmen synes det er lite fristende å bære sånne snøbefengte dummyer ordentlig, gikk det veldig greit. Ser altså tendens til sigargrep når dummyen er full av snø.

Etter apporteringa ble det en times tur - på bena. Jeg driver jo ikke med sånne planker. Ikke det at det er noe skiføre å snakke om heller, forresten. Tanken om å ta fram sykkelen snødde bort her i forrige uke. Det er nok bare å smøre seg med tålmodighet og vente på våren med å ta fram sykkelen….

Og mens vi venter går det an å slappe av foran ovnen....

23.01 Herlig jaktlydighetstrening

Jammen var vi en fin gjeng på Stikkaåsen i dag også. Så lenge det ikke holdes kurs på plassen, har vi altså mulighet til å få trene jakt.

I dag var føret atskillig bedre enn forrige gang, så det gikk til og med an å la hundene få apportere! Vi gikk en del på linje, med sitt og bli. Deretter la vi ut områder som vi sendte hundene på.

Jeg gjorde det ganske lett for Carmen. Valgte bare å sende henne rett fram, uten noe styr med stopp og sidedirigering. Én ting er at hun har løpetid og mye ”fluer i hue”, men i tillegg har halsen min slått seg helt vrang. Det kommer nesten ikke lyd ut når jeg prøver å snakke. Ikke så lett å skulle korrigere hund da, kan du si….

Til slutt sendte vi hundene ut, stoppet dem og de skulle nærsøke i snøen etter mini tennisballer. Det var skikkelig vanskelig for alle sammen. Det som var bra var at Carmen søkte iherdig i snøen. Dvs hun gjorde det en stund. Så mista hun fokus og ble opptatt av noen andre lukter enn tennisball, sånn jeg tolka det.

22.01 Fortsatt jakttrening

Jeg stod opp i dag med bange anelser. Ville treningsområdet mitt være så forpesta med alle den snøen som kom i går at det var blitt til skiføre? Men, neida, heldigvis ikke.

Dermed ble det en flott ettermiddagsøkt med prinsessen. Selvsagt tok jeg med meg kikkerten i dag også. Og denne gangen noen litt kulere dummyer, av type pels. Jeg begynte med 100 meters avstand og tre fremmadsendinger på rappen. Ikke noe problem, syntes Carmen, og var begeistret over pelsdummyene.

Jeg gikk og la ut på nytt, og vi økte avstanden til 150 meter. Fire pelsdummyer på rappen uten problemer. Og da gav jeg meg, mens det fungerte perfekt. Jeg holder altså stadig vekk på med å finne ut av akkurat hvor utfordringen sitter. Antall ganger? Tiden som går? Avstanden? Motivasjon?

21.01 Vinteren har kommet

Ja, det måtte jo skje før eller siden, at vinteren kom. Men heller siden enn før! Og jeg skal ikke klage, det har jo vært mulig å trene hele tiden fram til nå.

Så går det jo an å bli klimaflyktning til syden, altså reise til Østfold på trening, siden det er mindre snø sørover. I dag ble jeg med på trening med Østfold-gjengen. Selv om det blåste en del, fant vi oss et fint jorde midt i skogen, slik at vi hadde le.

Ellers fikk Carmen løpetid i dag, omsider! 8 måneder og 11 dager siden sist. Dette er nesten 2 måneder lengre intervall enn det minste hun har hatt. Neimen ikke lett å forutsi når høstens løpetid kommer da… et eller annet sted mellom begynnelsen av august og begynnelsen av oktober….?

Informasjonen om at Carmen hadde løpetid avstedkom litt forskjellig reaksjon fra treningskompiser med hannhund. Noen holdt lang avstand, mens andre gjerne ville gå så nærme Carmen som mulig for å få trent nettopp på at hunden skulle ha oppmerksomheten på oppgaven og IKKE på en løpsk tispe.

Faktisk var vi 9 ekvipasjer som trente og et par som satt og så på. Vi begynte med å legge ut noen områder. Så gikk vi på linje, det ble kasta markeringer, og vi skifta på å sende hunder til områdene og på markeringene.

