Ingen hemmelighet at jeg ikke liker vinter. Og når den dukker opp
med masse snø allerede i oktober, kjennes det helt feil.
Clara sørger for å bidra med sitt egen innslag av hodebry om dagen.
Det har jo gått SÅ bra med apporteringstreningen i flere uker. Men, plutselig er
hun full av spillopper og hovedsakelig opptatt av å rase rundt og leke med
dummyen, bære den i «håndveskegrep» og kaste den rundt omkring.
Joda, veldig frustrerende. Samtidig er det litt sånn livet med
unghund er. Så, det er ikke annet å gjøre enn å la henne få tid til å bli
voksen. Og flytte treningen tilbake til hagen, med enkle avleveringsøvelser,
masse skryt for å gjøre riktig, og avbryte feil atferd.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar