30.11 Friskmeldt!

Etter et par dager i Bergen henta jeg Carmen hos hundevakten i går kveld. Som vanlig så hun ut til å ha hatt det helt suverent hos Kari og flokken. Var deilig sliten og fornøyd, selv om hun ikke hadde fått så mye fysisk aktivisering som hun pleier hos Kari. Jeg turte ikke ta sjansen på at hun skulle bli med på sykkeltur med poten sin.

MEN, i kveld tok vi altså nok en tur til Follo Dyreklinikk. Og nå er Carmen friskmeldt. Ikke mer laserbehandling. Veterinæren var fornøyd med tredeputehuden, og mente at det skulle gå fint at Carmen gikk uten sokk.

Kjenner nok at jeg er litt skeptisk til å la henne gå helt uten sokk, og skal også vente med sykkeltur foreløpig. Men, vi kan jo starte med lange gåturer uten sokk, sånn til å begynne med.

Hun mangler altså fortsatt pigment. Dessuten er det en bitteliten rest av såret midt i, som har noen skorperester. Og det KAN jo hende at pigmentet aldri kommer tilbake helt, det gjenstår å se.

For øvrig fikk Carmen Rabies-vaksine i kveld etter å ha fått en generell undersøkelse. Kan ikke påstå at hun akkurat liker å stå på undersøkelsesbordet, hun var ganske lav og litt forskrekka. Men, likevel takler hun dette enormt mye bedre enn hun gjorde tidligere, så hun har unektelig fått mye positiv tilvenning til å være på et veterinærkontor i denne sykemeldte perioden.

27.11 Snøfri senhøst

En kan ikke klage når en snart skriver desember og det er herlig fritt for snø. I dag var det også nesten 10 varmegrader og SOL! I fjor på denne dagen var temperaturen 9 minus (i gjennomsnitt) i følge Yr/været som var. Jeg bare nyyyyyter at det er bart og varmegrader.

Klart vi måtte ta en tur på jordet like ved! Tema var stopp og dirigeringer. Kasta, gikk fra, sendte ut, blåste stopp, kasta foran henne og kommanderte ut. I tillegg kasta jeg til siden og bakover og veksla på hva hun skulle hente. Carmen var lydig og fin.

26.11 Herlige jorder!

Luksus å ha bekjentskaper i nærområdet og få lov å invitere inn treningsgjengen til flotte jorder å trene på. Den jaktinteresserte grunneieren har avtale med de som forpakter jorda at den ikke skal pløyes før de sår på våren.

Vi begynte med jaktlydighet på linje, fire-fem ekvipasjer. Så fortsatt fire av oss med hovedtema stopp og gå i den retningen jeg bestemmer. Dette etter ”mal” fra kurset hos Øyvind Veel. Men, siden vi ikke hadde noe gjerde, brukte vi et smalt område med kratt mellom to jorder som terrengskifte og ”stoppested”.

Der la vi ut på et par steder under noe kratt. Så stod kasteren på det borteste jordet og kasta i skogkanten. Oppgaven var å sende hunden, stoppe den ved krattet og nærsøk. I neste runde endra vi på det ved ikke å legge ut noe i krattet, kaste på det borteste jordet, for så å kasta på det nærmeste jordet når hunden stoppa.

Det var selvsagt litt varierende hvor bra stopper vi fikk til, både fra hund til hund og fra gang til gang. Jeg var ganske så fornøyd med Carmen. Om hun ikke bråstopper, så i hvert fall bråsotter hun ned farta. Hun var også flink til å sette seg, ikke bare stå.

Etter mye styring avslutta vi med dobbeltmarkeringer på linje. Dette synes jeg er vanskelig. Det er nemlig naturlig for den sorte torpedoen å beinfly ut til den ytterste først, også husker hun ikke helt den nærmeste.

Har en tanke om at jeg kanskje skal ta en periode med dobbeltmarkeringer i vinkel og terpe på at hun skal hente den først kasta først, og så se om det lar seg overføre til dobbeltmarkeringer på linje.

Vi avslutta med en prat og en kaffekopp på stolsekken. Prinsessen kveila seg sammen i Jervehiet sitt, sukka dypt og la seg til å sove. Det tar på med jakttrening når en har vært så lenge sykemeldt.

Og poten, - ja den er altså fortsatt på bedringens vei. Jeg holder nøye øye med det bittelille gjenstående såret med skorpe midt i. Vet ikke helt hvordan det går med det. Når det gjelder ny tredeputehud, ser jeg at det blir mer og mer av det for hver dag som går.

Ellers var Carmen veldig behagelig å ha med å gjøre i dag. Hun var kul, tyst og stadig. Skal nok ikke se bort fra at det har vært bra for henne med en sykemelding og mye passivitetstrening!

24.11 Drøye 6 uker siden

Det er 5 dager mellom de to bildene.


Etter en gå-fot tur på ettermiddagen tok jeg Carmen av gårde på ny laserbehandling. Etter laserbehandlingen så veterinæren litt nærmere på dette området med skorpe midt i den nye huden. Han syntes ikke den skorpa så helt frisk ut, og valgte å fjerne den. Carmen fikk litt lokalbedøvende salve på poten, og lå så stille og pent på bordet mens han pirka i skorpa hennes.

Han mente det kunne nesten se ut som litt grus hadde ”kapslet” seg inn. Eller det kan jo ha vært død hud også, tenker jeg. For så nøye som jeg var med bandasjeringen og undersøkelser, tror jeg ikke det burde ha kunnet komme noe grus inn i det såret.

Uansett - det ble fjernet, det blødde litt og Carmen fikk en liten bandasje. Moro var det også at veterinæren skrøt av hvor flink hun var til å ligge rolig på bordet. Du verden, det hadde jeg vel aldri trodd at jeg skulle få høre om den veterinær-redde lille hunden min. Aldri så galt at det ikke er godt for noe, da, - disse jevnlige turene til klinikken. Hun har jo blitt veldig vant til det undersøkelsesbordet etter hvert.

Så var det hjem til grønnsåpebad av poten før smøring med Aloe Propolis.

Nå er det altså 6 uker og et par dager siden hun skar seg. Jammen drar dette ut i tid. Vi har det altfor travelt framover til å ha tid til dette! Håper hun er vesentlig bedre til den viktige helgen om 2 uker…..

23.11 Tur i mørket

Ja, det er altså stup mørkt om dagen, men takke meg til det, framfor snø!

Vi tok en tur langs jernbanen i dag. Interessant å gå i mørke uten å se noe av folk og hunder før de var tett på. Jammen fikk vi trent litt apportering også. Gikk fot med henne og la ut et par dummier og sendte tilbake. Hun ser jo mye bedre i mørket enn meg, så hun visste utmerket godt hvor de var hen.

Også så lykkelig hun blir av å apportere. Fine avleveringer også!

22.11 Trygg og samarbeidsvillig

Carmen og jeg tok en kveldstur rundt i nabolaget og på et jorde (i mørket) i dag. Temaet var fot løs, og det selv om det var langs bilveien på gangstien. Hun gikk veldig vakkert fot, kvikk, oppmerksom og ydmyk. Jeg fulgte prinsippet med ikke å korrigere med hendene, men bare med kobbelet.

Ja, vi møtte til og med hunder, men det gikk fortsatt fint. Hadde en opplevelse av at hun var veldig trygg på meg. Dvs med unntak av da vi møtte den kastrerte kongepuddel hannen som bor i nærheten. Av en eller annen grunn blir Carmen helt vill når hun treffer ham. Lurer på om hun egentlig er redd ham, selv om han aldri har gjort henne noe. Bare lekte med henne da Carmen var valp.

På jordet trente jeg stopp i mørket. Hadde jo refleksvest og lys på henne, så det gikk fint å se hva hun gjorde.

21.11 Nok en runde med laser

Ja, vi dro til klinikken igjen i dag, og de var veldig fornøyd med utviklingen. Ikke noe mer snakk om hudtransplantasjon, altså - heldigvis.

Det lille området midt i den nye huden er det eneste av det opprinnelige såret som har fått skorpe Akkurat HVA som egentlig skjer med dette området har jeg i grunn ikke fått noe svar på. Er det i ferd med å bli direkte ”omdanna” til tredeputehud? Eller blir det først skorpe, som faller av, for så å eksponere ny hvit hud. Og så kommer tredeputehuden groende inn ”utenfra”?

Uansett er det ingen tvil om at det blir mer av den grå tredeputehuden fra dag til dag.

20.11 Jaktkurs på Dillingøy dag 2

I dag var det minst like mye tåke som i går. Det ble ganske stemningsfulle, men noe uklare bilder….

Første tema i dag var gjerde-hopping, og det å utnytte et gjerde som terrengskifte. På forhånd var det lagt ut dummier ved stolpene på andre siden av et tregjerde. Så ble det kasta en markering et stykke opp i bakken på andre siden, og hunden ble sendt på den. Det gjaldt å blåste stopp mens hunden var i svevet på vei over gjerdet, for så å blåse nærsøk. Andre gang hunden ble sendt ut skulle den hente markeringen.

I neste runde ble avstanden større og hovedtema var brutte forventninger. Som i første omgang ble det kastet en dummy opp i bakken på andre siden, hunden ble sendt og blåst i stopp. Så ble det kasta en dummy på hitsiden av gjerdet.

Så gjaldt det å lese hunden. Satt stoppen som spikra, og den til og med virka til å ha forventningen bakover, altså på den som lå oppi bakken, skulle en blåse innkalling, slik at hunden måtte hoppe tilbake over gjerdet og hente den som lå på hitsiden.

Hvis den tok noen skritt framover etter stoppen og/eller hadde et voldsomt fokus framover skulle en kommandere ut, slik at den måtte hente den lengst ut.

Etter lunsjen begav vi oss ut på tur langs veien; - målet var vannet. Oppgavene ble tildelt underveis. I første omgang la førerne igjen dummier midt på veien vi gikk på, og hundene ble sendt tilbake etter dem.

Deretter fikk hele gjengen med firbente beskjed om sitt og bli, og førerne kalte inn én og én. Stopp underveis, og sidedirigering på dummy.

Vi fortsatte langs veien, og det ble markeringer på et stort og tungt hogstfelt. Siden det gikk markeringer både på venstre og høyre side av hogstfeltet, og hundene skulle hente den venstre. ble det litt tid å vente, så hundene fikk trent minne.

Det ble understreka at stopp = stopp. Ikke å anbefale å blåse hunden direkte i nærsøk mens den er i fart. Mye bedre å blåse stopp, og vente til hunden er helt i ro med å blåse nærsøk.

Videre fant vi et område av skogsveien hvor veien hadde flere små ”bakketopper” bortover. Det ble lagt igjen en dummy til hver hund i veien og vi gikk et godt stykke unna. Så ble første hund sendt ut, og når den var på vei hjem, øverst på en av bakketoppene, så ble neste hund sendt ut osv. Det ble altså mange møtesituasjoner ut av dette.

Neste utsendingsøvelse var sånn at hunden fikk se at en la igjen en del dummier. På vei bort derfra ble det lagt igjen noen som hunden ikke så. Så gjaldt det å sende ut og stoppe på veien, for så å sidedirigere. Helt ut i neste runde.

Neste runde var på samme sted, men denne gangen skulle hunden helt ut først, og så stoppes halvveis etterpå.

Innimellom at hver hund løp på dirigeringsøvelsene, ble det kasta lange markeringer opp på en knaus. Da alle hundene var ferdige med sine dirigeringsøvelser, fikk de hente markeringene (som ble mer som et søk).

Øyvind minne oss på at det er viktig ikke å ha det så travelt, vente ut hunden i dirigeringssammenheng. Dette slik at hunden ikke spinner av gårde på hver minste lille bevegelse hos oss, men at den tåler at vi beveger oss litt. Dette kan en trene basic på i klokke-øvelsene. Hunden skal altså vente på kommandoen, og ikke bare gå på håndtegn.

En liten påminnelse i fm dette med å trene stopp med tennisball som belønning. Det gjelder å ikke fremelske atferd vi ikke vil ha! Hunden skal ikke få hente belønningsballen før vi gir den lov til det. Og det kan være lurt å trene en del ”bli” i fm kast også, så hunden ikke etter hvert tror at den skal hente alt som blir kasta.

Mot slutten av dagen fikk jammen hundene prøvd seg på litt vannapportering også - ikke verst det, i slutten av november… Noen av dem syntes nok det ble litt vel kaldt, men vi fikk nå inn alle som ble kasta i sivet og også de på åpent vann.

For å få opp varmen hos hundene ble det litt markeringstrening på et hogstfelt, her var flere hunder i arbeid på én gang, og både hunder og førere fikk litt utfordringer med å holde på fokus på sin egen oppgave.

Helt til slutt, i det dagslyset så godt som var forsvunnet, en halvtime etter solnedgang, ble det walk up på jordet. Kasteren var flink og kasta dummyen høyt i været, så den syntes mot himmelen, men selve nedslaget var jo ikke synlig pga mørket. Hundene var så flinke, så, de fant apporten sin alle sammen.

Carmen da? Ja, i dag valgte jeg å ta henne med meg hele veien rundt. Hun gikk enten fot i kobbel, fot løs eller lå i Jervehiet sitt der vi hadde stamplass til en hver tid. Og jeg må bare si at jeg er veldig imponert over den lille prinsessen. Ikke en lyd, og superkul ift at de andre hundene jobba med alle disse fristende oppgavene. Og vi fikk trent litt fot etter prinsippet ikke korrigere med hendene, bare med kobbelet. Så ut til at det funka bra.

Dagen og kurset ble avslutta med en prat rundt bålet, hvor Øyvind gjennomgikk de forskjellige ekvipasjene. Dessverre fikk jeg ikke med meg den gjennomgangen, siden jeg måtte hasta av gårde til møte i jaktkomiteen, som var blitt skjøvet fram en drøy time ift opprinnelig plan. Men, jeg har blitt fortalt at det var en bra gjennomgang.

For mitt vedkommende var det suverent å få være med på dette kurset, det er veldig lærerikt å gå som observatør. Og, som tidligere, ser jeg at det har en veldig beroligende effekt på hunden min at jeg ikke skal være kursdeltager, jeg slapper åpenbart av og utstråler det på en eller annen måte. Det er jo også en interessant observasjon å ta med seg i treningen.

Tusen takk til dyktige instruktør Øyvind og alle de hyggelige kursdeltagerne for en super helg!

19.11 Jaktkurs på Dillingøy dag 1

Det skulle vært jaktkurs i regi av avdeling Oslo, - på Dillingøy, med Øyvind Veel som instruktør. Kurset var for de som hadde fått 1. premie i AK, og evt åpning for lavere premiering hvis det var plass.

Jeg fikk bli med som observatør med Carmen, - hun er jo sykmeldt for tiden, så det passer best å være fri til å se på. Og, du verden, så lærerikt det var å være observatør!!

Vi begynte med å sitte rundt bålet og prate - om piping. Forebyggende for lydproblemer kan være at hunden KAN de grunnleggende tingene og vet plassen sin. Å gå fot er og blir veldig viktig. Kan hunden gå 100 % fot, så kan den ”alt” (et godt lederskap). Viktig å korrigere med kobbel, og ikke med hendene. Hendene våre skal KUN forbindes med noe positivt.

Det var 7 ekvipasjer på kurset, de fleste med 1AK, men også et par med lavere premiering i AK. 4 Flatter, 1 Golden og 2 Labradorer.

De begynte med å gå fot på linje. Så ble hundene satt igjen, førerne gikk fra og skulle kalle inn én og én hund. Dessuten skulle hunden stoppes på vei hjem. Både innkalling og stopp skulle kommanderes kun med håndsignal. Så skulle hunden få beskjed om å legge seg, før innkalling den siste biten. Brudd på forventninger, altså, dette med å legge seg på avstand istedenfor å komme hjem.

Deretter fikk én og én ekvipasje gå fot bort til enden av jordet mens Ø kasta dummier rundt hunden, Ekvipasjen snudde, og nok et par dummier ble kasta. Eieren fikk plukke opp dummyene, hunden skulle sitte og bli. Det ble kasta dummier til hver side, hunden ble kalt hjem, stoppa på veien og sendt til siden.

Hva hvis hunden var stopp-ulydig? Der ble vi anbefalt å gå ut til hunden, sette på kobbel og gå tilbake til der vi sendte hunden fra, altså starte øvelsen på nytt.

Så, en liten dirigeringsøvelse - uten apport. Hunden skulle rett og slett sendes ut mellom et tre og en stubbe, rundt stubben og hjem igjen. Det ble veldig tydelig HVOR vanskelig det hele kunne bli hvis ikke hunden gikk rett fram allerede fra start.

Deretter fikk deltagerne prøve seg på en jaktlig situasjon, gå med hagle og hunden fri ved fot, og skyte selv. Dette var nok spesielt spennende for de som aldri hadde holdt i en hagle før. Øyvind kasta dummy og føreren skulle følge dummyen med blikket OG hagla og skyte. Så gjaldt det å holde blikket strengt fokusert på nedslagsplassen til dummyen og handle hund ved bare å følge den i sideblikket. Hele tiden uten å slippe nedslagspunktet med blikket, altså.

Etter en lunsjpause rundt bålet var det tid for Walk up. Det ble snakk om hva slags signaler vi gav når vi sendte hund, - avhengig av om apporten lå nærme eller langt ut. At det er mulig å trene hunden til å løpe OVER en apport og langt ut vha en kommando som forteller hunden at den skal løpe langt.

Ekvipasjene fikk prøve seg på minne. Det gikk en markering til høyre og en til venstre. For hunden som skulle hente den siste, kunne det gå litt tid før den fikk sin tur, og dermed gjaldt det å huske nedslaget….


Carmen imponerte stort i dag.. Hun lå i Jervehiet sitt hele dagen, uansett hva som foregikk. Ja, jeg gikk fra henne i hvert fall en time, og var med på linja sammen med de andre. Carmen tok det altså helt med ro i sekken sin.

Også så flink hun var da den lille 10 uker gamle valpen til Øyvind kom byksende og landa oppi senga hennes. Hun bare flytta litt på seg. Ikke lagde hun noen ”sak” av at den kom drassende med et digert elgen, heller. Tydelig at lille Pils hadde en stor valpelisens hos Carmen, Carmen godtok virkelig hva som helst. Ble det for voldsomt prøvde hun å søke støtte hos meg, og ved en anledning kom det et knurr til valpen. Ellers viste hun en engels tålmodighet, rett og slett.

Dagen ble avslutta med litt refleksjon rundt bålet.

18.11 Stadig forbedring

Nok et bilde av tredeputen. Endelig har det altså blitt fart på tredeputehuden. Den gror inn langs kanten av den nye huden. I tillegg KAN det se ut som det lille såret som er igjen har fått en type skorpe som ”lover” at det er ny hud under der og ikke bare et vedvarende åpent sår.

17.11 Mer laser

Carmen og jeg var en ny runde på klinikken i dag og fortsatte med den forsøksvise laserbehandlingen.

Heldigvis var dyrlegen fornøyd i dag. Hun kommenterte at den nye huden hadde skiftet farge fra å være hvit og ”livløs” til å bli mer rosa og levende.

I tillegg kunne hun fortelle at de hadde gjort en vurdering på dette med hudtransplantasjon, og funnet ut at en evt kirurgisk behandling ikke skulle være med Carmens egen hud. De ville evt heller bruke en type preparat fra griseurinblære. Du verden!

Så nå truer jeg Carmen med at hun må ”skjerpe seg” og gro hud, hvis ikke kommer hun til å bli delvis gris!

For øvrig var hun riktig så flink på klinikken i dag også. Lå så stille og pent på bordet under behandlingen. Og når hun fikk komme ned på gulvet var hun veldig nysgjerrig på dyrepleieren og om hun hadde noen godbiter å gi bort.

En atskillig mer letta tobent etter dagens dyrlegebesøk enn etter forrige gang.

16.11 Barbent

Ja, SKJER det en bedring med såret til Carmen eller gjør det ikke…? Det øverste bildet er fra idag, det nederste fra igår. Vi var over i en ny fase i dag. Vekk med bandasjen. Inne går hun helt barbent. Jeg setter bare på potesokk når vi går ut.

Også fikk hun bli med på kontoret i dag, så jeg kunne smøre tredeputen med Propolis med jevne mellomrom.

Ingen trening med Carmen i dag, altså. Bare en fredelig kveld med Harry Potter foran peisen….

15.11 Dårlige pote-nyheter

Såret til Carmen har liksom stoppet opp i groingen de siste dagene. Ikke krympet noe mer. Dessuten antydning til gnagsår på noe av den nye huden.