Ett av områdene var litt vanskelig. Da måtte de nemlig gjennom skogen (og motstå fristelsen til å gå i søk) og videre ut. Første gang Carmen prøvde dette ville hun først til et annet område, og jeg måtte kalle inn og prøv på nytt. Med et par ekstra ”gå” gikk det fint på andre forsøket.

På slutten lagde vi et opplegg hvor de fire ytterste hundene på linja jobba samtidig. Det ble kasta en markering for den ytterste, og de neste tre ble sendt til hvert sitt område. Skikkelig kul trening, og gøy å se at hundene fungerte så bra.


Jeg syntes nesten litt synd på Carmen når hun bråstoppa på en annens stoppsignal. Men, dette er jo også sånt de må lære seg.

For øvrig imponerte Carmen med å være knepptyst og kul hele dagen. Det eneste gale hun gjorde var at hun var ekstremt opptatt av å få markere der hannhundene hadde tissa. Hun bare SKULLE tisse oppå der. Det er jo sånt en må regne med når hunden er løpsk, kanskje, men hun fikk altså beskjed om at det ikke var lov.

En fantastisk dag tross både vind og snøvær. Bra det er andre som er like gale som meg selv, og vil ut og trene hund uansett!

20.01 Venninnebesøk

Enda en ettermiddag på jordet. I dag begynte med tre kjappe fremmadsendinger til øya på ca 80 meters avstand. Og det var ikke noe problem for henne å løpe for tredje gang når det var så nærme.

Så gikk jeg ut 250 meter med én gang. Første gangen var det lett, litt vanskeligere andre gangen, og tredje gangen nærmest umulig.

Greit nok; - vi har noe vi må trene på. Jeg må bare gruble litt på hvordan vi skal bygge opp dette. Det kan hende det lureste er å sende fra samme sted, og heller øke DEN avstanden gradvis, måle og finne ”smertegrensen”. Skikkelig bra verktøy denne kikkerten!

På kvelden fikk både Carmen og jeg besøk, - et par venninner kom til middag, den ene med en labrador på 9 måneder. De to hundene oppførte seg veldig fint. Ville gjerne leke litt med hverandre, noe de fikk lov til så lenge det ikke tok av. Så fikk de ligge fint og slappe av hver for seg.

18.01-19.01 Hotellhund

Nok en gang fikk Carmen prøvd seg som hotell-hund. Vi måtte bo på røkerom og det kosta litt ekstra å få ha henne med på rommet. Jeg hadde på forhånd spurt om de kunne prøve å ha rommet klart tidlig, siden det var 5-6 minus ute, og jeg ikke ville hun skulle ligge i bilen og fryse.

Da jeg skulle sjekke inn, observerte jeg det samme som mange ganger tidligere, at kollegaene mine som ikke skulle ha røkerom fikk rom før meg. Mistenker at de har et system ift rengjøring, og tar røkerommene til slutt. Altså selv om en har spurt spesielt om å få sjekke inn tidlig.

Vel, det ble ikke mer enn en ca en time for Carmen å vente i bilen. Hun lå med Fleecedressen sin på saueskinn og varmeapparatet i bilen stod på fullt før hun ble forlatt der. Da jeg henta henne kunne jeg konstatere at hun var god og varm og veldig avslappa, så hun led nok ingen nød.

Som vanlig var hun rolig og fornøyd i biabedden sin bak kompostgrinda på hotellrommet. Det er så greit med en hund som er så enkel å ta med seg på hotell!

På kvelden fikk vi trent litt på den opplyste plassen til Plantasjen i nærheten; - sidedirigering og stoppsignal.

Dagen etter fikk jeg beholde rommet et par timer ekstra, så Carmen fikk 1-2 timer i bilen på slutten av dagen. Nok en gang med Fleecedress, saueskinn og oppvarma bil.

17.01 200 meter, 250 meter

Jeg fortsatte forsøket mitt med avstander i dag. Det var en ny nydelig solfylt ettermiddag på jordet, og vi gikk til samme sted som på søndag. I dag starta vi på 200 meter og det var ikke noe problem. 250 meter var ikke noe problem på utsending nummer 2. Men da jeg prøvde for tredje gang på 250 meters avstand trengte hun hjelp. Konklusjonen så langt er at dette med antall ganger er vesentlig.