Etter en liten treningsøkt på jordet (med blant annet fine stopper!) tok jeg en tur til klinikken på kontroll i dag. Og dessverre var det dårlige nyheter. Dyrlegen var IKKE fornøyd med at tredeputehuden i så liten grad har fornyet seg. Det er jo bare langs kanten den har vokst fram. Og den manglende krympingen jeg har observert, altså at det åpne såret ikke har trukket seg noe mer sammen de siste dagene, - ja, det skyldes nok at den nye huden rett og slett er for svak til å holde seg hel og fin. Den tåler ikke samme slitasjen som den ville ha gjort om tredeputehuden hadde kommet tilbake. Også er den antagelig aller svakest på midten, der den siste resten av såret er.

Og gnagsårtendensen bekrefter jo at den rosa huden ikke er så sterk.

Sukk! De snakka om muligheter for å transplantere hud, for å få i gang groingen. Meningen er å ta en beslutning på dette over helgen. Men, først skal vi prøve litt alternativ behandling. De brukte laser, som skal ”booste” hudcellene til å være aktive. Og vi skal tilbake til laserbehandling på nytt om et par dager.

Mens vi venter på mandagen skal jeg i mindre grad bruke bandasjering. Se om huden kan reagere positivt på mer luft og litt mer naturlig trykk. Samtidig skal jeg være forsiktig med å anstrenge henne. Det siste betyr at den lille oasen med trening vi har hatt noen dager er forbi. Nå er det tilbake til zombi-tilværelsen foran peisen for Carmen.

Jeg er skikkelig bekymra for dette. Er jo alltid bekymra når det er noe med hunden min. Synes det er helt fryktelig ikke å vite hvordan i all verden det skal gå med poten hennes. Hun er jo helt avhengig av å ha godt fungerende ben og poter både som selskapshund og som jakthund….

14.11 Tåkete fellestrening

Det var min tur til å ha treningsansvar i dag. På forhånd hadde jeg drevet litt rekognosering rundt her på Ås for å finne den beste opplyste plassen uten folk/biler. Og fant faktisk et veldig fint sted å trene, med både litt høydeforskjeller, gress og skogkanter; - og ikke minst med mye lys.

Dermed møttes vi altså til jaktlydighetstrening. Riktignok var det tjukk tåke, så belysningen til tross var det temmelig dårlig sikt.

Vi begynte med å gå fot på linje, med noen vendinger, sitt og bli, og kasta uten at hundene fikk hente. Så stilte vi oss på linje, den som stod på den ene ytterkanten kasta en dummy opp på en gressbakke. Så kasta vi alle hver vår dummy rett framfor oss, slik at det ble en slags allé med ekvipasjer på den ene siden og dummyer på den andre. Den som hadde kasta dummyen på ytterkanten skulle så gå fot gjennom ”alleen”.

Videre trente vi på utsending og det at hunden skal snu seg riktig vei. Og også at hunden skal skille på side - og utdirigering. Små, enkle øvelser, kanskje, men absolutt noe det var greit for hundene å få terpet på.

Carmen fikk altså være med på alt i dag, - jeg tok sjansen på det.

13.11 Endelig jorde!

Optimistisk etter gårsdagens erfaring med hva poten tåler, gav Carmen og jeg oss ut på ”nærjordet” vårt i dag. Enkle temaer for dagen var fot og stopp. Jeg er ikke fornøyd med stoppen hennes, og det må vi rett og slett ha som prosjekt gjennom vinteren.

Fot på vei til jordet, ilagt mange stopp ”ved fot”. Så fikk hun løpe løs og vi trente stopp med belønning i form av pølse. Deretter gikk jeg ut og lata som jeg la ut noe. Sa ”fri” til henne og mer stopptrening. Neste steg var å sende henne ut mot en imagenær dummy (jeg plukka den opp igjen etter å ha kasta den, for å forsikre meg om at hun ikke fikk belønning for ulydighet). Så la jeg ut en ”på ordentlig. Stopp på vei ut, belønning, og så videre ut.

Utfordringer på jordet i dag var for det første at frøkna gjerne ville spise ferskt gress (disse vekstene er vel forvirra av den milde høsten, så det er faktisk noen nye gress-strå innimellom stubben). Den andre utfordringen var at prinsessen helst ikke vil sitte på den ekle kornstubben.

Vel, den tobente insisterte på 0 gress-spising, og sitt=sitt, kornstubb eller ikke.