Ellers gikk vi som vanlig mye fot, noe som er vanskelig på jordet, med så mye lukter og rådyrdritt.

16.01 Jaktlydighetstrening

I vinter har vi satt i gang med jaktlydighetstreninger på mandagskveldene i avdeling Østfold. Med Kari som initiativtager og primus motor samles en del ekvipasjer på Stikkaåsen og utnytter den milde og snøfattige vinteren til trening.

Denne kvelden var vi hele 9 ekvipasjer som fikk prøvd oss. Det rådde en avslappet og hyggelig stemning. Og alle hundene klarte seg veldig bra, de fleste gikk løs og noen gikk i bånd.

Vi gikk på linje, stoppet opp, gikk fra. Kalte inn gjennom linja, kalte inn én mens de andre måtte bli sittende. Det ble ikke noe særlig apportering, siden det var mye is på banen, og vi var redd for at hundene skulle skade seg.

Carmen var kul og rolig, men litt redd en labradorhannhund ved siden av henne. Han hadde hun aldri sett før, og det var fin trening for henne å måtte sitte og bli ved siden av en ukjent hund.

Stort sett gjorde hun det bra, men hun fikk litt problemer når naboføreren kalte inn sin hund med fløyte, det trodde hun åpenbart gjaldt henne.

15.01 Snart løpetid?

Én ting er løpetida, men jøje meg for et slit med tida FØR løpetida! Jeg går altså og venter på Carmens fjerde løpetid. Intervallet mellom nummer én og to var 7 måneder og 8 dager. Mellom nummer to og tre var det 6 måneder og 16 dager. Og per i dag har det nå gått 8 måneder og 5 dager siden sist. Ikke så lett å vite når den kommer, altså…

Carmen er helt tydelig hormonell for tiden. Dette gir seg utslag i to hovedinteresser: lukte og tisse. Hun virker som hun er litt i sin egen verden. På tur veksler hun mellom å ta overvær og gjøre et forsøk på å snuse i bakken (hun får jo ikke lov til det siste når hun skal gå fot, selvsagt!). Ikke godt for meg å vite akkurat HVA slags informasjon hun tar inn, men hun har vel antagelig oversikt over samtlige hunder i nabolaget….

Jeg har jo erfart denne atferden før tidligere løpetider også. Faktisk er hun litt mer på nett når hun omsider før løpetida enn det hun er før.

Vel, vi hadde en rolig formiddag i dag, etter den begivenhetsrike dagen i går. Men, etter lunsj kom vi oss ut. Jeg hadde bestemt meg for å sjekke ut hvordan det så ut i skogen, inspirert av en treningskompis sitt bilde av den totale snøfrihet i Sarpsborg. Vel, fullt så snøfritt er det altså ikke i skogen her på Ås; - vi har noen få cm med snø.

Jeg kunne konstatere at det er mer snø i skogen enn på jordet. I skogen trente vi for øvrig på fremmadsending mot den store kanindummyen, så stopp underveis og nærsøk til sidene etter små dummyer. Stoppsignalet funka greit det, men Carmen fikk lyst til å avlive den store kanindummyen. Sånt tull driver hun jo aldri med ellers, så jeg tilskriver det hormonene hennes.

Vi fortsatte ute på jordet, og i dag hadde jeg med meg kikkerten. La igjen 3 dummyer på en ”øy” og gikk 100 meter unna. Ikke noe problem, Carmen spurta ut. Så gikk vi 200 meter unna. Fortsatt ikke noe problem. Tredje gangen stoppa jeg på 250 meter, men da syntes Carmen det var tvilsomt om det lå mer der ute og trengte noen oppmuntringer for å løpe ut.

Neste gang vi trener her skal jeg teste ut med å gå lengre ut før jeg sender for første gang. Prøve å finne ut om det er avstanden eller gjentagelsene som gjør at hun tviler på om det er noe mer der ute.

Etter to timer ute, var det godt å komme i hus til varme i ovnen. Carmen datt over ende i biabedden, strakte bena i været og snorka i vei. Hun har nok hatt den perfekte helg!