Vi gav oss etter ganske kort tid, skal jo ikke overdrive belastningen på poten, heller!

12.11 WT

Så var dagen kommet for avslutningen av jaktcupen og avdeling Østfolds Working test. Jeg hadde jo håpa på at såret til Carmen skulle lukke seg helt til denne dagen, men det var altså fortsatt et ertstort sår igjen. Hun ble behørig bandasjer og jeg håpet det beste.

Carmen og jeg starta i Åpen klasse i dag.

Hovedinntrykket var en prinsesse som var sprudlende glad over endelig å få apportere. Hun var 100% tyst, stadig og konsentrert. Også hadde hun noen æresrunder som gjorde at det ble litt trekk i poengene. Det skulle jo noe til å slå fjorårets sum på 91 poeng. Men, det ble faktisk 80 poeng i dag og sjette plass. Vinneren fikk 87, så det var altså veldig jevnt i toppen.

Siden jeg valgte å gå ned en klasse (ift deltagelsen vår i cupen), telte ikke dagens resultater til cupen, så poengsummer der på 36 poeng forbigår jeg i stillhet!

Men, det var altså Working testen det handla om i dag. Vi begynte på post 1 med en blind dirigering på 30 meter. Jeg måtte stoppe henne et par ganger og vi endte på 15 poeng med Charlotte som dommer.

Post 2 var en dobbeltmarkering. Carmen markerte helt suverent på den første og flytta fokus med at jeg flytta litt på meg, og markerte også nummer to perfekt. Her var det ikke mye å trekke, sa dommer Alf Roger, og det ble det 19 poeng.

Post 3 var en dobbeltmarkering på linje. Den nærmeste ble kasta sist. Den første forsvant for øvrig over en skråning. Carmen markerte også her suverent på den nærmeste. Da hun skulle ut på den lengst ut, hjalp jeg henne med et ekstra ”gå” på vei ut. Hun tok en liten runde på kanten av skråningen, men jeg hadde is i magen og lot henne lete selv. Dette berømma dommer Anna meg for. Carmen hadde en liten æresunde på vei hjem, i retning dommeren, og det ble 15 poeng.

Post 4 var dagens vanskeligste. Og det som var vanskelig var fotgåingen. Det var nemlig veldig ulendt. Først skulle jeg gå fot med Carmen til et merka sted inni skogen. Raka vegen var opp en bratt kneik og gjennom noe buskas. Jeg valgte å gå så rett fram som jeg klarte, for jeg regna med at det da ble lettere for henne å løpe rett ut. Som tenkt, så gjort, men det var som sagt vanskelig å gå, og det var dårlig fotgåing på Carmen. Etter å ha lagt ut dummyen gikk vi tilbake, over veien, og det ble kasta en markering ut på jordet. Så skulle dirigeringen inn først, og deretter markeringen. Hun huska begge godt, men hadde også her æresrunder, og vi fikk 15 poeng av dommer Anders.

Siste og femte post var hos dommer Jens. Carmen skulle sitt og bli mens jeg gikk ut og la ut en dummy. Mens jeg var på vei tilbake til Carmen gikk det en markering 90 grader til siden for henne. Så skulle hun hente markeringen først, og deretter dirigeringen. Dirigeringen gikk veldig bra. På markeringen lette hun litt, og vi fikk 16 poeng.

Alt i alt er jeg veldig fornøyd. Tross alt har hun vært sykemeldt i nesten 5 uker, og har trent nærmest ingen ting. Ikke så rart hun var litt spretten og ekstra apporteringsglad i dag. Synes hun markerte veldig bra. Og hun huska godt. Så kunne foten vært bedre. Og avleveringen kunne vært mer direkte.

Vel hjemme var jeg spent på hvordan det hadde gått med såret hennes. Det så heldigvis bra ut! Ellers var det godt å observere at Carmen krølla seg sammen i biabedden og så mer fornøyd ut enn på lenge. Det var en annen måte å slappe av på enn det hun gjør når hun bare er vanlig rolig og grei inne. Nå var hun rett og slett ordentlig sliten. Det er sånn det skal være, denne sykemeldingen er jo bare en unntakstilstand.

Håper virkelig potehuden blir fort bedre, så vi kan komme ordentlig i gang med trening igjen!